Juristkontakt 5 - 2013

Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Avskrifter av Magnus Lagabøtes
lov fra 1590 åra
Magnus Lagabøtes lov er blant de første lovverkene
i Norge og blant de første nasjonale
lovverk i Europa overhodet. Loven kom i
1274, og bygd på lagtinglovene Gulatingloven,
Frostatingloven, Eidsivatingloven og
Borgertinglova. I 1276 ble den utvidet med
en egen Bylov. Under danskene ble de
skriftlige norske lovene lite endret.
En revisjon ble gjort etter at Kong Christian
4de i 1591 ba om at de norske lovene ble
samlet og trykket opp. Stattholderen fikk
oppgaven, sammen en gruppe lagmenn.
Gruppen gikk gjennom eldre lover og kom
med forslag til endringer. En ferdig lovbok
ble til sist sendt ut til landets tolv lagdømmer
i 1605. Neste revidering kom ikke før
under Christian 5te i 1687, begynnelsen på
lovboken vi kjenner i dag.
Lovverket, ofte kalt «landsloven», er grunnen
til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte»,
– «den som forbedrer loven». Utarbeidelsen
av en felles lov styrket de sentrale myndigheter
og kongens makt. Dette førte til reaksjoner
fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i
Nidaros motsatte seg at kongen også skulle
gripe inn på kirkens område og revidere den
kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig
tautrekking mellom kongen på den ene
side og kirken på den andre siden, som
endte med et forlik og et kompromiss, kalt
«Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen
lyktes i å sikre kirken skattefradrag og
større juridiske privilegier.
Riksarkivreferanse: Manuskriptsamlingen
Kilde: Wikipedia og Riksarkivet
& Statsarkivene
Juristkontakt 5 • 2013 41