4-7 Arbeidsgivers lønnsplikt og dagpenger ved ... - Fellesforbundet

FolketrygdlovenHovednummerAndre lover Folketrygden - En oversiktKapittel 1 - Formål og definisjonerKapittel 2 - MedlemskapKapittel 3 -Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstilleggKapittel 4- Dagpenger under arbeidsløshetKapittel 5 - Stønad ved helsetjenesterKapittel 6 - Grunnstønad oghjelpestønadKapittel 7 - Stønad ved gravferdKapittel 8 - SykepengerKapittel 9 - Stønad ved barns ogandre nære pårørendes sykdomKapittel 10 - Stønad for å kompensere for utgifter til bedring avarbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivetKapittel 11 - Arbeidsavklaringspenger ogtilleggsstønaderKapittel 12 - UførepensjonKapittel 13 - YrkesskadedekningKapittel 14 - Ytelser vedsvangerskap, fødsel og adopsjonKapittel 15 - Stønad til enslig mor eller farKapittel 16 - Ytelser tilfamiliepleierKapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelleKapittel 18 - BarnepensjonKapittel 19 -AlderspensjonKapittel 20 - Ny alderspensjonKapittel 21 - SaksbehandlingsrundskrivKapittel 22 -UtbetalingKapittel 23 - FinansieringKapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.Kapittel 25 -Forskjellige bestemmelserKapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andreloverHovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven ["NAV-loven"]Hovednummer 31 -KrigspensjoneringsloveneHovednummer 32 - YrkesskadetrygdlovenHovednummer 33 -BarnetrygdlovenHovednummer 34 - KontantstøttelovenHovednummer 35 - Lov om sosiale tjenester iarbeids- og velferdsforvaltningenHovednummer 36 - ForvaltningslovenHovednummer 37 -PermitteringslønnslovenHovednummer 38 - TjenestemannslovenHovednummer 40 - EØS-avtalenstrygdedelHovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygdHovednummer 42 -TrygdeavtalerHovednummer 43 - Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenesterHovednummer44 - RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1612/68 av 15. oktober 1968 om fri bevegelighet for arbeidstakereinnen Fellesskapet Hovednr 45 - EØS-avtalens bestemmelser om trygd Hovednummer 50 -Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)Hovednummer 51 - BarnelovaHovednummer 52 -BidragsinnkrevingslovenHovednummer 53 - EkteskapslovenHovednummer 54 -ForskotteringslovenHovednummer 55 - Barnelova (Gjelder fra 01.10.2003)Hovednummer 57 - Lov ombarneverntjenesterHovednummer 60 - Statens pensjonskasselovHovednummer 61 - Fellesordningen fortariffestet pensjon - FTPHovednummer 62 - AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 og AFP ioffentlig sektorHovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.Hovednummer64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i NoregHovednummer 65 - Lov omstatstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor ( AFP-tilskottloven)Hovednummer 67 - LønnsgarantilovenHovednummer 70 - KommunehelsetjenestelovenHovednummer71 - SpesialhelsetjenestelovenHovednummer 72 - TannhelsetjenestelovenHovednummer 73 -PasientrettighetslovenHovednummer 76 - ArbeidsmarkedslovenHovednummer 80 -SamordningslovenHovednummer 81 - Sivilombudsmannsloven Hovednummer 82 -OffentleglovaHovednummer 83 - PersonopplysningslovenHovednummer 84 -RettshjelplovenHovednummer 85 - UtlendingslovenHovednummer 90 - TrygderettslovenRundskriv§ 4-7 Arbeidsgivers lønnsplikt og dagpenger vedpermitteringSist endret 01.02.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, RegelverkskontoretDel A Generelt om permitteringsordningen1. InnledningPermittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning ellerdriftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består arbeidsforholdetfortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvisarbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.

Adgangen til å permittere er forankret i tariffavtaler og i ulovfestet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO/NHO hardannet mønster for mange andre tariffavtaler. Hovedavtalens regler er også normgivende for arbeidsforhold utentariffregulering. Hvor lenge arbeidsgiveren kan fritas fra plikten til å betale lønn er regulert i lov om lønnspliktunder permittering (permitteringslønnsloven).Permittering kan være hel eller delvis. Ved hel permittering er arbeidstakeren helt fritatt for arbeidsplikt i ensammenhengende periode. Ved delvis permittering arbeides det enkelte dager eller med redusert dagligarbeidstid.Kostnadene ved permittering fordeles som følger:arbeidsgivers lønnsplikt opprettholdes de første dagene av permitteringenderetter påløper tre ventedager der arbeidstakeren verken mottar lønn eller dagpengerdersom vilkårene for rett til dagpenger, herunder de særskilte vilkårene for rett til dagpenger vedpermittering, er oppfylt, betaler folketrygden dagpenger (delvis lønnskompensasjon) i den perioden hvorarbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikten etter permitteringslønnsloven. Det er ikke alltid samsvar mellom disseto periodene.deretter gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt2. FormålDet er et formål med permitteringsordningen at arbeidstakerne skal unngå oppsigelse i en midlertidig periode medmangel på arbeid.For arbeidsgiver er adgangen til å bruke permitteringer ved midlertidig produksjonsnedgang et av virkemidlene foren fleksibel tilpasning til markedssituasjonen. Siden adgangen til å bruke innleid arbeidskraft og midlertidigeansettelser er begrenset, har