Juristkontakt 5 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Min arbeidsplass bakgrunn, og i tillegg til steder som allerede er nevnt, har avdelingens jurister bakgrunn fra blant annet advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, kommuneadvokaten i Oslo, Jernbaneverket og Oslo lufthavn. Håvard Hordvik er advokat og kontraktsjef i Sporveien AS. linger som dukker opp i konsernet, forklarer Hordvik. I rute Alle de syv juristene er involvert i flere prosesser, hvor det er enkelte som er mer profilerte enn andre. Aga har for eksempel spesielt ansvar for ombyggingen av Kolsåsbanen, T-banelinjen fra Oslo sentrum til Kolsås i Bærum, samt byggingen av Avløs driftsbase, Lambertseterbanen og infrastrukturen på Ensjø og Løren. Per i dag går Kolsåsbanen til Gjønnes. – Jeg føler litt personlig ansvar for den banen, vedgår Aga. Sist hun var på Tøyen stasjon, som er nærmeste stopp for Sporveiens hovedkontor, merket hun seg for eksempel om linje 2 til Gjønnes faktisk gikk, og om den var i rute. Minimum en dag hver uke jobber hun på prosjektkontoret til Kolsåsbanen i Bærum. De neste stasjonene på Kolsåsbanen som er under bygging er Haslum, Avløs, Gjettum, Hauger og Kolsås. Hver stasjon er sin entreprise, forklarer Aga, og til hver stasjon kreves et stort antall anskaffelser fra grunnarbeider, prefabrikkerte betongelementer til stasjonsbelysning og spor. – Selv de gule linjene på stasjonene, som kalles taktil merking, er en anskaffelse. Det ligger mye arbeid i en T-banestasjon. Og når den er bygd, ligger det mye arbeid i å holde den i drift. Marugg jobber primært med kontrakter vedrørende drift og vedlikehold. – En del av utfordringen vi som jurister har i Sporveien, er balansen mellom det kommersielle på den ene siden, og rammeverket som anskaffelsesregelverket gir oss på den andre siden. Her ligger det betydelige problemstillinger. Juristene i Sporveien har allsidig Trikken Avdelingen er for øyeblikket også i en rekrutteringsprosess, hvor det skal ansettes ytterligere tre jurister. – Kontrakter og entrepriser er brorparten av arbeidet for juristene her. Men hvilke andre problemstillinger dukker opp? – Dokumenthåndtering, innsynsbegjæringer, datatilsynsrevisjon, arbeidsrett, selskapets forsikringsavtaler, strømavtaler og spørsmål rundt håndtering av eiendomsrett, nevner Hordvik. Datatilsynet rutinesjekker blant annet personinformasjonen fra billettkontroller og bruken av kameraer på stasjonene. Avdelingslederen sier at oppgavene er komplekse og det blir ikke lettere av at resultatet ofte er i offentlighetens søkelys. Det gjelder ikke minst innkjøpet av sporvogner. Selv om Sporveien har fått mye skryt for de MX-vognene, dvs. de hvite T-banevognene som Oslo nå har 100 av, har det vanket kritikk for anskaffelsen av den italienske trikken SL95. SL95 er de karakteristiske blå trikkene som ble satt inn på slutten av 1990-tallet. De ble kalt Oslos nye «flaggskip» da de kom. Men allerede etter noen uker i drift, hadde trikkene problemer. Først med høstløvet, så med snøen. I år ble 30 av trikkene tatt ut av drift. Det har ført til en debatt om Oslo i man hele tatt har råd til trikkedriften og om ikke buss er en bedre løsning. Juristene vil ikke blande seg i den politiske debatten, men forteller at de naturligvis har vært involvert i kontraktoppfølgingen med den italienske leverandøren av SL95. – Svikt i leveransen fra en leverandør påvirker dessuten et utall av andre underleverandører, forklarer Marugg. 32 Juristkontakt 5 • 2013
Debatt om prosessordning – Den «svenske modellen» klinger ikke godt i norske dommerører Dommerforeningen er åpne for å diskutere prosessuelle reformer, men ønsker ikke at en slik utredning knyttes til den såkalte «svenske modellen» for behandling av saker i ankeinstansen, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. I en kommentar i forrige utgave av Juristkontakt, skrev Juristforbundets president Curt A. Lier at forbundet ønsker en utredning av ankesystemet i norske domstoler. – Et system som baserer seg på overprøving i stedet for full ny prøving i ankeomgangen har så mange fordeler at man snarlig bør utrede om man skal følge svenskenes eksempel. De er i hvert fall svært godt fornøyd med sitt system. Da de for en tid siden evaluerte reformen, ble det konkludert med at den hadde vært svært vellykket, skrev Lier og viser til en svensk domstolsreform fra 2008 kalt «En