RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

More documents

Recommendations

Info

38 UKE: 03.2010 Brandenburger Tor er et av Berlins mest kjente minnesmerke Berlins historie Mange i Rogaland har reist på turer til Berlin de siste årene. Her er små utdrag av byens historie. Som hovedstad i Tyskland spiller Berlin en viktig rolle i dagens Europa. Byen ble grunnlagt på 1200-tallet, men det var først som hovedstad i Kongeriket Preussen fra 1701 at den kom til å spille en stor rolle i europeisk historie. Den første tiden I år 98 beskrev Tacitus området som Germania. Det som nå er Berlin befant seg utenfor grensene for Romerriket, og germanske stammer kontrollerte området. Under folkevandringstiden forflyttet de seg til nye områder, og ble mest sannsynlig herskere i de invaderte områdene i Vest romerriket. Slaviske folkegrupper fra øst bosatte seg i området mellom elvene Elbe og Oder på 500-tallet. Tidlig på 800-tallet grunnla lokale slaviske stammer en by som ble kalt «Berolina», som betyr «en dam på en elv». Det var en liten by på handelsveien mellom Sør-Europa og Østersjøen. I 948 tok Otto I den Store kontrollen over den slaviske befolkningen i området og grunnla de tyske bispedømmene Havelberg og Brandenburg. Etter Ottos død i 983 gjorde slaverne opprør og drev germanerne ut fra det som er dagens Brandenburg. Klostrene ble brent og prestene og germanske myndighetspersoner ble drept eller forvist. Germanerne vender tilbake På begynnelsen av 1100-tallet erobret saksiske konger de slaviske områdene i Brandenburg. De slaviske innbyggerne ble drevet ut, eller underlagt germanske føydalherrer. Mange etterkommere av overlevende slavere bor fremdeles i området, som sorberne i Brandenburg og Saksen. I 1150 tok Albert Bjørn av Sachsen formelt over Berlin etter Prabislav, den siste vendiske kongen. Berlin og Cölln Rundt 1200 ble to små byer grunnlagt ved elven Spree: Cölln og Berlin. Cölln blir først nevnt i dokumenter fra 1237, Berlin i 1244. Den første kjente omtalen av Berlin med byrettigheter stammer fra 1251, tilsvarende 1261 for Cölln. I 1307 dannet de to byene et formelt samarbeid om politiske og militære saker, og deltakelse i Hansaen. Berlin og Cölln lå langs begge sidene av Spree, i det som i dag er Berlins Mitte-distrikt. Rundt 1400 hadde de to byene rundt 8000 innbyggere. Sterk og viktig familie I 1417 ble Fredrik I av Hohenzolleren familien kurfyrste av Brandenburg. Hohenzollerne skulle regjere Berlin fram til 1918. Da Berlin ble residensby for Hohenzollerne måtte byen oppgi sin deltakelse i Hansaen, og hovednæringen gikk fra handel til produksjon av luksusvarer til hoffet. Berlinerne var ikke tilfredse med disse endringene, og de gjorde opprør mot kongen i 1447. Opprøret ble slått ned, og som et resultat mistet befolkningen mange av sine politiske og økonomiske rettigheter. Religionsfrihet og immigrasjon I årene etter tredveårskrigen gav kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20.000. Men det var først ved fremveksten av kongeriket Preussen på 1700-tallet at Berlin fikk en sentral rolle. Preussen I 1701 kronet Fredrik I seg selv til konge i Preussen. Han var mest interessert i dekor, og beordret bl.a. byggingen av slottet Charlottenburg vest i byen. Fredrik I gjorde Berlin til hovedstad i Preussen. Sønnen, Fredrik Vilhelm I (soldatkongen) var derimot en nøysom konge, som sentraliserte og forbedret den preussiske staten, og gjorde Preussen til en viktig militærmakt i Europa. I 1709 ble Berlin og Cölln, sammen med Lunch Buffet kun kr 169,- Åpen alle dager fra 1100 –1600. Inneholder salater, kalde retter, varme retter, dessert og kaffe Myhregaarden Hotel Nygaten 24, Stavanger de omkringliggende forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstad og Friedrichstadt slått sammen under navnet Berlin, med tilsammen 60.000 innbyggere. Berlin et senter 1740 ble Fredrik II konge av Preussen. Fredrik II var lidenskapelig opptatt