permitteringsinstituttet vært et viktig virkemiddel i perioder hvor bemanningen tidvishar overgått oppdragstilgangen. Bedriftene har beholdt kompetente arbeidstakere og har derved raskt kunnetnormalisere produksjonen når forholdene har gitt grunnlag for dette. Arbeidslivsmeldingen (St.meld. 29 (2010-2011) påpeker at disse trekkene ved norsk arbeidsliv har motvirket oppsigelser og nedbemanninger.3. RettskildeneLov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)Forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lov om lønnsplikt under permitteringRegulerer adgangen til å permittere uten lønn, spørsmål knyttet til arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering, ogberegning av permitteringslønn.Folketrygdloven § 4-7Dagpengeforskriften kap. 6Regulerer arbeidstakers rett til dagpenger ved permittering.Hovedavtalen mellom LO og NHO og andre tariffavtalerAdgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale,individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO/NHO har dannet mønster for mangeandre tariffavtaler. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område, dvs arbeidsforhold utentariffregulering.Hovedavtalen gir adgang til å permittere i forbindelse med midlertidige driftsinnskrenkninger og driftsstans.Permitteringen skal som hovedregel drøftes mellom partene på arbeidsplassen før arbeidsgiver varsler ogiverksetter permitteringen.Arbeidstilsynet kan gi veiledning om

arbeidsrettslige spørsmål knyttet til forholdet arbeidsgiver – arbeidstaker, og som hører inn underarbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstakernes stillingsvernArbeidstilsynets faktasider: www.arbeidstilsynet.no4. Mer om Hovedavtalen og ulovfestet rettEtter Hovedavtalen vil det foreligge saklig grunn for permittering når en arbeidsgiver, for en begrenset periode,ser at arbeidstakeren ikke kan beskjeftiges på en for bedriften forsvarlig måte. Det er bare når den manglendebeskjeftigelsen er midlertidig at bedriften kan permittere. Hvis det ikke foreligger rimelig grunn til å tro at deaktuelle arbeidstakerne vil bli tatt tilbake i arbeid, må bedriften i stedet gå til oppsigelser.Eksempler på saklige permitteringsgrunner etter Hovedavtalen og ulovfestet rett, er ordremangel og fulle lagre,vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokalene av en slik art og omfang at produksjonen i enmidlertidig periode helt eller delvis må innstille med den følge at de arbeidstakerne permitteringen skal gjelde for,ikke kan beskjeftiges.Andre eksempler kan være råstoffmangel, økte strømpriser, finanskrisen, tap av anbud, økt konkurranse,uforutsette hendelser og andre praktiske arbeidshindringer. Det vil også være saklig grunn for permitteringdersom det inntreffer slike uforutsette omstendigheter som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 10. Dvs.ulykker, naturhendelser (f.eks. flomkatastrofer, vulkanutbrudd), brann, strømbrudd osv.Av Hovedavtalen fremgår videre at hendingene i tillegg må medføre at bedriften helt eller delvis må innstille, slikat det av den grunn ikke blir mulig å beskjeftige de arbeidstakere som permitteringen skal gjelde for.5. Arbeidsgivers lønnspliktLov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)Permitteringslønnsloven bidrar til at arbeidsgiverne bærer sin del av omkostningene ved permitteringen, ved at demå betale permitteringslønn til de ansatte i en viss periode etter at permitteringen er iverksatt – og ved atarbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter at perioden med fritak fra lønnsplikt er utløpt.Loven regulerer i hvilken utstrekning arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn til permittertearbeidstakere, hvor lang periode de er fritatt fra lønnsplikten ved permitteringer og beregning avpermitteringslønn. Noe av bakgrunnen for loven (som kom i 1988), var at man med økende bruk av permitteringerønsket å forhindre at en uforholdsmessig stor andel av kostnadene ved permitteringer, ble veltet over på trygden.Ved å lovfeste arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, ble kostnadene fordelt mellom virksomhetene, staten(folketrygden) og den enkelte arbeidstaker.6. Dagpenger ved permitteringFolketrygdloven kap. 4Formålet med dagpenger ved permittering er å redusere arbeidstakerens tap av inntekt i permitteringsperioden. Iutgangspunktet skal dagpenger ved arbeidsløshet gi inntektssikring for de som har mistet arbeid helt eller delvis,dersom de kan anses som reelle arbeidssøkere, jf. folketrygdloven § 4-5. Permitterte, som har et arbeidsforholdog bare er midlertidig helt eller delvis uten arbeid, kan likevel få dagpenger selv om de i mindre grad enn andredagpengemottakere kan sies å være reelle arbeidssøkere. At det gis dagpenger ved permittering innebærer medandre ord et unntak fra hovedregelen. Dagpenger ved permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnettved hendelser som arbeidsgiveren ikke kan forutse.For å ha rett til dagpenger ved permittering stilles det blant annet vilkår om at permitteringen skyldes ”mangel påarbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke”, jf. folketrygdloven § 4-7. Arbeidsgiveren må væreuten egen skyld i at det er nødvendig å permittere, og det forutsettes at arbeidsgiveren har gjort det som medrimelighet kan forventes for å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås.Det gjelder særlige regler for permitterte i fiskeindustrien.

