RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

More documents

Recommendations

Info

34 UKE: 03.2010 Helsepersonell er svært opptatt av at også godt voksne skal trene regelmessig Gamle skal også svette Det synes å være en oppfatning at når du blir eldre så skal du ikke trene. Men tror du gamle damer helst bør sitte til pynt, tar du grundig feil. - Gamle mennesker skal også bli svette. Hvis de bare sitter til pynt, råtner de på rot, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo. Grunnen til dette er at kroppen er ferskvare og den forfaller hvis den ikke brukes. Det man tilskriver alderdommen, skyldes ifølge henne, ofte manglende bruk av kroppen. Derfor er det veldig viktig at eldre mennesker bruker kroppen aktivt og trener regelmessig. Gamle fordommer - Den velkjente frykten for at eldre skal slite seg ut, er basert på foreldet kunnskap som ikke har hold i virkeligheten, sier Bergland, som forsker på eldres aktivitet og helse. Dessuten har det hersket en misforståelse om at eldre mennesker lett får skader av å trene. - Men vi har bevist og erfart gjentatte ganger både nasjonalt og internasjonalt at bivirkningene av å trene i forhold til bivirkningene av medisiner, er mye, mye mindre. Ifølge professoren er det bare helt spesielle grupper som må ha legens vurdering om det er tilrådelig å trene. Men det er unntaket og ikke regelen, sier hun. Styrketrening er topp Målet med treningen er ikke å skape en flokk med eldre toppidrettsutøvere, men å holde eldre mennesker over funksjonshemmingsterskelen. - Det å holde seg over denne terskelen er uhyre viktig. For mobilitet viser seg å være en grunnleggende faktor for at eldre skal ha god livskvalitet, sier Bergland. - Mange hevder at man bør inn med vekter og treningsutstyr på sykehjem og bort med kniplinger og vevestoler. Jeg vil samtidig hevde at mennesket er allsidig og man trenger en variert aktivitet for å være fornøyd, sier hun. - Å bli forflyttet i rullestol stimulerer ikke kroppens lyststoffer på samme måte som det å gå selv. Humør og hjernehelse påvirkes av å kunne bevege seg rundt på egenhånd. Det er helt klart at trening gir ikke bare en fysisk effekt, men også psykisk og sosial effekt. Tren slik unge gjør Bergland er opptatt av at treningsprinsipper som gjelder for yngre mennesker, også gjelder for de eldre. - Ønsker du å trene balanse eller styrke, bruk de prinsippene som gjelder for disse treningsformene, sier hun. Skal du forbedre utholdenheten, må du trene etter utholdenhetsprinsipper. Alle vil merke en positiv effekt av treningen. Men det er de som har lettest for å sitte til pynt, som oftest har best effekt. - De har mulighet til å forbedre kapasiteten sin over 100 prosent, fordi de har så mye å hente, sier Bergland og påpeker at det går fint an å trene seg yngre i form av å senke den fysiologiske og psykiske alderen. - Aldring oppleves på en annen måte når du trener. Stål i beina Styrketrening kan være en fin treningsform å begynne med, og dette er en viktig og effektiv type trening. - Hvis eldre mennesker har så dårlig balanse at de ikke kan reise seg fra stolen eller ikke kan gå, er styrketrening veldig viktig som primærtiltak. Men da er det også viktig å utfordre grensene sine. Det å ikke bli for forsiktig, men å være utforskende, gjelder også i treningssammenheng for eldre mennesker. Slutter du å gjøre ting, skal du vite at da betyr det oftest at du gjør det for siste gang. Holder du for eksempel opp med å sykle eller gå opp bakker, er det veldig liten sjanse for at du noensinne kommer til å gjøre det igjen, sier Bergland. Motivasjon er viktig Ifølge professoren har helsearbeidere et stort ansvar for å motivere de eldre til å trene. Motivasjonsarbeidet er meget viktig. Helsesektoren må ta de eldres perspektiv og gjøre kunnskapen som finnes om trening tilgjengelig. Og når eldre mennesker først begynner å trene, går det gjerne seks måneder før de får etablert gode vanemønstre. I denne tiden er det viktig med et støtteapparat som følger opp treningen til disse menneskene. Det gjelder å få de eldre til å oppleve treningen som meningsfull. Aller helst bør de forstå at de ikke bare trener for helsens skyld, men at treningen i tillegg kan ha stor betydning for dem som personer. Tekst: Svein Kåre Edland Foto: Colourbox Salget starter 6. jan. ÷30-50% Velkommen innom Hospitalgt.6, Stavanger -tlf. 51 89 44 14 Åpent:9-18 Torsdag9-19 9-19• •Fredag9-17 9-17• •Lørdag10-16 Vil du lære italiensk? Vi har kurs på alle nivåer i Stavanger og i Sandnes Les mer om vårt kurstilbud her: www.allora.no/kurs Har du ikke tid til kurs? Vi gir deg fjernundervisning med personlig språktrening. Kan du italiensk fra før? Les vår nettavis, last ned gratis podcast og prøv våre lydbøker! Mer informasjon: www.allora.no - post@allora.no
