Juristkontakt 5 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Prosessordningen ” godt En bedre og mer moderne rettergang Den «svenske modellen» klinger ikke i norske dommerører Av lagdommer Håvard Holm, leder av Den norske Dommerforening, medlem av Juristforbundets hovedstyre Juristforbundets president, Curt A. Lier, har i Juristkontakt 23. mai og i Dagbladet 29. mai, tatt til orde for en utredning av dagens prosessordninger i så vel sivile saker som i straffesaker, særlig hva angår behandlingen i lagmannsretten. Uttalelsene foranlediger noen kommentarer fra Dommerforeningen. Dommerforeningen har i lang tid og i ulike fora, blant annet i møter med Justiskomiteen og Justisdepartementet, tatt til orde for at det må innføres lyd- og bildeopptak i norske domstoler. Særlig hensynet til rettssikkerhet, herunder i forbindelse med ankesiling, men også effektivitetshensyn, tilsier at det nå må bevilges nødvendige midler til anskaffelser og drift av slikt utstyr. Juristforbundets hovedstyre har vedtatt å arbeide med spørsmålet som en av sine prioriterte saker, og – Modellen representerer en prosessordning som radikalt bryter med norsk rettstradisjon, skriver Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. det er etter Dommerforeningens syn viktig å arbeide på bred front overfor politiske myndigheter og i media. Det er av denne grunn positivt at spørsmålet løftes frem av forbundets president. Dommerforeningen mener også at det kan være grunn til å utrede eventuelle prosessuelle reformer, herunder endringer i ankeadgangen. Utredning av slike reformer aktualiseres særlig av de senere års budsjettmessige behandling av domstolene fra politiske myndigheter, sammenholdt med forventet saksutvikling for domstolene. Alene på bakgrunn av befolkningsutviklingen, særlig i sentrale strøk, forventes en sterk økning i domstolenes sakstilfang frem mot 2030. Uten en klar politisk vilje til prioritering av domstolenes økonomi i årene fremover, vil prosessuelle reformer – i form av ulike tilstramninger – kunne bli et nødvendig virkemiddel blant annet for å unngå helt uakseptable saksbehandlingstider. Etter vårt syn er det imidlertid klart uheldig om en slik utredning skulle ta utgangspunkt i eller knyttes til den såkalte «svenske modellen» for behandling av saker i ankeinstansen. Modellen representerer en prosessordning som radikalt bryter med norsk rettstradisjon, og som ville innebære en endring av arbeidsformen i lagmannsrettene som det – på flere plan – er vanskelig å overskue konsekvensene av. Av mulige negative konsekvenser av en slik ordning, 52 Juristkontakt 5 • 2013
Juristkontakt 4 • 2013 47 Meninger | Fag | Debatt peker vi i denne omgang på rekrutteringen til lagmannsrettene. Det er etter Dommerforeningens syn ikke tvilsomt at innføring av den svenske modellen, vil gjøre lagmannsretten mindre attraktiv som arbeidsplass. Det bemerkes også at innføring av en slik modell etter vårt syn ikke er nødvendig for å få den ønskede effekt av innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene. Eksistensen av slike opptak vil sannsynligvis i seg selv kunne bidra til færre anker, idet tilpassede eller endrede forklaringer i ankeinstansen vil kunne avdekkes på en helt annen måte enn i dag. Likeledes vil ankesiling i straffesaker i lagmannsretten kunne foregå på en måte som langt større grad enn i dag ivaretar var om det var mulig å utarbeide generelle etiske retningslinjer for alle jurister, uavhengig av profesjon. I 2010 rant prosjektgruppen på uformelt vis ut i sanden. I forkant av dette hadde Advokatforeningen i mai 2009 overraskende vedtatt å avslutte sitt nesten 20 år lange kollektive medlemskap i Juristforbundet. I anledning Juristforbundets lansering, er det etter min oppfatning mest interessant det som ikke står i de etiske retningslinjene som nå er offisielt presentert. Men først: Regler versus retningslinjer. Det er en forskjell på «regler» og «retningslinjer». Regler brukes om bestemmelser som er juridisk binhensynet til rettssikkerhet. Bruk av slike opptak ved ankebehandlingen, eksempelvis av forklaringer fra fornærmede i saker om seksuallovbrudd, vil også kunne innføres, uten at hele prosessordningen endres. Den «svenske modellen» klinger ikke godt i norske dommerører (og, så langt vi har erfart, heller ikke i så mange andre dommeres ører). Dommerforeningen har mottatt flere reaksjoner fra medlemmer på presidentens innlegg, og styret har funnet det hensiktsmessig på denne måte å klargjøre sitt syn på de ovenstående spørsmål. I Curt A. Lier mener 2008 ble domstolsreformen «En modernare Rättegång» gjennomført i Sverige. Avhør av tiltalte, fornærmede og vitner blir tatt opp som lyd og bilde i alle landets rettssaler, slik at rettsprosessen bevares for ettertiden på en betryggende måte. S tørst betydning har reformen fått for ankesaker. De fleste vitneforklaringer gjennomføres nå kun for tingretten. Under ankebehandlingen forholder retten seg stort sett til disse forklaringene, ved avspilling av opptakene. H vis det fremkommer nye opplysninger eller bevis, kan man innkalle vitnet for å forklare seg om dette. Det samme gjelder hvis retten i ankesaken mener at det er behov for oppklarende eller utdypende spørsmål i forhold til det som fremkom i tingretten. Svenskene har altså gått ifra at ankeinstansen prøver hele saken på nytt til at man nå kun overprøver tingrettens avgjørelse. D en svenske modellen er svært ressursbesparende i forhold til den norske ordningen, særlig i store rettssaker. Hos oss må alle partene i saken kalles inn to ganger, med alt det krever av koordinering. Dette binder opp enorme ressurser for domstolene, påtalemyndigheten, advokatene og ikke minst de sivile aktørene. En slik reform vil dessuten føre til at både sivile saker og straffesaker kan gjennomføres med vesentlig mindre ventetid. D et er videre en kjent sak at både vitner, fornærmede og kanskje særlig tiltalte ofte endrer sin forklaring i løpet av sakens forskjellige faser. Det kan være avvik mellom forklaringene for politiet, tingretten og lagmannsretten. Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president En bedre og mer moderne rettergang Forskning på vitnebevis og hukommelse viser at bildet vårt av en hendelse endrer seg allerede etter kort tid. J o raskere etter hendelsen en forklaring blir tatt opp, desto nærmere sannheten ligger den. Det ligger ikke noe kritikkverdig i dette. Det bare slik vår hukommelser fungerer. E ndringer i forklaringene kan også skyldes at sakens aktører tilpasser dem til hva de hører at øvrige aktører sier. Særlig tiltalte har lite å tape på dette, i og med at det ikke er straffbart å forklare seg uriktig i egen straffesak. V i ønsker alle at skyldige skal dømmes og uskyldige gå fri, og det må kunne stilles spørsmål ved om dagens ordning er godt egnet for dette. Sannheten er ikke relativ. Det som skjedde, det skjedde. Derfor bør det i begrenset grad være mulig å endre forklaring om dette. Det er ingen beskyttelsesverdig interesse å kunne få tilpasse forklaringen sin til bevis og vitneforklaringer som fremkom i første instans for å unngå straff. D et å vitne i en straffesak kan være en voldsom påkjenning. Særlig gjelder dette for fornærmede i saker som gjelder voldtekt, andre seksuelle overgrep eller grov vold. I de senere år har mange fornærmede stått frem og fortalt at de oppfattet rettsprosessen som et nesten like stort overgrep som det straffbare forholdet. D et finnes innvendinger mot å gå over til en modell som kun baserer seg på overprøving. Muligheten for å kunne stille oppfølgende og presiserende spørsmål i ankeomgangen vil bli mindre med et slikt system. Dette vil stille større krav til norske dommere i forhold til å vurdere behovet for å kalle inn sakens aktører for oppklarende eller utfyllende spørsmål. J uristforbundet mener likevel at et system som baserer seg på overprøving i stedet for full ny prøving i ankeomgangen har så mange fordeler at man snarlig bør utrede om man skal følge svenskenes eksempel. De er i hvert fall svært godt fornøyd med sitt nye system. Da de for en tid siden evaluerte reformen, ble det konkludert med at den hadde vært svært vellykket. Fordelene hadde oppveiet ulempene og vel så det. Etikk Plikter advokater å arbeide for et urettferdig resultat? Av Gunn Kathrine Stangvik, jurist og skribent I siste utgave av Juristkontakt, nr. 4/2013, opplyser Juristforbundet ved advokat Ragnhild Bø Raugland og visepresident Erik Warberg, at de «lanserer 10 etiske regler». «Det handler om de veivalgene vi gjør hver eneste dag», sier de to. Jeg ble etter invitasjon fra Juristforbundet i 2005 med både på oppstartsseminaret og den deretter etablerte prosjektgruppen. Spørsmålet – I anledning Juristforbundets lansering, er det etter min oppfatning mest interessant det som ikke står i de etiske retningslinjene, skriver Gunn Kathrine Stangvik Juristkontakt 5 • 2013 53
Page 1 and 2: JURIST kontakt w w w . j u r i s t
Page 3 and 4: Innhold 6 12 14 Line Foss Siden sis
Page 5 and 6: 100 år med stemmerett år er det h
Page 7 and 8: verdens tøffeste idretter Juristko
Page 9 and 10: på Hawaii i oktober og VM i halv-I
Page 11 and 12: - Synes familie og venner det er li
Page 13 and 14: Arbeidsrettsjurister: - Freden i Eu
Page 15 and 16: Arbeidet vårt har mange koblinger
Page 17 and 18: oppgaven din. Den bør man kunne sn
Page 19 and 20: - Det mest alvorlige funnet er imid
Page 21 and 22: Grunnlovsjubileet 2014 Juristene p
Page 23 and 24: Grunnlovsjubileet 2014 Jusprofessor
Page 25 and 26: Grunnlovsjubileet 2014 Slik markere
Page 27 and 28: Virksomhetssammenslutninger etter I
Page 29 and 30: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 31 and 32: Min arbeidsplass Aga kom til Sporve
Page 33 and 34: Debatt om prosessordning - Den «sv
Page 35 and 36: Under seminaret viste han hvor komp
Page 37 and 38: Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix)
Page 39 and 40: Jeg så henne ikke igjen før tre
Page 41 and 42: Svart på hvitt - de historiske dok
Page 43 and 44: Doktorgrader Juristkontakt presente
Page 45 and 46: For det første kan man sikkert arg
Page 47 and 48: verdenen forsikrings- og pensjonsor
Page 49 and 50: opplysninger i hvert all når den b
Page 51: Juss-Buss kommenterer Forliksrådet
Page 55 and 56: Meninger | Fag | Debatt Jan Lindgre
Page 57 and 58: Meninger | Fag | Debatt Men når de
Page 59 and 60: Kogstad Lunde & Co er et mellomstor
Page 61 and 62: NORGES HØYESTERETT Høyesterett er
Page 63 and 64: Tønsberg tingrett Dommerfullmektig
Page 65 and 66: HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske by
Page 67 and 68: vw Hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 5 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?