7. Oppgaver i NAV ved permittering og søknad om dagpenger (overordnede oppgaver) Gi generell informasjon og veiledning om permitteringslønnsloven Avklare tolkningsproblemer om eventuelt unntak fra arbeidsgivers lønnsplikt, arbeidsgiverperiodens lengde,avbrudd i permitteringen, beregning av perioden for fritak for lønnsplikt, gjenopptak med mer Gi orientering om rettigheter og plikter vedrørende dagpenger. Vurdere om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Årsaken skal framgå av permitteringsvarselet ellerav protokoll fra møter mellom bedriftsledelse og tillitsvalgte. Informere bedriften at selv om permitteringen ergyldig i henhold til Hovedavtalen, så skal det likevel gjøres en konkret vurdering av om permitteringsårsakengir rett til dagpenger Innhente ytterlige opplysninger fra arbeidsgiver om permitteringsårsaken, dersom det er nødvendig for åkunne foreta en vurdering av om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt Gi orientering om aktuelle arbeidsrettede tiltak til permitterte Behandle søknad om dagpenger Alle permitteringer skal registreres i Arena, uansett om det er massepermittering eller ikke Omfatter permitteringen arbeidstakere fra flere fylker, skal NAV Forvaltning i det fylket hvor bedriften ligger,ta stilling til om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. For å sikre lik praksis, er det viktig med godkommunikasjon mellom de forskjellige NAV-enheter, og at ikke enkelte NAV-enheter overprøver ansvarligfylke. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å ta hensyn til lokale forhold. (lenke til GS-rutiner) Ved hver ny søknad om dagpenger ved permittering, må saksbehandler sjekke om stønadssøkeren harvært permittert fra samme arbeidsgiver tidligere Har stønadssøkeren arbeidet hos permitterende arbeidsgiver i 48 uker eller mer uten forbruk av 30-ukersperioden, skal permitteringstelleren i Arena tilbakeføres til 3000NAV skal ikke vurdere om arbeidsgiver har adgang til å permittere, jf avtaler/sedvanerett. Dette er et avtalerettsligforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og arbeidsgivers opplysninger skal legges til grunn. NAV skalvurdere om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger, jf folketrygdloven § 4-7 og dagpengeforskriften kap. 6.Se for øvrig Markedsveilederen på Navet. Her finner du nyttig støtteverktøy for NAVs samhandling med bedrifter iforbindelse med permitteringer, nedbemanning, masseoppsigelser og omstilling. (Lenke)8. Arbeidsgivers plikter8.1 Plikt til å bidra til sakens opplysningArbeidsgiver må gi NAV tilstrekkelig informasjon om permitteringsårsaken, slik at NAV kan foreta en vurdering avom vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt. Det må sannsynliggjøres at bedriften står overfor midlertidigmarkedsmessig mangel på oppdrag som arbeidsgiver ikke har kunnet forutse, og innrette seg i forhold til. Når deter enighet mellom partene om at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes og at årsaken tilpermittering er forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, må dette kunne dokumenteres. Det er mesthensiktsmessig at enigheten mellom partene dokumenteres i protokoll.8.2. VarslingspliktHovedavtalen har bestemmelser om at arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne forhåndsvarsel om permitteringvanligvis 14 dager før permitteringen iverksettes. Det kan avtales kortere frister. Varslingstiden begynner å løpedagen etter at varselet er gitt. Ved uforutsette hendelser er fristen 2 dager, ved brann gjelder hovedregelen. SeHovedavtalen mellom LO og NHO, eller annen tariffavtale hvis forholdet er regulert der. Varslingsplikten gjelderogså utenfor Hovedavtalens område.Varselet skal inneholde informasjon om permitteringens årsak, varslingsdato, dato for iverksettelse ogpermitteringens lengde, hvem som blir permittert, og om det er hel eller delvis permittering.Arbeidsgiver skal melde fra til NAV-kontoret i den kommunen der bedriften ligger, dersom permitteringen gjeldermer enn 10 arbeidstakere. jf arbeidsmarkedsloven § 8. Melding skal skje på skjema NAV 76-08.03.Del B Permitteringslønnsloven1. Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering - permitteringslønnsloven

Permitteringslønnsloven regulerer i hvilken utstrekning arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn tilpermitterte arbeidstakere, hvor lang periode de er fritatt fra lønnsplikten ved permitteringer og beregning avpermitteringslønn. Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det går fram av den aktuellelovbestemmelsen at den kan fravikes ved tariffavtale.Loven gjelder ikke for arbeidstakere i fiskeforedlingsbedrifter, og plikten til å betale permitteringslønn gjelder ikkeved permittering som er følge av arbeidskamp.1.1.Arbeidsgiverperioden –permitteringslønnsloven § 3HovedregelArbeidsgiver plikter å betale lønn i et bestemt antall dager som utgjør arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperiodenløper fom den første dagen arbeidstaker ikke er på arbeid, eller arbeider redusert, fordi han/hun er permittert.Arbeidsgiverperioden varer 10 arbeidsdager ved hel permittering. Det samme gjelder ved delvis permittering nårarbeidstiden reduseres med minst 40 %. Ved permittering i lavere grad enn 40 % er arbeidsgiverperioden 15arbeidsdager.Med ”arbeidsdag” forstås det antall timer arbeidstakeren ville ha arbeidet per dag, dersom vedkommende i sinstilling arbeidet samme antall timer hver dag. For å avgjøre hva som er arbeidstakerens ”arbeidsdag” må denansattes stillingsprosent, gjennomsnittlige antall arbeidstimer og arbeidsdager per uke i 100 % stilling, bringes pådet rene.Se eksempler for beregning av arbeidsgiverperiode i eget vedlegg til rundskrivet.Unntak fra arbeidsgiverperiodenVed brann, ulykke eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode.Særlig om ”naturomstendigheter” i permitteringslønnslovens § 3 nr 1 andre leddDette unntaket er ment å gjelde ekstraordinære omstendigheter utover det bedriften normalt kan påregne.Unntaket for naturomstendigheter omfatter derfor ikke ordinære klimamessige svingninger som for eksempelskyldes skiftende årstider. Unntaket er i praksis brukt ved klimamessige forhold ut over det normale, f.eks.ekstrem kulde eller vind, flom og ras. Når loven regner opp ”brann, ulykker eller naturomstendigheter” ligger deten forutsetning i dette om at de aktuelle forholdene har inntruffet plutselig eller i alle fall oppstått uten forutgåendevarsel slik at bedriften har små muligheter til å forutse eller motvirke driftsstansen.1.2.Endring av permitteringsgradI varslingsperiodenDersom permitteringsgraden endres i varslingsperioden, endres arbeidsgiverperioden tilsvarende den nyepermitteringsgraden.I arbeidsgiverperiodenDersom 40%-grensen krysses og permitteringen endres fra delvis til hel permittering i arbeidsgiverperioden,anses lønnsplikten avspasert etter 10 arbeidsdager. Ved motsatt endring – fra hel til delvis permittering – anseslønnsplikten avspasert etter 15 hele arbeidsdager.Etter at arbeidsgiverperioden er avspasertDepartementet har i brev datert 30. mai 1991 lagt til grunn at arbeidsgiver må kunne variere permitteringsgradenetter at arbeidsgiverperioden er avspasert, uten at det får konsekvenser for arbeidsgiverperioden.

