Juristkontakt 5 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Meninger | Fag | Debatt dende. Retningslinjer brukes om generelle normgivende beskrivelser av veiledende og informativ karakter. Dette la prosjektgruppen til grunn for arbeidet med et forslag til «etiske retningslinjer for Norges Juristforbunds medlemmer». I artikkelen i Juristkontakts lansering snakkes det imidlertid om etiske regler, og ikke retningslinjer. Denne manglende bevisstheten bidrar etter min oppfatning til å understøtte mitt hovedpoeng, nemlig at en etikkplakat i Juristforbundet er et spill for galleriet i den forstand at de mangler en reell bevissthet både rundt de etiske reglers relevans og derved også den egentlige betydningen en etisk plattform bør ha i de daglige veivalgene juristene tar. Lanserer etiske regler Juristforbundet har vedtatt et etisk regelverk man ønsker skal være felles kjerneverdier for alle norske jurister. – Det er viktig med et overbyggende regelsett, sier Erik Warberg, visepresident i Juristforbundet om «de ti budene». Av Ole-Martin Gangnes De etiske reglene, som består av ti punkter, ble vedtatt av representantskapet i Juristforbundet på slutten av fjoråret og rulles nå ut av Juristforbundet. – Målet er at dette regelverket skal stå på egne ben og vil være noe alle jurister kan forholde seg til, sier Erik Warberg visepresident i Juristforbundet og advokat Ragnhild Bø Raugland, leder av advokatkontoret i Juristforbundet. – Hvorfor trenger man disse reglene? – For Juristforbundet er det viktig at juristene har et overbyggende etisk regelsett uavhengig av de ulike juristrollene, som advokatenes regelverk osv. Rettssikkerhetstankegangen vår 12 Juristkontakt 4 • 2013 – Det er absolutt en etikkdiskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Ragnhild Bø Raugland. skal munne ut i et etisk regelverk, sier Erik Warberg. – Reglene skal være et forankringspunkt og dette er et veldig bra utgangspunkt for hvordan jurister skal opptre. Det handler om å ivareta den profesjonen vi er i. Når folk kommer til en jurist, skal de vite at jurister har høy grad av bevissthet på etikk. Vi ønsker også at reglene stimulerer til at de etiske diskusjonene holdes levende, sier de to. Warberg beskriver det som «en bevisstgjøring av magefølelsen». ” Det er vanskelig å se at plakaten skal anspore jurister til debatt i det daglige Juristforbundet opplyser at de ønsker at «reglene stimulerer til de etiske diskusjonene holdes levende.» Fint, alle de riktige ordene er på plass. Men når jeg har erfart hvor lite levende diskusjonen ble og, ikke minst, hvor udemokratisk Juristforbundet håndterte den foreliggende uenigheten, da blir det alt annet enn levende. Prosjektgruppen viste seg å være delt på midten med hensyn til å inkludere et etter min oppfatning ikke uvesentlig forslag. Uenigheten gjaldt et samfunnsmessig viktig forhold, nemlig spørsmålet om jurister skal «etterstrebe et rettferdig resultat». Når det gjaldt dette forslaget, mente imidlertid Advokatforeningens to representanter at det å etterstrebe et rettferdig resultat ville være uforenlig med advokaters plikt til å ivareta klientens interesser. Den nærmere begrunnelsen for dette fremstod imidlertid uklar. Mitt forslag var i 2008, da diskusjonen var på sitt mest intense, at jeg og Advokatforeningen hver for oss redegjorde for våre ståsteder med en skriftlig argumentasjon/begrunnelse. På denne måten kunne medlemmene i forbundet møtes til refleksjon og diskusjon om hvor den grunnleggende etiske normen for jurister burde ligge, og man kunne forhåpentligvis fått en livlig og betydningsfull debatt. Slik gikk det dessverre ikke. – Lovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang, sier Erik Warberg. – Juristforbundets medlemmer arbeider i mange ulike sektorer og for oss har det vært viktig å identifisere kjerneverdier. Veivalg – Det handler om de veivalgene vi gjør hver eneste dag, sier de to. De peker på at juristene møter mange etiske spørsmål i arbeidshverdagen: I privat virksomhet kan det dreie seg om en bedriftsjurists etiske spørsmål i forhold til representasjon og gaver, og i det offentlige en saksbehandlers spørsmål om taushetsplikt, habilitet og behandling av personopplysninger. – Et viktig punkt er dette med å møte mennesker med respekt. Jurister må være bevisste på hvordan de opptrer. Et