Juristkontakt 5 - 2013

More documents

Recommendations

Info

– Et overhus var tenkte å bestå av de best utdannede, «de mest opplyste», sier Mestad. Det betød i praksis i stor grad jurister og andre grupper av embetsmenn, og det ville gitt juristene en helt annen styring med det unge Norge. Overhusideen ble i stedet til Lagtinget, som siden er oppløst. – Lagtinget ble vedtatt i 1814, men fordi sakene til slutt ved uenighet skulle behandles i plenum spilte dets rolle ingen vesentlig betydning likevel, sier Mestad. Professoren forteller om kildene at ettertiden har flere etterlatte grunnlovsutkast, men dessverre få notater fra selve debatten på Eidsvoll i april 1814. – I stedet har vi dagbøker fra de deltakende, og skrevne taler som er lagt ved utkastet og voteringsprotokollene, sier han. Det opprinnelige utkastet, det «Adler-Falsenske utkast», var på hele 235 paragrafer. Det vedtatte på 110. – En av grunnene til avkortingen er nok juristen Christian Adolf Diriks. Diriks var en skikkelig juridisk nerd, og gikk for å være et levende leksikon på konstitusjoner. Han er Grunnlovens skjulte far, sier Mestad. – Hans tilnærming var teknisk og typisk juridisk. De endelige bestemmelsene er mer tekniske og rett på sak enn de opprinnelige 235. Jeg tror nok at Diriks og mange av juristene gikk for praktiske vendinger, som «statens tarv» der Falsen brukte ord som «retten til fruktene av sitt arbeids flid», sier han. Konsekvenser Sorenskriver Falsens utkast hadde forøvrig også en lang rekke regler om rettsvesenet, blant annet forslag om voldgiftsdomstoler og om at dommerne måtte lese opp dommene med en begrunnelse. – Mange av hans foreslått regler er innført, men i prosesslovgivningen eller i andre lover, sier Mestad. Han utelukker ikke at forskningen kan få konsekvenser for Grunnloven som rettskilde. – Det kan tenkes. I saken mellom kirken og staten om benefiserte gods, – Schlegel var den sentrale læreren for alle juristene som ble utdannet i København på denne tida, forteller Ola Mestad. var forarbeidet til Grunnloven en del av det totale kildegrunnlaget som ble trukket frem. Så det kan tenkes at noe vi vet om lovgivers intensjon kan få betydning. Men i det store og det hele tror jeg forskningen vi gjør i forbindelse med jubileet først fremst handler å få opplyst Grunnlovens forhistorie, historie og fremtid, svarer Mestad. Neste bind i serien «Nye perspektiver på Grunnloven» er ventet til høsten. De kommende bind heter foreløpig «Kodifikasjon og konstitusjon. Grunnlovens paragraf 94 », av Dag Michaelsen og Hilde Sandvik, «Tolkning av av Grunnlova. Om forfatningsutviklingen», av Eirik Holmøyvik, «Unntakstilstand og for- fatning», av Dag Michalsen, «Grunnlovas borger» av Nils Rune Langeland og «Constitutionalism Before 1798», av Jørn Øyrhagen Sunde. – Neste år kommer også et verk om resultatene fra et eget forskningsprosjekt, der man ser den norske grunnloven med folkerettens øyne, forteller Mestad. – Prosjektet «Transformation of International Law and Norwegian Sovereignty in 1814» tar opp sentrale spørsmål for eksempel om den danske krone overhodet hadde rettslig forankring til å avstå Norge, hvilken rolle Kiel-traktaten spilte og hvilken rolle St Petersburg-traktaten av 1812 og Stockholmtraktaten av 1813 spilte. Grunnlovsforskningskalender 2014 • 10.1.2014 Norges forskningsråd arrangerer konferansen «200 år med Grunnloven» i Operaen i Oslo om hovedfunn i jubileets forskning. • 3. 3. 2014 Grunnlovsuke ved UiO • 3.–9. mars 2014 Flere faglige konferanser og seminarer innen rett, historie og samfunn, i tillegg til festmøte i Universitetets aula. Juridisk og Humanistisk fakultet er arrangør. • 16.6. 2014 International Association of Constitutional Law (IACL) arrangerer i samarbeid med Universitetet i Oslo og Institutt for offentlig rett verdenskongressen i konstitusjonell rett 2014. Professor Eivind Smith er prosjektleder. Åpne sesjoner 16. juni og 18. juni • 4.11. 2014 Fagseminar om grunnlov og rettsutvikling i Danmark og Norge med festmiddag på Lysebu. Åpent seminar i den gamle stortingssalen ved Norsk Folkemuseum. 22 Juristkontakt 5 • 2013