av musikk, poesi og filosofi, og under hans regjeringstid ble Berlin et senter i opplysningstidens Europa. Fredrik II fikk oppført flere kjente bygninger i Berlin. Nesten alle står den dag i dag, slik som de franske og tyske domene på Gendarmenmarkt, Sankt Hedwigskathedrale, og Statsoperaen i Berlin, det kongelige bibliotek og prins Henriks slott langs paradegaten Unter den Linden. Under den barnløse Fredrik IIs nevø, Fredrik Vilhelm II fulgte en stagnasjonstid for Berlin. Fredrik Vilhelm II var motstander av opplysningsideene, og innførte sensur som et undertrykkende maktmiddel. Berlin ble en kort periode i 1760 okkupert av den russiske hæren under sjuårskrigen. I 1806 inntok Napoleon Bonaparte byen. Etter dette fulgte politiske reformer, og frie valg ble innført i 1807. Vekst på 1800 tallet I løpet av første halvdel av 1800-tallet økte Berlins innbyggertall fra 200.000 til 400.000, noe som gjorde byen til Europas fjerde største. Flere monumentale bygg av arkitekten Karl Friedrich Schinkel fra denne perioden preger Berlins historiske sentrum den dag i dag, som Neue Wache , Schauspielhaus på Gendarmenmarkt og Altes Museum. Revolusjonene i 1848 nådde også Berlin, men Fredrik Vilhelm IV slo ned opprøret og svarte med å innføre innsnevringer i stemmeretten til kun å gjelde de mest velstående borgerne. Dette systemet ble stående frem til 1918. Det tyske riket Preussen var den dominerende faktoren i samlingen av Tyskland. Da Det tyske riket ble grunnlagt i 1871 ble Vilhelm I keiser, Bismarck kansler, og Berlin rikshovedstad. På denne tiden hadde Berlin blitt en industriby med 800.000 innbyggere. Det forente Tyskland ble på mange måter mer demokratisk enn hva Preussen og de fleste andre tyske statene var før samlingen. Det ble opprettet en Riksdag, og alle menn hadde stemmerett i riksdagsvalget. Samtidig måtte lovforslag også
UKE: 03.2010 39 godkjennes av et Bundesrat, som fungerte som et overhus. Her var den prøyssiske innflytelsen såpass stor at mange lovforslag kunne blokkeres. Den første krigen Første verdenskrig førte til sult i Berlin. Vinteren 1916/1917 var 150.000 mennesker avhengige av matforsyninger, og det brøt ut flere streiker. Etter at krigen var over abdiserte den reaksjonære og anti-demokratiske keiser Vilhelm II. Sosialdemokraten Philipp Scheidemann og kommunisten Karl Liebknecht proklamerte begge en tysk republikk. De neste månedene ble Berlin en kamparena for de stridende politiske grupperingene. Weimar-republikken Tysklands nederlag i første verdenskrig hadde sendt landet ut i kaos. Utstrakt matmangel, store sosiale forskjeller, impulser fra den russiske revolusjonen og de store tapene i krigen gjorde at det var en reell fare for revolusjon etter russisk mønster også i Tyskland. Den 23. november 1918 gjorde soldatene i Berlin opprør. Opprøret ble brutalt slått ned. Dette førte til en splittelse på venstresiden, og kommunistene løsrev seg fra det sosialdemokratiske SPD og dannet sitt eget parti, KPD. Flere forsøk fra kommunistene på å skape en arbeiderstat ble slått ned av de sterkt høyreorienterte Frikorpsene. Kommunistlederne Rosa Luxemburg og Liebknecht ble drept av et frikorps den 15. januar 1919. Den 19. januar ble det avholdt valg i Tyskland. Ettersom både den ekstreme venstresiden og den ekstreme høyresiden var dårlig organisert, vant moderate krefter valget. På grunn av urolighetene i Berlin dro den nyvalgte nasjonalforsamlingen til Weimar, der en ny grunnlov, Weimarforfatningen, ble utformet. Denne grunnloven var i samtiden sett på som svært liberal og progressiv. Etter 1. verdenskrig Den økonomiske situasjonen var vanskelig, ettersom Tyskland måtte betale store summer i krigserstatning etter Versaillestraktaten. Regjeringen reagerte med å trykke opp så mye pengesedler at inflasjonen kom ut av kontroll. På det verste var en amerikansk dollar verdt rundt 4,2 trillioner mark. Fra 1924 bedret situasjonen seg på grunn av nye