annet sentralt punkt går på dette med kontradiksjon; å være åpen for faglige motforestillinger er veldig viktig og noe som ofte bukker under i en travel arbeidshverdag. Vi har også med at man som jurist skal se helhetlig på en sak, noe som er viktig under forhandlinger hvis man skal forstå motpartens argumenter, sier Erik Warberg. – Hvilke spørsmål får dere i Juristforbundets advokatkontor? – Taushetsplikt og behandling av personopplysninger er et tema vi ser ofte. Dessuten at man møter alle med respekt. Av saker vi får inn til oss ser vi at dette ikke er en selvfølge for seniorer eller mennesker med funksjonshemminger, sier Ragnhild Bø Raugland. – Hvordan står det til med etikken blant norske jurister? – Min erfaring fra næringslivet er at ny korrupsjonslovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet og blant bedriftsjuristene øker den stadig. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang. Dermed er etiske retningslinjer av sentral betydning, sier visepresident Erik Warberg, som også er leder for bedriftsjuristene i forbundet. – Min erfaring er at teknologiutviklingen gir nye utfordringer for personvernet, og derav nye etiske spørsmål. Det er absolutt en etikk diskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Bø Raugland.Warberg er enig; – Ja, det er et umettelig behov for etisk diskusjon og Juristforbundet må være på banen i de diskusjonene. Alle jurister må ha et etisk regelverk i bunn, uavhengig av sektor og arbeidsoppgaver. Det er derfor interessant å se hvordan Juristforbundet håndterer det faktum at man bare tok prosjektgruppens forslag, redigerte det i det vesentlige i samsvar med Advokatforeningens synspunkter, for så å presenterer det som, ja…. hva? Etter min mening er det en etisk fallitterklæring de har presentert. Som ventet ble det lite debatt i seksjonene om den omformulerte etikkplakaten da den ble sendt på høring i forbundet. Det er også vanskelig å se at plakaten skal anspore jurister til debatt i det daglige. Etter det jeg vet, sendte heller ikke Juristforbundet ut noen informasjon som synliggjorde den i meget betente uenighet som hadde oppstått i Juristforbundets egen prosjektgruppen på dette punkt. «Opptre sannferdig» ble forresten også borte på veien, etter at Juristforbundet selv «tok styring». Dette var det ingen åpen dissens om i prosjektgruppen. Journalist og forfatter Per Egil Hegge har kritisert juristers etikk i Dag og tid 15. april 2011. Som en følge av hans kritikk, kom det kommentarer fra Juristforbundet, henholdsvis 03.05.11 ved (nåværende) president Curt A. Lier, og 16.11.22 ved fagsjef for informasjon, Jan Lindgren. Begge på Juristforbundets egne nettsider. Det Lier antyder om de etiske retningslinjer og bakgrunnen for disse står ikke i samsvar med det som her er redegjort for. Verre er det imidlertid at han tør påstå «at jusstudenter i mindre grad enn andre er avhengig av særskilt etikkopplæring.» e Etis Juri Juriste • Iva • Op • Mø • Opp til s • Leg til gr • Bidr får fr • Oppt forde • Aldri livssy påvirk • Være b opplys og disk • Bidra t motfore bevisst Kilde: Juristforbund 54 Juristkontakt 5 • 2013
Meninger | Fag | Debatt Jan Lindgren presterer å legge til grunn for sitt innlegg, at «juristers roller er ulike. Ville det ikke være for mye forlangt at de alle skulle ha samme syn på hva som er det rettferdige resultat i en sak?» For ham er rettferdighet «et vanskelig begrep». Han konkluderer derfor med, at siden det kan være ulike syn på hva som er rettferdig resultat, synes han heller at vi kan snakke om «en rettferdig prosess». I en e-post av 23. april 2010 til advokat Raugland, kommenterte jeg ven- dingene i etikkprosjektet, dvs. den overraskende nedleggelse av prosjektgruppen og de endringene man deretter hadde gjort i etikkplakaten. Jeg spurte også hvordan denne vendingen skulle forklares i prosjektrapporten, som etter det vi hadde fått opplyst, skulle følge forslaget ut på høring. Avslutningsvis påpekte jeg at dette «rett og slett var skuffende, og lite modig av NJ. Men kanskje er det den evinnelige forskjellen på børs og katedral som gjør seg gjeldende?» E-posten står ubesvart. Oppfordring til Advokatforeningen: Kunne Advokatforeningen forklare hvorfor en etisk retningslinje om at «jurister skal etterstrebe et rettferdig resultat» er uforenlig med de advokatetiske