1.3.Forskyvning og bortfall av arbeidsgiverperiodeSykmelding, ferie og annet avtalt tjenestefraværArbeidsgiverperioden forskyves og begynner først å løpe når arbeidstakeren skulle ha vært tilbake i arbeid –forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.Sykemelding før permitteringsvarselet blir gittDersom den permitterte er fortsatt sykemeldt etter at varselsperioden er utløpt, vil ikke arbeidsgiver ha lønnspliktså lenge arbeidstakeren er sykemeldt. Lønnsplikten slår inn på det tidspunkt arbeidstakeren blir friskmeldt ogfaktisk er permittert.Sykemelding etter at permitteringsvarselet er gittDersom permitteringen ikke er igangsatt, vil trygden i slike tilfeller overta plikten til å betale lønn/sykepenger fomførste permitteringsdag.Sykemelding etter at permitteringen er igangsattDersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt vil arbeidsgiver ikke være forpliktet til åbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker vil i slike tilfeller få rett til sykepenger, men sykepengenevil her være lik dagpengene, jf. folketrygdloven § 8-49.Ved delvis sykemelding overtar sykepengeordningen bare tilsvarende del av arbeidsgivers lønnsplikt.Arbeidsgiver har lønnsplikt etter permitteringslønnsloven for resterende del av de 10 dagene.Eksempel:50% sykemelding og 100% permittering:Arbeidsgiver har lønnsplikt i 10 dager i 50% av det ordinære, dvs 10 x (dagstimetallet x 50%).Arbeid hos annen arbeidsgiverLønnsplikten faller bort fra og med den dagen arbeidstakeren begynner å arbeide fast eller midlertidig hos annenarbeidsgiver.2. Avbrudd i permitteringenHovedavtalen LO – NHO § 8-3 pkt 7HovedregelDen permitterte arbeidstakeren kan arbeide hos permitterende arbeidsgiver i inntil seks uker sammenhengendeuten at permitteringen blir avbrutt. Arbeid hos andre enn permitterende arbeidsgiver, medfører ikke atpermitteringen avbrytes.Sammenhengende arbeid hos permitterende arbeidsgiver i mer enn seks uker vil som hovedregel avbrytepermitteringen. Dvs. at det vil påløpe ny arbeidsgiverperiode dercom det permitteres på nytt etter et slikt avbrudd.Kun faktisk arbeidet periode skal regnes med når det skal tas stilling til om en arbeidstaker har arbeidetsammenhengende hos permitterende arbeidsgiver i mer enn seks uker. Dvs. at en avspaseringsperiode sominngår i arbeidstakerens arbeidstids- eller turnusordning ikke skal tas i betraktning.For permitterte i fiskeforedlingsindustrien, inklusive fiskeoljeindustrien, anses permitteringen brutt etter arbeid hospermitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker.Fortsatt permittering er å anse som ny permittering med krav omnytt permitteringsvarsel

ny arbeidsgiverperiodeI tillegg må det ved ny permittering fremmes nytt krav om dagpenger og det vil beregnes nye ventedager, serundskrivets del C.2.1.UnntakInntak i arbeid for å dekke opp vikariater etter andre arbeidstakere med lovlig fravær.2.2.OppsigelseVed oppsigelse opphører permitteringen, og arbeidsgiver har vanlig lønnsplikt i oppsigelsestiden fra den dagoppsigelsen gis.Arbeidstaker som selv sier opp mens vedkommende er permittert, har vanligvis ikke krav på lønn i oppsigelsestidmed mindre noe annet går fram av tariffavtale eller liknende. Dette må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.For permitterte som selv sier opp sin stilling, gjelder kortere oppsigelsesfrister enn vanlig, se arbeidsmiljølovensbestemmelser.)Arbeidstaker som har sagt opp selv og som blir permittert i løpet av oppsigelsestiden har ikke krav på lønn ut overarbeidsgiverperioden, se permitteringslønnsloven.3. Perioden med fritak fra lønnsplikt3.1. Periodens lengdePermitteringslønnsloven § 3-2Hovedregelen etter permitteringslønnsloven er at arbeidsgiver kan permittere uten lønn i 26 uker i løpet av en 18måneders periode. Perioden med fritak fra lønnsplikt løper imidlertid uavhengig av om det blir utbetalt dagpenger.Ved forskrift av 14. desember 2005 har Arbeidsdepartementet gitt adgang til å permittere ut over begrensningen ipermitteringslønnsloven. For permitteringer iverksatt fra og med 1. januar 2012 er arbeidsgiver fritatt fra lønnspliktunder permittering i inntil 30 uker i løpet av en 18-månedersperiode.Dersom permitteringen er iverksatt 31. desember 2011 eller tidligere, vil stønadsmottakeren ha en periode medfritak fra arbeidsgivers lønnsplikt på 52 uker i løpet av en 18-måneders periode.Det er den permitterende arbeidsgiver som fritas fra lønnsplikten, og perioden regnes fra dato til dato fra og medførste dag etter at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt er over for den enkelte arbeidstaker. Dette gjelder bådeved hel og delvis permittering.Tidligere permittering hos annen arbeidsgiver ikke skal regnes med når perioden med fritak for lønnspliktfastsettes. Om den permitterte tidligere har vært permittert av en annen arbeidsgiver, skal altså ikke perioder somden andre arbeidsgiveren var fritatt fra sin lønnsplikt telles med i 30-ukersperioden. Husk å korrigereforbruksregnskapet i Arena i slike tilfeller.Perioden med fritak fra lønnsplikt løper uavhengig av om det blir utbetalt dagpenger under permittering.3.2. Løpende telling av perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnspliktForbruk av perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt forskyves løpende. Bare forbruk innenfor de til enhvertid siste 18 måneder teller med i regnskapet for perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt (30 uker).Adgangen til å permittere uten lønn og retten til dagpenger vil gjenoppstå så snart arbeidstaker har værtpermittert i færre enn 30 uker innenfor de siste 18 måneder fra søknadsdato. Forbruk som ligger forut for de tilenhver tid siste 18 måneder, teller ikke med.

Perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt kan også løpe uten at dagpenger forbrukes. NAV må påse atregnskapet over forbruk av permitterte uker er korrekt.Som forbruk av 30-ukersperioden (perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt) regnesVentetidHel og delvis permitteringAll tidligere permittering hos samme arbeidsgiver innenfor foregående 18 månedersperiodeSammenhengende arbeidsperiode hos permitterende arbeidsgiver på seks uker eller mindre. Da vil viderepermittering anses som en fortsettelse av den tidligere permitteringsperioden. Om avbrudd i permitteringen,se del B punkt 2.Del av uke regnes full ukeDel av dag regnes som hel dagPerioder med arbeid hos annen arbeidsgiverPerioder med deltakelse i arbeidsrettede tiltakSom forbruk av 30-ukersperioden (perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt) regnes ikkeSammenhengende arbeidsperiode hos permitterende arbeidsgiver ut over seks uker. Fortsatt permitteringregnes som ny permitteringSykdom, ferie og andre avtalte tjenestefravær. (periode med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt ogdagpengeperiode forskyves tilsvarende fraværet)Arbeidsperiode hos permitterende eller annen arbeidsgiver, mellom to uavhengige permitteringer, forutsattat det er gitt nytt permitteringsvarsel og påløpt nye lønnspliktdager for arbeidsgiverPermittering pga arbeidstvistPermittering i fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifterDel C Om retten til dagpenger ved permitteringFolketrygdloven § 4-7Forskrift om dagpenger kap. 61. 1. Vilkår for rett til dagpenger ved permitteringInnledningArbeids- og velferdsdirektøren ga 15.11.2012 en midlertidig instruks om hvordan retten til dagpenger underpermitteringer skal vurderes og dokumenteres. Instruksens formål var å korrigere en praksis som bedrifteneopplevde som lite forutsigbar. Instruksen slår fast at dokumentert enighet mellom partene etter Hovedavtalen omat arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permitteringen, og at årsaken tilpermitteringen ligger utenfor det arbeidsgiver kan påvirke, skal som hovedregel gi rett til dagpenger underpermittering. Enigheten bør dokumenteres ved protokoll.Dette rundskrivet av 1.2.2013 avløser den midlertidige instruksen.NAV må holde god kontakt med den enkelte bedrift på et så tidlig tidspunkt som mulig i en permitteringssituasjon.Som offentlig arbeidsformidler vil NAV være interessert i å informere om hva slags bistand NAV kan gi permittertearbeidstakere samt diskutere mulige løsninger innenfor rammen av NAVs virkemidler. Som forvalter avfolketrygdlovens regler om dagpenger under arbeidsledighet må NAV også vurdere om permitteringsårsaken girrett til dagpenger etter folketrygdlovens § 4-7. NAV vil på denne måten tidlig kunne avklare om tilleggsinformasjoner nødvendig for å kunne gjøre vedtak etter folketrygdlovens § 4-7.Når partene på arbeidsplassen er enige om at situasjonen tilsier permittering og ikke oppsigelse, så skal NAVsom hovedregel legge dette til grunn. Partene i arbeidslivet er enig om at det er NAV som skal vurdere om deforhold som permitteringen er begrunnet med omfattes av reglene for dagpenger.Rundskrivet for øvrig må leses på bakgrunn av denne innledningen.

Med «Hovedavtalen» menes Hovedavtalen mellom LO og NHO. Tilsvarende etter andre tariffavtaler vurderes påsamme måte. Utenfor Hovedavtalen må permitteringsårsaken dokumenteres på tilsvarende hensiktsmessig måte.1.1.HovedregelDagpenger ved permittering skal, dersom vilkårene er oppfylt, gi inntektssikring (delvis lønnskompensasjon) tilpermitterte arbeidstakere i den perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt.De generelle vilkårene for rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 gjelder også ved permittering, og måvære oppfylt. Se generelt rundskriv om dagpenger.Permittering er midlertidig opphør av lønns- og arbeidsplikt etter påbud fra arbeidsgiver. Det er bare når denmanglende beskjeftigelsen er midlertidig at permittering kan benyttes. Hvis det ikke foreligger rimelig grunn til åtro at aktuelle arbeidstakerne vil bli tatt tilbake i arbeid, må bedriften gå til oppsigelser. Bakgrunnen for dette er atarbeidsgiver ikke skal kunne kan permittere seg ut av oppsigelsessitasjon. Foreligger det permanentarbeidsbortfall må arbeidsgiver uansett gå til oppsigelse og betale lønn i oppsigelsestiden.Det er ikke intensjonen bak regelverket at virksomheter som i alminnelighet kun har arbeid deler av året, skalkunne basere driften på at de ansatte skal motta dagpenger ved permitteringer de delene av året virksomhetenikke har oppgaver.§ 4-7.Dagpenger til permitterteDet kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold somarbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas forarbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgivereller ved avtale i det enkelte tilfelle.Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hossamme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger.Departementet gir forskrifter om dagpenger til permitterte. Bestemmelser fastsatt ved forskrift kan avvike frabestemmelsene i denne lov.Det som skal vurderes, er vilkåret om at driftsinnskrenkningen eller -stansen må være midlertidig og om atmangelen på arbeid skyldes forhold arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke (permitteringsårsaken). Begge vilkårenemå være oppfylt.Reglene om rett til dagpenger ved permittering følger av folketrygdloven og dagpengeforskriften, og er ikkeregulert i Hovedavtalen eller andre avtaler.Retten til dagpenger etter folketrygdloven § 4-7 vurderes i utgangspunktet uavhengig av arbeidsgivers adgang tilå permittere etter Hovedavtalens bestemmelser. Når det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker om grunnlaget for permitteringen og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort detsom med rimelighet kan forventes for å unngå