Grunnlovsjubileet 2014 Jusprofessor Johan Schlegel Grunnlovens ukjente farfar Ola Mestad kaller den relativt ukjente danske juristen Johan Fredrik Wilhelm Schlegel for «1814-grunnlovens farfar». Schlegel inspirerte en hel generasjon jurister. Ettertiden har glemt ham, men i sin samtid var det få jurister som kom utenom tenkeren og juristen J.F.W Schlegel, professor i jus og statslære ved Universitetet i København på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I boka «Frihetens forskole», redigert av jusprofessor Ola Mestad, skriver Mestad selv, Dag Michaelsen, Eirik Holmøyvik, Håkon Evju, Ditlev Tamm og Lars Bjørne om Schlegels tenkning og lære, og hvorfor denne danske juristen spilte en indirekte men avgjørende rolle for Grunnloven av 1814. Schlegel levde fra 1765 til 1835 og var selv utdannet ved det liberale universitetet i Göttingen, i det som da var engelsk-kontrollert del av dagens Tyskland. – Schlegel var den sentrale læreren for alle juristene som ble utdannet i København på denne tida og han foreleste i statsrett, sier Mestad. – Når man ser på pensum for hva jurister lærte i København, finner man ikke bare Locke og Montesqu- I sin samtid var det få jurister som kom utenom tenkeren og juristen J.F.W schlegel, professor i jus og statslære ved Universitetet i København. ieu, men også egne skandinaviske tenkere på feltet, sier Mestad. – Schlegel skrev til og med selv et utkast til den norske grunnloven, selv om det ikke ble brukt, sier professor Ola Mestad, som ikke utelukker at dette utkastet vel så mye kan ha vært en prøveklut for å lage en mer liberal grunnlov i Danmark selv, og ikke bare en håndsrekning til Norge. Juristkontakt 5 • 2013 23
Page 1 and 2: JURIST kontakt w w w . j u r i s t
Page 3 and 4: Innhold 6 12 14 Line Foss Siden sis
Page 5 and 6: 100 år med stemmerett år er det h
Page 7 and 8: verdens tøffeste idretter Juristko
Page 9 and 10: på Hawaii i oktober og VM i halv-I
Page 11 and 12: - Synes familie og venner det er li
Page 13 and 14: Arbeidsrettsjurister: - Freden i Eu
Page 15 and 16: Arbeidet vårt har mange koblinger
Page 17 and 18: oppgaven din. Den bør man kunne sn
Page 19 and 20: - Det mest alvorlige funnet er imid
Page 21: Grunnlovsjubileet 2014 Juristene p
Page 25 and 26: Grunnlovsjubileet 2014 Slik markere
Page 27 and 28: Virksomhetssammenslutninger etter I
Page 29 and 30: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 31 and 32: Min arbeidsplass Aga kom til Sporve
Page 33 and 34: Debatt om prosessordning - Den «sv
Page 35 and 36: Under seminaret viste han hvor komp
Page 37 and 38: Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix)
Page 39 and 40: Jeg så henne ikke igjen før tre
Page 41 and 42: Svart på hvitt - de historiske dok
Page 43 and 44: Doktorgrader Juristkontakt presente
Page 45 and 46: For det første kan man sikkert arg
Page 47 and 48: verdenen forsikrings- og pensjonsor
Page 49 and 50: opplysninger i hvert all når den b
Page 51 and 52: Juss-Buss kommenterer Forliksrådet
Page 53 and 54: Juristkontakt 4 • 2013 47 Meninge
Page 55 and 56: Meninger | Fag | Debatt Jan Lindgre
Page 57 and 58: Meninger | Fag | Debatt Men når de
Page 59 and 60: Kogstad Lunde & Co er et mellomstor
Page 61 and 62: NORGES HØYESTERETT Høyesterett er
Page 63 and 64: Tønsberg tingrett Dommerfullmektig
Page 65 and 66: HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske by
Page 67 and 68: vw Hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 5 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?