Røykevaksine - Lokalavisen
Røykevaksine - Lokalavisen
Røykevaksine - Lokalavisen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
UKE: 03.2010<br />
39<br />
godkjennes av et Bundesrat,<br />
som fungerte som et overhus.<br />
Her var den prøyssiske innflytelsen<br />
såpass stor at mange<br />
lovforslag kunne blokkeres.<br />
Den første krigen<br />
Første verdenskrig førte til sult<br />
i Berlin. Vinteren 1916/1917 var<br />
150.000 mennesker avhengige<br />
av matforsyninger, og det brøt ut<br />
flere streiker. Etter at krigen var<br />
over abdiserte den reaksjonære<br />
og anti-demokratiske keiser<br />
Vilhelm II. Sosialdemokraten<br />
Philipp Scheidemann og kommunisten<br />
Karl Liebknecht<br />
proklamerte begge en tysk<br />
republikk. De neste månedene<br />
ble Berlin en kamparena for de<br />
stridende politiske grupperingene.<br />
Weimar-republikken<br />
Tysklands nederlag i første verdenskrig<br />
hadde sendt landet ut i<br />
kaos. Utstrakt matmangel, store<br />
sosiale forskjeller, impulser fra<br />
den russiske revolusjonen og de<br />
store tapene i krigen gjorde at<br />
det var en reell fare for revolusjon<br />
etter russisk mønster også i<br />
Tyskland.<br />
Den 23. november 1918 gjorde<br />
soldatene i Berlin opprør. Opprøret<br />
ble brutalt slått ned.<br />
Dette førte til en splittelse på<br />
venstresiden, og kommunistene<br />
løsrev seg fra det sosialdemokratiske<br />
SPD og dannet sitt<br />
eget parti, KPD. Flere forsøk<br />
fra kommunistene på å skape<br />
en arbeiderstat ble slått ned<br />
av de sterkt høyreorienterte<br />
Frikorpsene. Kommunistlederne<br />
Rosa Luxemburg og Liebknecht<br />
ble drept av et frikorps den 15.<br />
januar 1919. Den 19. januar ble<br />
det avholdt valg i Tyskland.<br />
Ettersom både den ekstreme<br />
venstresiden og den ekstreme<br />
høyresiden var dårlig organisert,<br />
vant moderate krefter valget. På<br />
grunn av urolighetene i Berlin<br />
dro den nyvalgte nasjonalforsamlingen<br />
til Weimar, der en ny<br />
grunnlov, Weimarforfatningen,<br />
ble utformet. Denne grunnloven<br />
var i samtiden sett på som svært<br />
liberal og progressiv.<br />
Etter 1. verdenskrig<br />
Den økonomiske situasjonen<br />
var vanskelig, ettersom Tyskland<br />
måtte betale store summer<br />
i krigserstatning etter<br />
Versaillestraktaten. Regjeringen<br />
reagerte med å trykke opp så<br />
mye pengesedler at inflasjonen<br />
kom ut av kontroll. På det verste<br />
var en amerikansk dollar verdt<br />
rundt 4,2 trillioner mark. Fra<br />
1924 bedret situasjonen seg på<br />
grunn av nye forordninger fra<br />
de allierte maktene, amerikansk<br />
hjelp og en bedret økonomisk<br />
politikk. Berlins «gullalder»<br />
kunne begynne. Den ble kontinentets<br />
største industriby. Personligheter<br />
som Walter Gropius,<br />
Albert Einstein og Berthold Brecht<br />
gjorde byen til et kulturelt<br />
og intellektuelt senter i Europa.<br />
Byen kunne friste med forretninger<br />
på linje med London og<br />
et pulserende natteliv på linje<br />
med Paris, med utallige kaféer,<br />
nattklubber og teatre.<br />
Det tredje riket<br />
Berlin var aldri noe senter<br />
for den nasjonalsosialistiske<br />
bevegelsen i Tyskland, som<br />
hovedsakelig hadde sine røtter<br />
i Bayern og Østerrike. Som hovedstad<br />
for Weimar-republikken<br />
og en utpreget rød og liberal<br />
by sto Berlin for det meste av<br />
det nazistene ville nedkjempe,<br />
men byen fortsatte likevel å<br />
være hovedstad under det<br />
såkalte «tredje riket». Den 27.<br />