permitteringer, og at årsaken til permitteringen ligger utenfor detarbeidsgiver kan påvirke, vil dette som hovedregel bety at vilkårene i § 4-7 er oppfylt.Vilkårene i § 4-7 kan være oppfylt selv om det ikke er en slik enighet mellom partene.Det kan unntaksvis forekomme tilfeller der rettmessige permitteringer etter Hovedavtalen eller andre avtaler ikkegir rett til dagpenger, selv om det er enighet mellom partene om at det er saklig grunn for permitteringen.Utenfor Hovedavtalens område, der permitteringer kan ha sitt grunnlag i ulovfestet og ikke avtalefestet praksis,skal permitteringsårsaken vurderes på et mer selvstendig grunnlag.1.2.Nærmere om ”midlertidig driftsinnskrenkning eller driftsstans”Folketrygdlovens § 4-7 fastslår at «Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidigfritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig avarbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.». En grunnleggende forutsetning for å kunne permittere erdermed at driftsinnskrenkningen/-stansen er midlertidig. Permittering er dermed et virkemiddel når det er rimelig

sannsynlig at arbeidsforholdet vil bli brakt til live igjen. Ved massepermitteringer må sannsynligheten gjelde forhver enkelt permittert. Permitteringslønnslovens tidsmessige rammer for lønnsplikt / ikke lønnsplikt kan væreveiledende, men ikke bindende, for vurderingen. I praksis er det sjelden tale om midlertidighet hvis perioden iutgangspunktet overstiger ett år. Hvis behovet for nedbemanning skyldes grunnleggende endringer i de generelleforutsetningene for driften, så vil oppsigelser være det riktige virkemiddel.Når det foreligger enighet etter Hovedavtalen om at permitteringen er midlertidig skal dette som hovedregellegges til grunn.Midlertidighet er likevel ikke nok til at vilkårene om dagpenger under permittering er oppfylt. Sesongpermitteringerer et eksempel på midlertidige permitteringer som ikke nødvendigvis gir rett til dagpenger, se nedenfor omsesongpermitteringer.1.3.Nærmere om vurderingene av de faktiske forholdSelv om partenes enighet etter Hovedavtalen som hovedregel skal legges til grunn er det NAV som avgjør omvilkårene etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt.Arbeidsgivers mulighet til å påvirke situasjonen, er et sentralt vurderingsmoment når NAV skal vurdere ompermitteringsårsaken gir rett til dagpenger. Påvirkningsmulighet er igjen avhengig av om årsaken er overskueliginnenfor den tid arbeidsgiver har hatt til rådighet.Dagpenger kan bare gis i situasjoner hvor årsaken til permittering er ekstraordinær og kan tillegges forhold somarbeidsgiveren ikke kan påvirke og dermed innrette seg etter. Endelig skal arbeidsgiver utnytte muligheter til åtilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås.Eksempler på forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke:avsetningsvansker og tap av arbeidsoppdrag på grunn av vanskelige markedsforholdflom, brann, orkan, kulde og andre naturomstendighetertap av anbud der arbeidsgiver har gjort det som er nødvendig for å skaffe seg arbeidsoppdrag, for eksempelder arbeidsgiver er i nye anbudsforhandlinger hvor noe er tapt, men man venter på avgjørelser i andrenye forskrifter eller pålegg fra annen offentlig myndighet som krever ombygging eller stenging av bedriften ien periodestengingspålegg fra tilsynsmyndigheter som Arbeidstilsynet, Mattilsynet Forurensingstilsyn mm., hvorstengningen ikke skyldes forsømmelser fra arbeidsgivers sidemangel på arbeid som skyldes manglende leveringer/ordrer etc. på grunn av arbeidskonflikt/streik i annenbedriftEksempler på forhold som arbeidsgiver kan påvirke:Typiske sesongpermitteringer i f.eks. asfaltbransjen, bergindustrien, maskinentreprenørbransjen og gartneroganleggsbedrifter. Likevel kan det i sesongbransjer etter omstendighetene oppstå ekstraordinære forholdsom arbeidsgiver ikke kan påvirke.Ominnredning og reparasjoner som kan planlegges over tidTap av bevilling som skyldes overtredelse av skjenke-/bevillingsreglerOrganisering av arbeidetOvertidsarbeid og produksjon for lager med påfølgende permitteringInntak av nye arbeidstakere med samme kvalifikasjoner som den/de permittertePermitterte tas inn og arbeider overtidLukking etter pålegg om utbedring pga dårlig vedlikeholdModernisering, ordinær oppussing og vedlikeholdOppussing pga slitasje og andre endringer som salgsfremmende tiltakInstallasjon av nye maskinerMer om midlertidig mangel på arbeid som skyldes forhold arbeidsgiver kan eller ikke kan påvirke

Økonomiske forholdSelv om de ansatte midlertidig ikke kan beskjeftiges på en økonomisk forsvarlig måte, så er det bare «mangel påarbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke» som kan gi rett til dagpenger. Det er arbeidsgiversansvar å sørge for forsvarlig finansiering av bedriften.Det må imidlertid tas høyde for at det bak et argument om en vanskelig økonomisk situasjon i bedriften, kan liggemanglende avsetning/salg etc. knyttet til uventede forhold i markedet.Anbudssituasjon/økt konkurranse i markedetÅ tape et anbud er i seg selv ikke uforutsigelig. Skyldes tapet at arbeidsgiver ikke fyller formelle krav, manglernødvendige godkjenninger el.lign., vil permitteringer som følge av tapt anbud som hovedregel ikke gi rett tildagpenger. Spørsmålet blir om arbeidsgiver har gjort det som er nødvendig for å skaffe seg arbeidsoppdrag.Beholde kvalifisert bemanningArbeidsgivers ønske om permittering av heltidsansatte for å kunne beholde kompetansen og ha bemanningenklar i oppgangstider, gir ikke i seg selv rett til dagpenger ved permittering. Behov for å beholde nødvendigkompetanse kan likevel være en av flere grunner til å velge permittering fremfor oppsigelser, men er i seg selvikke tilstrekkelig.Utvikling, kvalifisering og omorganisering av bedriftenProduktutvikling kan være en nødvendighet for bedriften for å kunne møte konkurransen i markedet. Dette girimidlertid