RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

More documents

Recommendations

Info

30 UKE: 03.2010 Professor mener at fremtiden for aluminiumsproduksjon på Karmøy er svært usikker. Greit å bli kvitt aluminiums-industrien Aluminiumsproduksjonen kan forsvinne for godt, og mange frykter for industriens framtid i Norge. – Det er helt greit at aluminiumsindustrien flytter ut av Norge, sier NHHprofessor Lars Mathiesen til forskning.no I fjor gikk Hydro Aluminium Karmøy mot sitt første underskudd på 20 år. Prisen på aluminium ligger svært lavt. Det har ført til at Hydro Aluminium Sunndal har stengt deler av produksjonen. Professor Lars Mathiesen ved NHH regner med at aktiviteten ved for eksempel Hydro Aluminium på Karmøy vil trappes ned og forsvinne ut. Billige kraft Mange av de tunge industriselskapene er avhengige av subsidierte statlige kraftkontrakter. – Hydro skyver moderniseringen på Karmøy lengre og lengre fram i tid. De forsøker å få billige kraftkontrakter, og så lenge de ikke får det, investerer Siddis Radio FM 100,5 de ikke. – Det tyder bare på en ting. De har ikke selv tro på at det er lønnsomt. Hadde de trodd det, ville de ha investert i ny teknologi på Karmøy for lengst, mener Mathiesen. Smelteindustrien på vei ut – Det tar litt tid, men det er greit at den forsvinner. Se på Odda, Ålvik og andre lokalsamfunn med ensidig næringsstruktur. De tilbyr ikke varierte jobber. Ytterst få jenter vil jobbe i denne industrien, og når verkene stadig trapper ned og førtidspensjonerer, skapes det heller ikke mange nye arbeidsplasser. Ungdommen reiser fra stedet, og når de først har reist til Oslo eller Bergen, så kommer få tilbake. Det gir dårlig grunnlag for bærekraftige bygdemiljøer, og det har vi sagt hele tiden, forklarer professoren. Industrien hylte I 1976 startet NHH-forskerne Terje Hansen, Lars Mathiesen og Trond Bjørndal tiårets store industridebatt. Et oppslag i Bergens Tidende med tittelen «Norsk aluminium bringer milliontap» førte til stor oppstandelse. Det mange reagerte sterkt på, var teksten på avisens forside: «Hver arbeidsplass ved Årdal og Sunndal Verk subsidiert med 75 000 kroner i fjor – samfunnsøkonomisk tap på 270 millioner kroner». – Det ble en voldsom debatt, og industrien hylte og mente dette var feil. Klubben i Årdal skrev for eksempel i et leserbrev at de ville ha seg frabedt å bli kategorisert sammen med bønder og fiskere som fikk årlige subsidier over statsbudsjettet. De mente at påstanden om at smelteindustrien var subsidiert var feil, fordi gunstige kraftkontrakter er ikke subsidier, forteller Mathiesen. Historiske og det fremtidsrettede I 1976 påpekte de tre forskerne at en ved investeringer i nye anlegg måtte gjøre kalkyler basert på framtidige kraftpriser. Forskerne kom til at moderniseringene ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme. – Vi ble kritisert for at vi ikke hadde alternative sysselsettingsmuligheter, men vi anså ikke det for å være vår oppgave. Men vi framsatte et interessant forslag. Alternativ bruk av kraften – Som et alternativ til å måtte bruke opp kraften på ulønnsom smelting i henhold til de langsiktige kontraktene, burde myndighetene tillate at bedriftene solgte kraften tilbake til nettet. Til høyere priser enn det salg av smelteprodukter kunne innbringe. Deler av denne inntekten skulle da gå inn i et næringsfond til etablering av alternative arbeidsplasser på disse stedene. Smelteverksindustrien ble i flere tiår sett på som lokomotivet i norsk økonomi, og ingen hadde stilt spørsmål ved denne sannheten, mener Mathiesen. På trynet mener tillitsvalgt – Problemstillingen i dag er den samme som rundt 1980. Bedriften innser at modernisering ikke er regningssvarende uten tilskudd og presser sentrale myndigheter via alle kanaler, mener Lars Mathiesen. Bjørn Nedreaas, hovedtillitsvalgt ved Hydro Aluminium Karmøy, har et helt annet syn på saken enn NHH-professoren.Med et nytt anlegg vil Hydro på Karmøy kunne produsere den reneste aluminiumen i verden, og det vil kunne fange opp co2, mener Nedreaas. – Det er helt på trynet ikke å ta i bruk den nye teknologien i Norge. Verden etterspør