forordninger fra de allierte maktene, amerikansk hjelp og en bedret økonomisk politikk. Berlins «gullalder» kunne begynne. Den ble kontinentets største industriby. Personligheter som Walter Gropius, Albert Einstein og Berthold Brecht gjorde byen til et kulturelt og intellektuelt senter i Europa. Byen kunne friste med forretninger på linje med London og et pulserende natteliv på linje med Paris, med utallige kaféer, nattklubber og teatre. Det tredje riket Berlin var aldri noe senter for den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Tyskland, som hovedsakelig hadde sine røtter i Bayern og Østerrike. Som hovedstad for Weimar-republikken og en utpreget rød og liberal by sto Berlin for det meste av det nazistene ville nedkjempe, men byen fortsatte likevel å være hovedstad under det såkalte «tredje riket». Den 27. februar 1933 ble Riksdagsbygningen stukket i brann. Dette ga nazistene muligheten til å sette til side grunnloven, og åpne for forfølgelse og arrestasjon av nazipartiets motstandere. Massearrestasjonene som fulgte var begynnelsen på de dramatiske begivenhetene som i løpet av en knapp måned førte til at rikskansler Hitler kunne etablere seg som diktator. Jødene I 1933 bodde rundt 170.000 jøder i Berlin. Dette utgjorde en tredjedel av hele den jødiske befolkningen i Tyskland, og 4 % av Berlins innbyggere. En tredjedel av disse var fattige innvandrere fra Østeuropa, som hovedsakelig bodde i området nær Alexanderplatz kalt Scheunenviertel. Rundt 1939 bodde fremdeles 75.000 jøder i Berlin. 50.000 av dem ble deportert til konsentrasjonsleirer, hvor de fleste ble myrdet. Over 1200 jøder overlevde den nazistiske terroren i skjul i Berlin. Verdenshovedstaden I 1936 ble de olympiske sommerlekene holdt i Berlin, og dette ble brukt som et utstillingsvindu for Hitler og det nasjonalsosialistiske riket. I denne forbindelse ble forfølgelser av forskjellige grupper dempet eller lagt på is, og mange lot seg imponere av den tyske statens sosiale ordninger. Hitler ville gjøre Berlin om til Welthauptstadt Germania, en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under 2. verdenskrig. Berlin under andre verdenskrig Den allierte bombingen av Berlin startet i 1943. Bombetoktene på tyske storbyer økte i omfang, og i 1944 var det ikke uvanlig at over 1000 4-maskiners bombefly deltok i toktene. Den 18. mars 1945 alene deltok 1250 amerikanske fly i et angrep på Berlin. Den 16. april 1945 satte 2,5 millioner sovjetiske tropper i gang angrepet på Berlin. Hitler hadde bestemt seg for å bli i byen, samtidig som han erklærte at byen skulle holdes for enhver pris. Etter to ukers harde kamper hadde mesteparten av byen kommet på sovjetiske hender, og den 30. april begikk Hitler selvmord i førerbunkeren. Ødeleggelsen på bygninger og infrastruktur Presidentens bolig er slott Bellevue var nær total i store deler av bykjernen, og alt i alt en femtedel av byens bygningsmasse lå i grus ved krigens slutt i mai 1945. Check point Charlie står fremdeles igjen som et historisk minnemerke. Delingen av Berlin Etter krigen ble byen delt mellom de seirende maktene. Bonn ble provisorisk hovedstad i Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble delt inn i britisk, fransk og amerikansk sektor, mens Sovjet okkuperte den østlige delen av byen, og gjorde den senere til hovedstad i DDR. Den vestlige delen ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor betydning under den kalde krigen. Berlinblokaden Den økende politiske forskjellen mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til 11. mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin». Totalt ble 2.250.000 tonn forsyninger levert til Berlin under blokaden, og på det meste landet et fly hvert minutt. Tilsammen ble det foretatt 277.804 flyvninger. Den lange Berlinmuren De første årene etter opprettelsen av staten DDR flyttet over tre millioner østtyskere til Vest-Tyskland, de fleste av dem via Berlin hvor det