februar 1933 ble Riksdagsbygningen<br />
stukket i brann. Dette ga<br />
nazistene muligheten til å sette<br />
til side grunnloven, og åpne for<br />
forfølgelse og arrestasjon av<br />
nazipartiets motstandere. Massearrestasjonene<br />
som fulgte var<br />
begynnelsen på de dramatiske<br />
begivenhetene som i løpet av<br />
en knapp måned førte til at rikskansler<br />
Hitler kunne etablere<br />
seg som diktator.<br />
Jødene<br />
I 1933 bodde rundt 170.000<br />
jøder i Berlin. Dette utgjorde en<br />
tredjedel av hele den jødiske befolkningen<br />
i Tyskland, og 4 % av<br />
Berlins innbyggere. En tredjedel<br />
av disse var fattige innvandrere<br />
fra Østeuropa, som hovedsakelig<br />
bodde i området nær Alexanderplatz<br />
kalt Scheunenviertel.<br />
Rundt 1939 bodde fremdeles<br />
75.000 jøder i Berlin. 50.000 av<br />
dem ble deportert til konsentrasjonsleirer,<br />
hvor de fleste ble myrdet.<br />
Over 1200 jøder overlevde<br />
den nazistiske terroren i skjul i<br />
Berlin.<br />
Verdenshovedstaden<br />
I 1936 ble de olympiske sommerlekene<br />
holdt i Berlin, og<br />
dette ble brukt som et utstillingsvindu<br />
for Hitler og det<br />
nasjonalsosialistiske riket.<br />
I denne forbindelse ble forfølgelser<br />
av forskjellige grupper<br />
dempet eller lagt på is, og<br />
mange lot seg imponere av den<br />
tyske statens sosiale ordninger.<br />
Hitler ville gjøre Berlin om til<br />
Welthauptstadt Germania, en<br />
by ingen før hadde sett maken<br />
til, etter planer av i første rekke<br />
Albert Speer. Bare et fåtall av de<br />
enorme bygningene og monumentene<br />
ble påbegynt før alle<br />
ressurser måtte settes inn i det<br />
tyske krigsmaskineriet under 2.<br />
verdenskrig.<br />
Berlin under andre verdenskrig<br />
Den allierte bombingen av Berlin<br />
startet i 1943. Bombetoktene<br />
på tyske storbyer økte i omfang,<br />
og i 1944 var det ikke uvanlig at<br />
over 1000 4-maskiners bombefly<br />
deltok i toktene. Den 18. mars<br />
1945 alene deltok 1250 amerikanske<br />
fly i et angrep på Berlin.<br />
Den 16. april 1945 satte 2,5 millioner<br />
sovjetiske tropper i gang<br />
angrepet på Berlin. Hitler hadde<br />
bestemt seg for å bli i byen, samtidig<br />
som han erklærte at byen<br />
skulle holdes for enhver pris.<br />
Etter to ukers harde kamper<br />
hadde mesteparten av byen kommet<br />
på sovjetiske hender, og den<br />
30. april begikk Hitler selvmord<br />
i førerbunkeren. Ødeleggelsen<br />
på bygninger og infrastruktur<br />
Presidentens bolig er slott Bellevue<br />
var nær total i store deler av<br />
bykjernen, og alt i alt en femtedel<br />
av byens bygningsmasse<br />
lå i grus ved krigens slutt i mai<br />
1945.<br />
Check point Charlie står fremdeles<br />
igjen som et historisk minnemerke.<br />
Delingen av Berlin<br />
Etter krigen ble byen delt<br />
mellom de seirende maktene.<br />
Bonn ble provisorisk hovedstad<br />
i Vest-Tyskland. Vest-Berlin<br />
ble delt inn i britisk, fransk og<br />
amerikansk sektor, mens Sovjet<br />
okkuperte den østlige delen av<br />
byen, og gjorde den senere til<br />
hovedstad i DDR. Den vestlige<br />
delen ble sett på som en demokratisk<br />
utpost midt inne i det som<br />
ble Østblokken, og fikk derfor<br />
stor betydning under den kalde<br />
krigen.<br />
Berlinblokaden<br />
Den økende politiske forskjellen<br />
mellom de allierte og Sovjetunionen<br />
førte til at sovjeterne sperret<br />
av områdene rundt Vest-Berlin<br />
den 24. juni 1948. Forsøket på<br />
å presse ut vestmaktene varte<br />
til 11. mai 1949, og innbyggerne<br />