aluminium og det kommer til å bli produsert i framtiden. Spørsmålet er med hvilken teknologi og med hvilken kraft, sier han. Bekymret for fremtiden Nedreaas er bekymret for framtiden. Ikke først og fremst for Karmøy, men for industrien i Norge. Hvis politikerne ikke ser at industrinedleggelsen som skjer, får dramatiske følger for framtiden, så er det håpløst, mener han. – Vi kan risikere å stå uten industri om 10-12 år. Jeg blir særlig bekymret når jeg ser det som skjer på Sør-Al på Husnes og i Sunndal. Hvis vi ikke får på plass rammebetingelser er det første steg på veien mot industridøden, sier Nedreaas. Ønsker subsidier fra staten – Hvorfor bygger ikke Hydro et slikt verk? spør Mathiesen retorisk. Ingen vil nekte Hydro å gjøre det, men Hydro finner det ikke regningssvarende. De vil ha subsidier fra staten via billig kraft. De kaller det kraft til konkurransedyktige priser, og garanti for fritak for CO2- avgifter. Eventuelt gratis kvoter fordi produsenter i U-land har slike fritak. – Med subsidier på kraft og fritak for utslippskostnader, vil de få så store kostnadsbesparelser at et nytt, moderne verk kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Intet nytt siste 30 år Situasjonen har altså ikke endret seg mer på tretti år, ifølge Mathiesen. Den gang var det få som hadde motforestillinger mot fortsatt favorisering av lokomotivene. I dag er det nok flere som vil bort fra dette regimet. Men bedriftene og deres foreninger fortsetter utpressings-spillet. Den alt mangeårige kampen innenfor Arbeiderpartiet for å reetablere et industrikraftregime illustrerer dette poenget, avslutter Mathiesen. Tekst: Svein Kåre Edland Foto: Colourbox Kilde: Forskning.no
UKE: 03.2010 31 SALG Salget fortsetter for fullt, barne- og ungdomsklær fra 0-14 år 50% Troll regntøy Regndress m/fast ullfor 2-delt regnsett, sydvest Vanter m/fast ullfor 30% Troll ullklær Ulltrøyer, stilongs, body, sokker, vanter, luer Utplukket i størrelser 30% Troll parkdress 3 - i - 1 Spar penger og miljø! Vanter/luer Vi har de fleste størrelse på lager 50% Twins yttertøy Mørkeblå dufflecoat Grå og rosa kåper Rød ulljakke/kåpe 50% Laban sesongvarer fra kolleksjonen Laban, Labolina, Tummen og Lille Anna. Str. 0 - 116 40% Twins klær Norsk design fra str 68 - 12 år 30% alle klær fra PEAK Skijakker/bukser farge: hvit, rosa eller sort, Softjakker (vann/vindtett) farge; blå eller ceriss luer, pannebånd, fleecjakke, microfleec genser/bukse, collage bukser/jakker 30% Retour & Levi`s Alle topper, bluser, skjorter og t-shirts TWINS Kr. 100,- stort restebord div. rester av sesongvarer Body, kjoler, bukser, tøfler, luer . . . PeakPerformance Retour LEVI`S Barne- og ungdomsklær 0-14 år Arkaden, inng. v/Steam kaffebar. Tlf. 51 20 05 01. Facebook: Zebastian/Laban og Labolina
Page 1 and 2: Anne Harila avd. Sandnes ÅRGANG 6
Page 3 and 4: Salg på UKE: 03.2010 en smart dans
Page 5 and 6: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 5 Arkit
Page 7 and 8: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 7 Salgs
Page 9 and 10: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 9 Alice
Page 11 and 12: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 11 Mang
Page 13 and 14: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 13 Lura
Page 15 and 16: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 15 Ny p
Page 17 and 18: UKE: 03.2010 Ifølge forskere må d
Page 19 and 20: UKE: 03.2010 19 Facebook mot fyllek
Page 21 and 22: UKE: 03.2010 21 Tale er sølv, taus
Page 23 and 24: UKE: 03.2010 23 NEDBRENTE HENTEPRIS
Page 25 and 26: UKE: 03.2010 25 NEDFRYSTE HENTEPRIS
Page 27 and 28: UKE: 03.2010 27 Åpningssalg hos Ko
Page 29: UKE: 03.2010 29 Kvalitetsvarer til
Page 33 and 34: UKE: 03.2010 33 SPØR OSS OM PRIS P
Page 35 and 36: UKE: 03.2010 35 Det er umulig å fa
Page 37 and 38: UKE: 03.2010 37 Mange nyansatte opp
Page 39 and 40: UKE: 03.2010 39 godkjennes av et Bu
Page 41 and 42: UKE: 03.2010 41
Page 43 and 44: Hjernetrim for de små BAK DØRA Hv
Page 45 and 46: TIL TORGS 45 Til Salgs TIL SALGS Mo
Page 47 and 48: UKE: 03.2010 47 07.15 Disneytimen(t

RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?