fremdeles var mulig å bevege seg fritt mellom de ulike delene av byen. For å stoppe det massive tapet av arbeidskraft, særlig blant de unge og utdannede, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km. lang mur som delte byen i to. De østtyske myndighetene kalte muren en «anti-fascistisk forsvarsmur», men for den vestlige verden ble den et symbol på «jernteppet» og delingen av Europa. Ich bin ein berliner Den 26. juni 1963, på 15-årsdagen for starten på luftbroen til Berlin, holdt USAs president John F. Kennedy sin berømte tale foran Vest-Berlins rådhus, til støtte for Berlins befolkning som opplevde en vanskelig tid etter delingen av byen. Presidentens berømte formulering «Ich bin ein Berliner» ble stående som et slagord for Berlin som symbol på frihet og demokrati. Checkpoint Charlie Berlinmuren ble et stadig mer effektivisert grensesystem som nærmest hermetiserte Vest- Berlin. Den ble voktet med minefelt, piggtråd, soldater og i en periode også med selvutløsende skudd. Grenseoverganger som Checkpoint Charlie mellom Mitte og Kreuzberg ble symboler i seg selv, og gjenstand for utallige scener i thrillere om den kalde krigen, på film og i litteraturen. Det var også ved Checkpoint Charlie at den dramatiske konfrontasjonen mellom sovjetiske og amerikanske stridsvogner fant sted den 27. oktober 1961, etter en tvist om hvorvidt diplomatisk personell fra vestmaktene kunne bevege seg fritt inn i Øst-Berlin. I ett døgn sto troppene mot hverandre med ordre om å skyte om det ble åpnet ild fra motparten, men konflikten løste seg til slutt på fredelig vis. Da muren falt Høsten 1989 måtte de østlige regimene som omtalte seg som kommunistiske gi tapt for presset fra befolkningen, etter omfattende demonstrasjoner bl.a. i Berlin og Leipzig. Berlinmuren falt natten til fredag 10. november 1989 etter en pressekonferanse holdt av politbyråmedlemmet Günter Schabowski, der han informerte om nye reiseforordninger for østtyske borgere gjennom muren. Det nye reglementet var på det tidspunktet ennå ikke vedtatt av DDRs nasjonalforsamling. Dagens Berlin Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet og rekonstruksjon av byen slik den var før krigen. Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland i juni 1991. Ministeriene og statsbyråkratiet flyttet fra Bonn til Berlin i 1999, og byen fremstår igjen som et av Europas viktigste politiske og kulturelle sentre. Tekst: Svein Kåre Edland Foto: Colourbox Kilde: Wikipedia Kan du tenke deg ny bolig med 90% husbankfinansiering? Tlf: 930 14 848 eller 982 81 77 • www.skadbergbakken.no
Page 1 and 2: Anne Harila avd. Sandnes ÅRGANG 6
Page 3 and 4: Salg på UKE: 03.2010 en smart dans
Page 5 and 6: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 5 Arkit
Page 7 and 8: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 7 Salgs
Page 9 and 10: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 9 Alice
Page 11 and 12: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 11 Mang
Page 13 and 14: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 13 Lura
Page 15 and 16: UKE: 03.2010 Bedriftsprofil 15 Ny p
Page 17 and 18: UKE: 03.2010 Ifølge forskere må d
Page 19 and 20: UKE: 03.2010 19 Facebook mot fyllek
Page 21 and 22: UKE: 03.2010 21 Tale er sølv, taus
Page 23 and 24: UKE: 03.2010 23 NEDBRENTE HENTEPRIS
Page 25 and 26: UKE: 03.2010 25 NEDFRYSTE HENTEPRIS
Page 27 and 28: UKE: 03.2010 27 Åpningssalg hos Ko
Page 29 and 30: UKE: 03.2010 29 Kvalitetsvarer til
Page 31 and 32: UKE: 03.2010 31 SALG Salget fortset
Page 33 and 34: UKE: 03.2010 33 SPØR OSS OM PRIS P
Page 35 and 36: UKE: 03.2010 35 Det er umulig å fa
Page 37: UKE: 03.2010 37 Mange nyansatte opp
Page 41 and 42: UKE: 03.2010 41
Page 43 and 44: Hjernetrim for de små BAK DØRA Hv
Page 45 and 46: TIL TORGS 45 Til Salgs TIL SALGS Mo
Page 47 and 48: UKE: 03.2010 47 07.15 Disneytimen(t

RÃ¸ykevaksine - Lokalavisen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?