Juristkontakt 5 - 2013

Juristkontakt 4 • 2013 47
Meninger | Fag | Debatt
peker vi i denne omgang på rekrutteringen
til lagmannsrettene. Det er
etter Dommerforeningens syn ikke
tvilsomt at innføring av den svenske
modellen, vil gjøre lagmannsretten
mindre attraktiv som arbeidsplass.
Det bemerkes også at innføring av
en slik modell etter vårt syn ikke er
nødvendig for å få den ønskede effekt
av innføring av lyd- og bildeopptak i
domstolene. Eksistensen av slike opptak
vil sannsynligvis i seg selv kunne
bidra til færre anker, idet tilpassede
eller endrede forklaringer i ankeinstansen
vil kunne avdekkes på en helt
annen måte enn i dag. Likeledes vil
ankesiling i straffesaker i lagmannsretten
kunne foregå på en måte som
langt større grad enn i dag ivaretar
var om det var mulig å utarbeide
generelle etiske retningslinjer for alle
jurister, uavhengig av profesjon. I
2010 rant prosjektgruppen på uformelt
vis ut i sanden. I forkant av dette
hadde Advokatforeningen i mai 2009
overraskende vedtatt å avslutte sitt
nesten 20 år lange kollektive medlemskap
i Juristforbundet.
I anledning Juristforbundets lansering,
er det etter min oppfatning mest
interessant det som ikke står i de
etiske retningslinjene som nå er offisielt
presentert.
Men først: Regler versus retningslinjer.
Det er en forskjell på «regler» og
«retningslinjer». Regler brukes om
bestemmelser som er juridisk binhensynet
til rettssikkerhet. Bruk av
slike opptak ved ankebehandlingen,
eksempelvis av forklaringer fra fornærmede
i saker om seksuallovbrudd,
vil også kunne innføres,
uten at hele prosessordningen
endres.
Den «svenske modellen» klinger
ikke godt i norske dommerører
(og, så langt vi har erfart, heller
ikke i så mange andre dommeres
ører).
Dommerforeningen har
mottatt flere reaksjoner fra
medlemmer på presidentens
innlegg, og styret har funnet
det hensiktsmessig på denne
måte å klargjøre sitt syn på de
ovenstående spørsmål.
I
Curt A. Lier mener
2008 ble domstolsreformen «En
modernare Rättegång» gjennomført
i Sverige. Avhør av tiltalte,
fornærmede og vitner blir tatt opp
som lyd og bilde i alle landets
rettssaler, slik at rettsprosessen
bevares for ettertiden på en
betryggende måte.
S
tørst betydning har reformen fått
for ankesaker. De fleste
vitneforklaringer gjennomføres nå
kun for tingretten. Under
ankebehandlingen forholder retten
seg stort sett til disse forklaringene,
ved avspilling av opptakene.
H
vis det fremkommer nye
opplysninger eller bevis, kan man
innkalle vitnet for å forklare seg om
dette. Det samme gjelder hvis retten i
ankesaken mener at det er behov for
oppklarende eller utdypende spørsmål
i forhold til det som fremkom i
tingretten. Svenskene har altså gått ifra
at ankeinstansen prøver hele saken på
nytt til at man nå kun overprøver
tingrettens avgjørelse.
D
en svenske modellen er svært
ressursbesparende i forhold til
den norske ordningen, særlig i store
rettssaker. Hos oss må alle partene i
saken kalles inn to ganger, med alt det
krever av koordinering. Dette binder
opp enorme ressurser for domstolene,
påtalemyndigheten, advokatene og ikke
minst de sivile aktørene. En slik reform
vil dessuten føre til at både sivile saker
og straffesaker kan gjennomføres med
vesentlig mindre ventetid.
D
et er videre en kjent sak at både
vitner, fornærmede og kanskje
særlig tiltalte ofte endrer sin
forklaring i løpet av sakens
forskjellige faser. Det kan være avvik
mellom forklaringene for politiet,
tingretten og lagmannsretten.
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
En bedre og mer moderne rettergang
Forskning på vitnebevis og
hukommelse viser at bildet vårt av en
hendelse endrer seg allerede etter
kort tid.
J
o raskere etter hendelsen en
forklaring blir tatt opp, desto
nærmere sannheten ligger den. Det
ligger ikke noe kritikkverdig i dette.
Det bare slik vår hukommelser
fungerer.
E
ndringer i forklaringene kan også
skyldes at sakens aktører tilpasser
dem til hva de hører at øvrige aktører
sier. Særlig tiltalte har lite å tape på
dette, i og med at det ikke er
straffbart å forklare seg uriktig i egen
straffesak.
V
i ønsker alle at skyldige skal
dømmes og uskyldige gå fri, og
det må kunne stilles spørsmål ved om
dagens ordning er godt egnet for
dette. Sannheten er ikke relativ. Det
som skjedde, det skjedde. Derfor bør
det i begrenset grad være mulig å
endre forklaring om dette. Det er
ingen beskyttelsesverdig interesse å
kunne få tilpasse forklaringen sin til
bevis og vitneforklaringer som
fremkom i første instans for å unngå
straff.
D
et å vitne i en straffesak kan
være en voldsom påkjenning.
Særlig gjelder dette for fornærmede i
saker som gjelder voldtekt, andre
seksuelle overgrep eller grov vold. I
de senere år har mange fornærmede
stått frem og fortalt at de oppfattet
rettsprosessen som et nesten like stort
overgrep som det straffbare forholdet.
D
et finnes innvendinger mot å gå
over til en modell som kun
baserer seg på overprøving.
Muligheten for å kunne stille
oppfølgende og presiserende spørsmål
i ankeomgangen vil bli mindre med et
slikt system. Dette vil stille større krav
til norske dommere i forhold til å
vurdere behovet for å kalle inn sakens
aktører for oppklarende eller
utfyllende spørsmål.
J
uristforbundet mener likevel at et
system som baserer seg på
overprøving i stedet for full ny
prøving i ankeomgangen har så
mange fordeler at man snarlig bør
utrede om man skal følge svenskenes
eksempel. De er i hvert fall svært
godt fornøyd med sitt nye system. Da
de for en tid siden evaluerte
reformen, ble det konkludert med at
den hadde vært svært vellykket.
Fordelene hadde oppveiet ulempene
og vel så det.
Etikk
Plikter advokater å arbeide
for et urettferdig resultat?
Av Gunn Kathrine Stangvik, jurist og skribent
I siste utgave av Juristkontakt,
nr. 4/2013, opplyser
Juristforbundet ved advokat
Ragnhild Bø Raugland og
visepresident Erik Warberg,
at de «lanserer 10 etiske
regler». «Det handler om de
veivalgene vi gjør hver
eneste dag», sier de to.
Jeg ble etter invitasjon fra Juristforbundet
i 2005 med både på oppstartsseminaret
og den deretter etablerte
prosjektgruppen. Spørsmålet
– I anledning Juristforbundets lansering,
er det etter min oppfatning mest
interessant det som ikke står i de
etiske retningslinjene, skriver Gunn
Kathrine Stangvik
Juristkontakt 5 • 2013 53