UKE: 03.2010 35 Det er umulig å fastslå hvor mye smerte mennesker tåler. Men forskning viser at kvinner opplever kronisk smerte oftere enn menn gjør. - Det er flere kvinner enn menn som plages av kroniske smerter, sier professor Tone Rustøen ved Høgskolen i Oslo. Flere studier om kjønnsforskjeller og smerte Professor Tone Rustøen mener at kvinner har en lavere smerteterskel enn menn. Kvinner får oftere vondt antyder at kvinner har både hyppigere forekomst og får sterkere intensitet på smerten enn menn. Og skal vi tro professoren, kan både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer forklare forskjellene mellom kjønnene når det gjelder smerte. Kan skyldes yrkesvalg Smerteforskjellene er størst når det gjelder sykdommer i muskler og skjelettet. - Yrkesvalg kan spille inn. Eksempelvis har noen kvinner en fysisk belastende jobb som kan være direkte årsak til at de har mer smerter i muskler og skjelett enn menn, sier Rustøen, som bruker mye av tiden sin til å forske på smerte. Det er også påvist at kvinner med svak sosioøkonomisk situasjon har høyere risiko både for vanlig smerte og for alvorlig smerte som gir uførhet. - Likevel er det interessant at kvinner med kroniske smerter ser ut til å ha bedre livskvalitet enn menn med kroniske smerter, sier Rustøen. Hva er smerte? Menn og kvinner har ulike sosiale roller og forventninger til seg selv knyttet til kjønn, og ifølge professoren, kan det være en del av forklaringen på kjønnsforskjeller i smerteerfaring. - Det faktum at menn og kvinner har forskjellig erfaring med smerte i løpet av livet, kan gjøre at de tolker smerte forskjellig, sier hun. Kvinner må forholde seg til smerter som en normaltilstand gjennom menstruasjon, svangerskap og fødsel, mens det mannlige kjønnet forholder seg mer til smerte forårsaket av skader og ulykker. Og dette kan påvirke hvordan smerte oppleves og formidles. Flaut med smerte? Dessuten kan noe av forskjellen ligge i det at menn og kvinner generelt har ulik terskel for å gå til lege. Kvinner rapporterer hyppigere enn menn om sykdommer og symptomer på sykdommer. - Det kan hende at kvinner lettere søker støtte enn det menn gjør, og derfor oppsøker helsevesenet oftere, sier professoren. Dessuten kan det hende at menn er mer flaue over å ha smerter og kanskje derfor minimaliserer smertene. Kanskje de ikke oppsøker hjelp før smerten er veldig sterk og vanskeligere å behandle. Katastrofetenkning - Kvinner har et mer komplekst mønster når det gjelder å tilpasse seg smerte sier professor Tone Rustøen. Blant annet ved å bruke flere mestringsstrategier enn menn. I tillegg bruker kvinner den uheldige katastrofetenkningen mer. - Graden av katastrofetenkning kan forklare mye av forskjellene i daglig smerterapportering, sier smerteforskeren. Men den forklarer ikke de påviste forskjellene i smerteterskel og smertetoleranse. Lavere smerteterskel For tidligere forskning har vist at kvinner generelt har en lavere smerteterskel enn menn. Ikke nok med det, kvinner ser også ut til å ha lavere toleranse for smerter enn menn. - Men det er viktig å være klar over at selv om det er tydelige forskjeller på smerte mellom kjønnene, så er variasjonen innad i begge kjønn enda større, sier Rustøen. Tekst: Cathrine Paulsen Foto: Colourbox Kilde: Forskning.no : Magnolia Jazzband med Topsy Chapman + Song og Spelkorlaget : : St. Petri kirke 24. Januar kl 19:00 : TRAD-JAZZ WEEKEND PÅ MYHREGAARDEN HOTELL 975,- pr. dobbelt rom Billetter til konsertene kjøpes på hotellet : Magnolia Jazzband med Topsy Chapman + Song og Spelkorlaget : : St. Petri kirke 24. Januar kl 19:00 : 21. - 24. Januar 2010 For billetter: Velkommen til TradJazzWeekend www.tradjazzweekend.no – festivalen som varmer i januar! og 51 53 70 00 For billetter: www.tradjazzweekend.no og 51 53 70 00 Nygaten 24, 4006 Stavanger, Booking: 51 86 80 00, www.mgh.no NPC Norwegian Petroleum Consultants NPC Norwegian Petroleum Consultants
Page 1 and 2: Anne Harila avd. Sandnes ÅRGANG 6
Page 3 and 4: Salg på UKE: 03.2010 en smart dans
Page 5 and 6: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 5 Arkit
Page 7 and 8: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 7 Salgs
Page 9 and 10: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 9 Alice
Page 11 and 12: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 11 Mang
Page 13 and 14: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 13 Lura
Page 15 and 16: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 15 Ny p
Page 17 and 18: UKE: 03.2010 Ifølge forskere må d
Page 19 and 20: UKE: 03.2010 19 Facebook mot fyllek
Page 21 and 22: UKE: 03.2010 21 Tale er sølv, taus
Page 23 and 24: UKE: 03.2010 23 NEDBRENTE HENTEPRIS
Page 25 and 26: UKE: 03.2010 25 NEDFRYSTE HENTEPRIS
Page 27 and 28: UKE: 03.2010 27 Åpningssalg hos Ko
Page 29 and 30: UKE: 03.2010 29 Kvalitetsvarer til
Page 31 and 32: UKE: 03.2010 31 SALG Salget fortset
Page 33: UKE: 03.2010 33 SPØR OSS OM PRIS P
Page 37 and 38: UKE: 03.2010 37 Mange nyansatte opp
Page 39 and 40: UKE: 03.2010 39 godkjennes av et Bu
Page 41 and 42: UKE: 03.2010 41
Page 43 and 44: Hjernetrim for de små BAK DØRA Hv
Page 45 and 46: TIL TORGS 45 Til Salgs TIL SALGS Mo
Page 47 and 48: UKE: 03.2010 47 07.15 Disneytimen(t

RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?