Modernare Rättegång». Dommerforeningens leder, lagdommer Håvard Holm, skriver i et innlegg i denne utgaven av Juristkontakt at dommerne er med på å diskutere prosessuelle reformer, men at de ikke ønsker en svensk modell. – Etter vårt syn er det klart uheldig om en slik utredning skulle ta utgangspunkt i eller knyttes til den såkalte «svenske modellen» for behandling av saker i ankeinstansen. Modellen representerer en prosessordning som radikalt bryter med norsk rettstradisjon, og som ville innebære en endring av arbeidsformen i lagmannsrettene som det – på flere plan – er vanskelig å overskue konsekvensene av, skriver Holm, som Håvard Holm også er medlem av Juristforbundets hovedstyre. – Den «svenske modellen» klinger ikke godt i norske dommerører og, så langt vi har erfart, heller ikke i så mange andre dommeres ører, skriver han. Effekt av opptak «Alle» er imidlertid enig i at det må innføres lyd- og bildeopptak i norske domstoler. – Særlig hensynet til rettssikkerhet, herunder i forbindelse med ankesiling, men også effektivitetshensyn, tilsier at det nå må bevilges nødvendige midler til anskaffelser og drift av slikt utstyr, skriver Holm og sier videre at «Dommerforeningen mener også at det kan være grunn til å utrede eventuelle prosessuelle reformer, herunder endringer i ankeadgangen.» Men altså ikke etter svensk modell. – En slik modell er etter vårt syn ikke nødvendig for å få den ønskede effekt av innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene. Eksistensen av slike opptak vil sannsynligvis i seg selv kunne bidra til færre anker, idet tilpassede eller endrede forklaringer i ankeinstansen vil Curt A. Lier En prosessordning som radikalt bryter med ”norsk rettstradisjon kunne avdekkes på en helt annen måte enn i dag, skriver Holm. Den svenske reformen fra 2008 har fått størst betydning for ankesaker og de fleste vitneforklaringer gjennomføres for tingretten. Under ankebehandling forholder retten seg stort sett til avspilling av lyd- og bildeopptak fra tingretten. – Svenskene har gått ifra at ankeinstansen prøver hele saken på nytt til at man nå kun overprøver tingrettens avgjørelse. Den svenske modellen er svært ressursbesparende i forhold til den norske ordningen, skriver Curt A. Lier. Dommerforeningen mener dette ville få negative konsekvenser for rekruttering til lagmannsrettene. – Det er etter Dommerforeningens syn ikke tvilsomt at innføring av den svenske modellen, vil gjøre lagmannsretten mindre attraktiv som arbeidsplass, skriver Håvard Holm. Les Håvard Holm innlegg på side 52. Juristkontakt 5 • 2013 33
Page 1 and 2: JURIST kontakt w w w . j u r i s t
Page 3 and 4: Innhold 6 12 14 Line Foss Siden sis
Page 5 and 6: 100 år med stemmerett år er det h
Page 7 and 8: verdens tøffeste idretter Juristko
Page 9 and 10: på Hawaii i oktober og VM i halv-I
Page 11 and 12: - Synes familie og venner det er li
Page 13 and 14: Arbeidsrettsjurister: - Freden i Eu
Page 15 and 16: Arbeidet vårt har mange koblinger
Page 17 and 18: oppgaven din. Den bør man kunne sn
Page 19 and 20: - Det mest alvorlige funnet er imid
Page 21 and 22: Grunnlovsjubileet 2014 Juristene p
Page 23 and 24: Grunnlovsjubileet 2014 Jusprofessor
Page 25 and 26: Grunnlovsjubileet 2014 Slik markere
Page 27 and 28: Virksomhetssammenslutninger etter I
Page 29 and 30: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 31: Min arbeidsplass Aga kom til Sporve
Page 35 and 36: Under seminaret viste han hvor komp
Page 37 and 38: Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix)
Page 39 and 40: Jeg så henne ikke igjen før tre
Page 41 and 42: Svart på hvitt - de historiske dok
Page 43 and 44: Doktorgrader Juristkontakt presente
Page 45 and 46: For det første kan man sikkert arg
Page 47 and 48: verdenen forsikrings- og pensjonsor
Page 49 and 50: opplysninger i hvert all når den b
Page 51 and 52: Juss-Buss kommenterer Forliksrådet
Page 53 and 54: Juristkontakt 4 • 2013 47 Meninge
Page 55 and 56: Meninger | Fag | Debatt Jan Lindgre
Page 57 and 58: Meninger | Fag | Debatt Men når de
Page 59 and 60: Kogstad Lunde & Co er et mellomstor
Page 61 and 62: NORGES HØYESTERETT Høyesterett er
Page 63 and 64: Tønsberg tingrett Dommerfullmektig
Page 65 and 66: HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske by
Page 67 and 68: vw Hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 5 - 2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?