TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Den kvenske gården Tørrfoss i Nordreisa kommune er i dag i Nord-<strong>Troms</strong> museums eie. Til gården tilhører det røykbadstu, fjøs og en rekke buer. Foto Marit Chruickshank<br />
For øvrig finnes innslag av samisk og kvensk byggemåte.<br />
Den kvenske i hovedsak i Nord-<strong>Troms</strong>, mens spor etter<br />
samisk byggeskikk finnes i mange bygder i fylket. Flere<br />
av de samiske og kvenske gårdene er særegne med sine<br />
mange spesialiserte småhus. I Kåfjord finnes et stedseget<br />
trekk ved at mange hus er bygd i or.<br />
<strong>Troms</strong>, sammen med nordre Nordland, har noe av det<br />
mest særegne i norsk byggeskikk. Det vi kaller skjeltersjå<br />
eller stavbygg har i vårt område kontinuitet tilbake til<br />
middelalder. Fembøringsnaustet på Stangnes i Tranøy<br />
kommune er bygd i skjelterteknikk, det samme gjelder<br />
flere av byggene som i dag står i Folkeparken i <strong>Troms</strong>ø.<br />
Tekking med never og bord er et annet spesielt<br />
bygningselement det finnes en del av i <strong>Troms</strong> og på<br />
Varangerhalvøya. Ellers i landet finnes denne tekkemåten<br />
kun sporadisk, det er derfor viktig å sikre denne<br />
kunnskapen for ettertida.<br />
Kopi av en skjeltersjå fra 1713 som har stått i Sjåvik i Malangen, Kopien er bygd av<br />
Roald Renmælmo, Trond Oalann og Siv Holmin. Foto: Roald Renmælmo<br />
Dagens bosetting<br />
I de senere årene har det skjedd store endringer i<br />
bosettingsmønster og bruken av bygninger både på<br />
innlandet og kysten. Dette skyldes blant annet endringer<br />
i infrastruktur og økonomi. Utbygging av veier og havner<br />
har ført til en mer sentralisert bosetning. Endringer<br />
30