regler punkt 1.2, hvoretter advokatens innenfor lovens ramme og etter beste evne plikter å ivareta sine klienters interesser? Oppfordring til Juristforbundet: Kunne Juristforbundet forklare den prosess man har gitt forbundets eget etikkprosjekt? Kan den defineres som en «rettferdig prosess”? Torgersen-saken En dag i retten, et avhør hos Gjenopptakelseskommisjonen Av Bjørg Njaa, magister i sosiologi Jeg var 15 år da Rigmor Johnsen ble drept, 16 år da Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet. Saken gjorde et dypt inntrykk på meg. Ikke bare fordi jeg identifiserte meg med Rigmor som var jevngammel med meg og fordi jeg følte avsky for Torgersen. Men av grunner som var spesielle for meg: Min far, Torleiv Bull Njaa, var tilkalt dommer. Ved middagsbordet, mens saken pågikk, lenge før bevisførselen var avsluttet og før skyldspørsmålet var avgjort, fortalte far ofte hva som var skjedd i retten samme dag. Gjennomgangstemaet var den forferdelige fyren Torgersen som hadde voldtatt og drept den uskyldige Rigmor Johnsen, Jeg har ikke noe behov for, langt mindre noe ønske om, å kaste skygge ”over min fars minne og at en slik fyr aldri måtte slippes løs på samfunnet igjen. Jeg husker godt hvilken uhyggestemning fars sterkt fordømmende beskrivelser av Torgersen og det han hadde gjort skapte rundt middagsbordet. Spesielt opprørt var far etter at Torgersen hadde kastet en stol i rettsalen. Dette så han som nok et bevis på at Torgersen var ekstremt voldelig og farlig. Ikke til å undres over, når man leser Dorenfeldts beskrivelse av episoden i ettertid: » --- episoden var mer dramatisk enn en hvilken som helst film. Man kan sammenligne f.eks. med filmen «Witness for the Prosecution» og man må si at filmen var en anemisk opplevelse i forhold til virkeligheten.”(1) Far tok meg også med i retten. Jeg ble plassert på første tilhørerbenk, og var til stede den dagen tannlege Strøm forklarte seg om tannbeviset. Strøm viste forskjellig illustrasjonsmateriale av tenner og bryst og forklarte med tyngde, alvor og tilforlatelighet hvordan Torgersens tenner passet inn i bittmerket i Rigmor Johnsens bryst. Det var ingen rom for tvil om at Torgersen var biteren, ifølge Strøm. Samme dag ble også bilder av Rigmor Johnsens blodige klær vist fram i retten. Uhyggen var til å ta og føle på. Far var en stor beundrer av Dorenfeldt, og anså ham som en svært dyktig jurist og statsadvokat. Han fortalte flere ganger at han var dommer i saker hvor Dorenfeldt var Juristkontakt 5 • 2013 55
Page 1 and 2:
JURIST kontakt w w w . j u r i s t
Page 3 and 4: Innhold 6 12 14 Line Foss Siden sis
Page 5 and 6: 100 år med stemmerett år er det h
Page 7 and 8: verdens tøffeste idretter Juristko
Page 9 and 10: på Hawaii i oktober og VM i halv-I
Page 11 and 12: - Synes familie og venner det er li
Page 13 and 14: Arbeidsrettsjurister: - Freden i Eu
Page 15 and 16: Arbeidet vårt har mange koblinger
Page 17 and 18: oppgaven din. Den bør man kunne sn
Page 19 and 20: - Det mest alvorlige funnet er imid
Page 21 and 22: Grunnlovsjubileet 2014 Juristene p
Page 23 and 24: Grunnlovsjubileet 2014 Jusprofessor
Page 25 and 26: Grunnlovsjubileet 2014 Slik markere
Page 27 and 28: Virksomhetssammenslutninger etter I
Page 29 and 30: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 31 and 32: Min arbeidsplass Aga kom til Sporve
Page 33 and 34: Debatt om prosessordning - Den «sv
Page 35 and 36: Under seminaret viste han hvor komp
Page 37 and 38: Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix)
Page 39 and 40: Jeg så henne ikke igjen før tre
Page 41 and 42: Svart på hvitt - de historiske dok
Page 43 and 44: Doktorgrader Juristkontakt presente
Page 45 and 46: For det første kan man sikkert arg
Page 47 and 48: verdenen forsikrings- og pensjonsor
Page 49 and 50: opplysninger i hvert all når den b
Page 51 and 52: Juss-Buss kommenterer Forliksrådet
Page 53: Juristkontakt 4 • 2013 47 Meninge
Page 57 and 58: Meninger | Fag | Debatt Men når de
Page 59 and 60: Kogstad Lunde & Co er et mellomstor
Page 61 and 62: NORGES HØYESTERETT Høyesterett er
Page 63 and 64: Tønsberg tingrett Dommerfullmektig
Page 65 and 66: HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske by
Page 67 and 68: vw Hovedstyret President: Curt Andr
show all

Juristkontakt 5 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?