Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
"O, Jesus du som fyller alt i alle"<br />
Elias Akselsen (Via Music)<br />
Elias Akselsen har gitt taterne et ansikt. Hans plater<br />
har høstet ovasjoner fra et samlet kritikerkorps. På<br />
Akselsens siste plate er det ikke taternes og sigøynernes<br />
sangtradisjon som er utgangspunktet, men<br />
bokstavelig talt salige Aage Samuelsens mangslungne<br />
musikalske og religiøse arv. Aage Samuelsen var<br />
en fargeklatt av de sjeldne og aldri verken før eller<br />
senere har vel Herrens hurragutt vært mer betegnende.<br />
Musikalsk var Aage Samuelsen folkeligheten<br />
sjøl. På mange måter var han en slags religiøs norsk<br />
utgave av køntri og roots sangerne. Derfor lånte<br />
Samuelsen toner fra blant annet Hank Williams og<br />
tradisjonelle religiøse og folkelige sanger. På sitt<br />
beste var han genial. Hans "O, Jesus du som fyller<br />
alt i alle" er regnet som en av Norges vakreste salmer.<br />
Den har gitt tittel til Akselsens plate, og sangen<br />
er både en tekstmessig og musikalsk perle av de<br />
sjeldne. Blant annet Trond Kverno har laget et flott<br />
arrangement for kor, som yter sangen musikalsk rettferdighet.<br />
Samuelsens egen versjon var selvsagt<br />
både mer folkelig og rufsete i kanten. I det hele tatt,<br />
Aage Samuelsen var en personlighet som det var<br />
umulig å ikke bli berørt av på en aller annen måte.<br />
Når Elias Akselsen tar tak i Samuelsens sanger, så<br />
velger han mye av det samme utgangspunktet som<br />
Samulelsen selv hadde. Det handler om folkelige<br />
fremførelser som legges ganske tett opp til originalen.<br />
Selvsagt er denne produksjonen både mer<br />
påkostet og langt mer velprodusert enn Samuelsens<br />
eget materiale. Elias Akselsen er nok hakket hvassere<br />
som sanger enn Aage Samuelsen. Det musikalske<br />
heves ytterligere av at Paal Flaata og Stian<br />
Carstensen deltar. De tilfører hver på sin måte utgivelsen<br />
musikalske impulser. I mine ører er hovedproblemet<br />
med utgivelsen at den ikke representerer spesielt<br />
mye nyskapning i forhold til utgangspunktet, og<br />
at den derfor blir en slags manifestasjon av at Aage<br />
Samuelsen var en betydelig tekstforfatter og låtskriver.<br />
Personlig skulle jeg ønske at utgivelsen hadde<br />
beveget seg lenger fra utgangspunktet, men da<br />
måtte nok en annen artist enn Elias Akselsen fylt<br />
solistrollen. På den annen side, så har Elias Akselsen<br />
særpreg. For de som liker hans uttrykksform holder<br />
dette i massevis. Som en oppsummering slår jeg fast<br />
at Elias Akselsen mer kopierer enn tolker Aage<br />
Samuelsen. Til tross for det er dette en plate som<br />
både yter Aage Samuelsen og Elias Akselsen selv full<br />
rettferdighet.<br />
"Birdie Blues"<br />
Hilde Louise Asbjørnsen (Upnorth discs)<br />
Hilde Louise Asbjørnsen er for mange kjent som<br />
brorparten av humorduoen Asbjørnsen&Jo. Hun teller<br />
fortsatt sine år på tjuetallet og kan knappest sies å<br />
være tørr bak ørene som jazz sangerinne. Like fullt<br />
leverer hun en glitrende oppfølger til sitt debutalbum.<br />
Asbjørnsen synger flott, og det er ikke mindre<br />
enn imponerende at hun leverer tolv originale låter<br />
hvor hun står for både musikk og tekst. Musikken<br />
hennes leder tankene til New Orleans og i og for seg<br />
også til en ung utgave av Karin Krogh. På "Birdie<br />
Blues" eksponerer Asbjørnsen et ubestridt musikalsk<br />
talent, og hun tar plass i kurven av unge kvinnelige<br />
jazztalenter som ikke bare en lovende, men som<br />
budbærer og spås en stor framtid i det<br />
norske jazz miljøet. "Birdie Blues" oser<br />
av musikalsk kvalitet og spilleglede og er<br />
virkelig en plate det er verd å låne øret<br />
til, – også for de som ikke umiddelbart<br />
omfavner jazz sjangeren!<br />
"White lies"<br />
Haddy n`jie (Via Music)<br />
Haddy n`jie debuterer på Via Music,<br />
som har en forunderlig evne til å<br />
fange opp nye talenter og gi dem en<br />
god start. Riktignok er Haddy n`jie kjent fra<br />
før som programleder på nittitallet i NRKs<br />
"Smørøye"-studio. Nå er hun 26 år og<br />
hun fremstår som en særdeles spennende<br />
artist. Hun har norsk mor og far fra<br />
Gambia og er utstyrt med en stemmeprakt<br />
av de sjeldne. Hun har en slags<br />
røff og mørk klang som leder tankene<br />
mot Janis Joplin. Haddy n`jie synger<br />
praktfullt og har et modent uttrykk og<br />
en innlevelse som berører.<br />
Produksjonen er som vanlig fra Via<br />
Music av svært høy kvalitet.<br />
Musikken kan best karakteriseres som en<br />
slags bluesorientert visepop, uten at det<br />
yter full rettferdighet. Jeg har egentlig få<br />
innvendinger mot dette prosjektet, bortsett<br />
fra at låt-materialet oppleves litt<br />
ujevnt. Det kan faktisk også ha med at<br />
platen vokser frem over tid. Med andre<br />
ord; dette er en debutantplate som virkelig<br />
fortjener å lyttes til, og som også<br />
har audiofile kvaliteter.<br />
To raske:<br />
"Songs from a blue<br />
country"<br />
Jan Vardøen (Grappa)<br />
Vardøens tredje plate (de to forrige var<br />
under pseudonymet Ian Senor) er med et<br />
unntak en samling coverlåter som åpenbart<br />
er plukket fra Vardøens favoritartister.<br />
Sanger av The Boss, Cohen osv.<br />
fremføres i croonerstil og har en høy<br />
countryfaktor. Hver for seg er ikke<br />
låtene bedre enn originalen, men som<br />
helhet fremstår platen som nokså helhetlig<br />
– uten å nå de helt store høyder.<br />
"Northbound"<br />
Iro Haarla m.fl (ECM)<br />
Iro Haarla er finsk harpespiller og pianist<br />
som har deltatt på en mengde jazzprosjekter.<br />
Dette er debuten som leder for<br />
en gruppe, hvor blant annet saksofonisten<br />
Trygve Seim og John Christensen<br />
medvirker. Resultatet er en vakker<br />
plate med nokså lavmælt vakker jazz,<br />
med piano og harpe som viktige<br />
ingredienser. Ikke minst harpen setter<br />
sin egen agenda og gjør dette til et<br />
litt annerledes jazz prosjekt. Anbefales!<br />
6/2005<br />
57
Change language