i Vest-Berlin fikk i mellomtiden<br />
fløyet inn forsyninger via<br />
«luftbroen til Berlin». Totalt ble<br />
2.250.000 tonn forsyninger<br />
levert til Berlin under blokaden,<br />
og på det meste landet et fly<br />
hvert minutt. Tilsammen ble det<br />
foretatt 277.804 flyvninger.<br />
Den lange Berlinmuren<br />
De første årene etter opprettelsen<br />
av staten DDR flyttet<br />
over tre millioner østtyskere til<br />
Vest-Tyskland, de fleste av dem<br />
via Berlin hvor det fremdeles<br />
var mulig å bevege seg fritt<br />
mellom de ulike delene av byen.<br />
For å stoppe det massive tapet<br />
av arbeidskraft, særlig blant<br />
de unge og utdannede, bygget<br />
det sovjetisk-innsatte regimet i<br />
1961 en 43 km. lang mur som<br />
delte byen i to. De østtyske<br />
myndighetene kalte muren en<br />
«anti-fascistisk forsvarsmur»,<br />
men for den vestlige verden ble<br />
den et symbol på «jernteppet»<br />
og delingen av Europa.<br />
Ich bin ein berliner<br />
Den 26. juni 1963, på 15-årsdagen<br />
for starten på luftbroen<br />
til Berlin, holdt USAs president<br />
John F. Kennedy sin berømte<br />
tale foran Vest-Berlins rådhus, til<br />
støtte for Berlins befolkning som<br />
opplevde en vanskelig tid etter<br />
delingen av byen. Presidentens<br />
berømte formulering «Ich bin<br />
ein Berliner» ble stående som et<br />
slagord for Berlin som symbol<br />
på frihet og demokrati.<br />
Checkpoint Charlie<br />
Berlinmuren ble et stadig mer<br />
effektivisert grensesystem som<br />
nærmest hermetiserte Vest-<br />
Berlin. Den ble voktet med<br />
minefelt, piggtråd, soldater og<br />
i en periode også med selvutløsende<br />
skudd. Grenseoverganger<br />
som Checkpoint Charlie<br />
mellom Mitte og Kreuzberg<br />
ble symboler i seg selv, og<br />
gjenstand for utallige scener i<br />
thrillere om den kalde krigen,<br />
på film og i litteraturen. Det var<br />
også ved Checkpoint Charlie at<br />
den dramatiske konfrontasjonen<br />
mellom sovjetiske og amerikanske<br />
stridsvogner fant sted<br />
den 27. oktober 1961, etter en<br />
tvist om hvorvidt diplomatisk<br />
personell fra vestmaktene kunne<br />
bevege seg fritt inn i Øst-Berlin.<br />
I ett døgn sto troppene mot<br />
hverandre med ordre om å skyte<br />
om det ble åpnet ild fra motparten,<br />
men konflikten løste seg<br />
til slutt på fredelig vis.<br />
Da muren falt<br />
Høsten 1989 måtte de østlige<br />
regimene som omtalte seg<br />
som kommunistiske gi tapt for<br />
presset fra befolkningen, etter<br />
omfattende demonstrasjoner<br />
bl.a. i Berlin og Leipzig. Berlinmuren<br />
falt natten til fredag<br />
10. november 1989 etter en<br />
pressekonferanse holdt av<br />
politbyråmedlemmet Günter<br />
Schabowski, der han informerte<br />
om nye reiseforordninger for østtyske<br />
borgere gjennom muren.<br />
Det nye reglementet var på det<br />
tidspunktet ennå ikke vedtatt av<br />
DDRs nasjonalforsamling.<br />
Dagens Berlin<br />
Fra 1990 har det foregått en<br />
omfattende byggeaktivitet og<br />
rekonstruksjon av byen slik<br />
den var før krigen. Berlin ble<br />
hovedstad i et gjenforent Tyskland<br />
i juni 1991. Ministeriene og<br />
statsbyråkratiet flyttet fra Bonn<br />
til Berlin i 1999, og byen fremstår<br />
igjen som et av Europas<br />
viktigste politiske og kulturelle<br />
sentre.<br />
Tekst: Svein Kåre Edland<br />
Foto: Colourbox<br />
Kilde: Wikipedia<br />
Kan du tenke deg ny bolig<br />
med 90% husbankfinansiering?<br />
Tlf: 930 14 848 eller 982 81 77 • www.skadbergbakken.no
Change language