ikke noe særskilt grunnlag for å permittere med rett til dagpenger, i den perioden dette skjer.En del bedrifter permitterer under omorganisering av virksomheten. Slike organisatoriske forhold betraktesimidlertid som en del av den ordinære driften som virksomheten kan planlegge i forhold til, og driftsstans somfølge av dette, er i seg selv ingen permitteringsårsak som gir rett til dagpenger.Permittering av ansatte i eget ASPermitteringsårsaken må ses i sammenheng med hva arbeidsgiver selv kan påvirke. I alle bedrifter bør det jobbeskontinuerlig med å sikre tilstrekkelig arbeid. Hvis eneste ansatt i eget AS, permitterer seg selv helt eller med høypermitteringsgrad, vil det i utgangspunktet ikke foreligge rett til dagpenger under permittering.Særlig om permitteringer som skyldes ”sesongvariasjoner”Det ikke er meningen at arbeidsgivere skal innrette virksomheten på at det regelmessig permitteres med rett tildagpenger i deler av året det ikke forventes full drift. Dersom permitteringer gjentas årlig og av samme årsaker, vilgrunnen til permitteringen etter hvert kunne regnes som forutseelig, og dermed ikke gi rett til dagpenger.Arbeidsgiver har mulighet til å planlegge driften ved for eksempel å sørge for andre sysselsettingsmuligheter,avvikle ferie eller drive opplæring i perioder med forventet lite arbeid på grunn av sesongvariasjoner. Arbeidsgiverhar innenfor lov- og avtaleverket muligheter til å avtale forskyving av arbeidstiden eller innføreinnarbeidingsordninger. Arbeidsgiver kan også vurdere redusert bemanning dersom det er nødvendig.Arbeidsgiver kan også legge om driften ved å sørge for andre sysselsettingsmuligheter i sesongbunnen.Det er avgjørende om arbeidsgiver har innrettet sin virksomhet hensiktsmessig med tanke på kontinuerligsysselsettingsmulighet for sine arbeidstakere. Hvis det er godtgjort at virksomheten har gjort det som medrimelighet kan kreves for å unngå permitteringen, vil dette i de fleste tilfellene bety at vilkårene i folketrygdloven §4-7 er oppfylt. Som nevnt innledningsvis i del C skal dokumentert enighet mellom partene på arbeidsplassen somhovedregel legges til grunn.Følgende spørsmål kan være til hjelp når det er nødvendig å gjøre en grundigere vurdering avpermitteringsårsaken gir rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-7:Hva var bedriftens opprinnelige plan for sysselsetting?Hva var tenkt gjennomført i en normalsituasjon?Var bedriftens bemanning tilpasset normale sesongvariasjoner?Har det skjedd et krakk? Det bør kartlegges om det har skjedd noe uventet utenfor bedriften som har sattbedriften i en annen situasjon enn man normalt kunne forvente.Har bedriften uforskyldt mistet en lisens/tillatelse?

Ble vinteren unormalt streng – unormalt tidlig? Slike forhold vil trekke i retning av at permitteringsårsaken erforenlig med rett til dagpenger.I tillegg må det vurderes hvordan bedriften så har håndtert den nye situasjonen. Har man avviklet ferie for åavhjelpe situasjonen?Regelmessige sesongvariasjoner er normalt forventet og permitteringer på grunn av dette gir som hovedregelikke rett til dagpenger ved permittering. NAV skal likevel vurdere permitteringsgrunnen konkret ut fra bedriftenssituasjon og av forholdene på stedet.Det kan tenkes situasjoner der det blir nødvendig å permittere selv om arbeidsgiver har gjort det som er rimelig åkreve for å tilpasse bemanningen til normale sesongvariasjoner. Hvorvidt det foreligger «forhold som arbeidsgiverikke kan påvirke», må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Uavhengig av sesong blir det en vurdering av hvasom kan anses å ligge innenfor eller utenfor arbeidsgivers kontroll. Når NAV skal vurdere hva som er rimelig, erdet ikke minst viktig å ta hensyn til den tid som arbeidsgiver har hatt til rådighet.Normalt må både arbeidsgiver og arbeidstaker være forberedt på klimaforholdene som gjelder på arbeidsstedet.Unormalt strenge kuldeperioder som umuliggjør utføring av arbeidsoppgaver kan likevel være vanskelig å varslesærlig lang tid i forveien. Hva som er unormalt strenge kuldeperioder vil variere regionalt.Aktuelle bransjer der NAV må vurdere klima- og sesongvariasjoner er blant annet asfaltbransjen, bergindustrien,maskinentreprenørbransjen og gartner- og anleggsbedrifter, sesongavhengig turistnæring.Det er ikke særregler for noen bransjer med hensyn til vurderingen av om permitteringsårsaken gir rett tildagpenger, heller ikke for ansatte i fiskeindustrien.Særlig om permittering i ideelle virksomheterIdeelle virksomheter og andre private virksomheter som leverer tjenester til det offentlige, står ikke i noensærstilling i forhold til vurderingen av permitteringsreglene i folketrygdloven. Lovens krav til ”mangel på arbeidsom arbeidsgiver ikke kan påvirke”, skal vurderes på samme måte som ved andre private virksomheter. Det erikke slik at denne typen virksomhet ikke kan permittere med rett til dagpenger, slik det er for offentlig sektor (sedagpengeforskriftens § 6-1).1. 2. Krav til dokumentasjonHovedavtalens krav til drøftinger og prosessen ellers gir viktige innspill til hvordan permitteringen børdokumenteres for NAVs saksbehandling. Når det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker omgrunnlaget for permitteringen og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som kan forventesfor å unngå permitteringer, vil dette som hovedregel bety at vilkårene i § 4-7 er oppfylt.Partene må være forberedt på å kunne fremlegge protokoll for enighet om følgende hovedpunkter:1 - om permitteringen saklig grunnet innenfor Hovedavtalens rammer2 - om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke3 - om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringenDet er hensiktsmessig for alle parter at slik protokoll vedlegges permitteringsvarselet.NAV må likevel vurdere arbeidsgivers reelle muligheter til å forutse og unngå permitteringen innenfor den tid somhar vært til rådighet. Utgangspunktet må være at arbeidsgiver belyser dette godt nok allerede ipermitteringsvarselet og/eller i forbindelse med søknad om dagpenger. En hensiktsmessig utformet protokoll etterhovedavtalen vil som hovedregel være tilstrekkelig. Om nødvendig kan NAV innhente tilleggsopplysninger fraarbeidsgiver/tillitsvalgte i bedriften.Arbeidsgiver beslutter permittering og har ansvar for at det legges frem protokoll fra avholdte forhandlinger, ellerannen tilsvarende dokumentasjon. Det skal fremgå av protokoll eller tilsvarende dokument hva arbeidsgiver hargjort for å unngå permittering, og at de således har gjort det man med rimelighet kan forvente. Bestemmelsene iHovedavtalen danner mønster for behandling av permitteringssaker i virksomheter som ikke er omfattet av

Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hossamme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger.Perioden med rett til dagpenger ved permittering (30 uker) følger av dagpengeforskriften § 6-7, og er harmonisertmed den perioden arbeidsgiver kan permittere uten plikt til å betale lønn, jf lønnspliktloven § 3 nr 2. De toperiodene er ofte sammenfallende, men ikke alltid.Stønadsperiodens lengde på 52/104 uker, jf folketrygdloven § 4-15, utgjør den ytre ramme for perioden meddagpenger der retten ikke er begrenset av særskilte regler for permitterte. Utbetalingen stanses når den førstebegrensning er nådd. NAV må kontrollere at det foreligger korrekte opplysninger om antall uker permittertinnenfor siste 18 måneder. Varer permitteringen utover dagpengeperioden, må det fremmes nytt krav omdagpenger, og vilkårene må prøves på nytt.Husk at uker med permisjon, ferie og sykdom etc ikke inngår i permitteringsperioden. Husk også at uker sompermittert kan løpe selv om det ikke foreligger rett til dagpenger. Dette gjelder f.eks ved avbrudd istønadsforholdet pga arbeid under løpende permittering som utgjør mer enn 50% (60%) av vanlig arbeidstid, menlikevel slik at medlemmet anses løpende permittert.Etter stans på grunn av begrensningene knyttet til permittering uten lønn vil retten til å permittere uten lønn ogretten til dagpenger gjenoppstå så snart arbeidstaker har vært permittert i færre enn 30 uker innenfor de siste 18måneder fra søknadsdato. Forbruk som ligger forut for de til enhver tid siste 18 måneder, teller ikke med.(Dersom medlemmet sies opp fra sitt arbeid vil det kunne gjenoppstå rett til dagpenger, ordinære, etter utløpet avoppsigelsestiden.)Varer permitteringen utover dagpengeperioden på 52/104 uker, må det fremmes nytt krav om dagpenger, ogvilkårene må prøves på nytt.Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak når 30 uker permittering er oppnåddPermitterte arbeidstakere som deltar på arbeidsrettede tiltak i regi av eller i samarbeid med NAV på det tidspunkthvor de har forbrukt 30 uker med dagpenger, kan fortsette på dagpenger så lenge tiltaket varer, likevel ikke utoverfastsatt stønadsperiode etter folketrygdloven § 4-15, jf forskrift om dagpenger ved arbeidsløshet § 6-7.Sykdom, ferie og frivillig/avtalt permisjonI slike tilfeller forskyves stønadsperioden. Forskyves perioden ut over angitt opphørsdato for permitteringen, mådet innhentes ny erklæring fra arbeidsgiver om årsak, permitteringsgrad og antatt varighet dersom permitteringenfortsetter.Husk å endre vedtak og status dersom stønadsmottaker innvilges/gjenopptar ordinære dagpenger.6.2. Unntak ved permittering som skyldes arbeidstvist og permittering i fiskeforedlings- ogfiskeoljebedrifterForskrift om dagpenger §§ 6-5 og 6-6Ved permitteringer som skyldes arbeidstvist og ved permitteringer i fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter, gjelderhovedregelen i ftrl § 4-15 om antall stønadsuker. Husk at det ikke skilles mellom hele og delvise permitteringer,og at fiskeoljebedrifter stilles likt med annen fiskeforedlingsindustri. Husk at permitterte i fiskeindustrien slipperventedager ved søknad om dagpenger ved permittering.Endring pr. 01.01.2013: Ansatte i fiskeindustrien vil kunne motta dagpenger ved permittering i maksimalt 52 uker.Endringen vil kun gjelde for nye tilfeller. Dette innebærer at permitteringer som iverksettes 01.01.13 eller senerevil følge nye regler, men permitteringer som er iverksatt før 01.01.13 vil følge gamle regler.Endring pr. 01.07.2012 i kravet til reduksjon i arbeidstid til 40 prosent for permitterte i fiskeindustrien, gjelder bådenye saker og løpende tilfeller (herunder gjenopptak).6.3. 30-ukers-regnskapet

Alt forbruk av dagpenger skal regnes med i stønadsregnskapet og i forbruket av uker permittert. Forbruk avperiode med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt og stønadsperiode registreres maskinelt i Arena når det sendesmeldekort og dagpenger blir utbetalt. (Husk at avbrudd pga arbeid hos permitterende arbeidsgiver bare tas med i30-ukersregnskapet dersom påfølgende permittering er en fortsettelse av permitteringen før avbruddet).Har stønadssøkeren arbeidet hos permitterende arbeidsgiver i mindre enn 48 uker i løpet av de siste 18 månederfør nåværende permittering, går antall uker permittert + uker i arbeid som har gått til forbruk av 30-ukersregnskapet i løpet av siste 18 måneder, til forbruk. Stønadssøkeren vil dermed ha rett til dagpenger i 30uker minus tidligere antall uker forbrukt i løpet av de siste 18 måneder.Perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt kan også løpe uten at dagpenger forbrukes. NAV må påse atregnskapet over forbruk av permitterte uker er korrekt.1. 7. Lønn eller krav på lønnFolketrygdloven§ 4-3 første leddHer gjelder de vanlige dagpengeregler.Streikebidrag og aktiviteter arrangert av fagforeningerstreikebidrag er ikke å anse som lønnfagforeningsopplæring og liknende aktiviteter, er ikke å anse som utdanning eller arbeid i forhold til føring påmeldekortAvspasering av opptjente fridagerOffshorearbeidere, sjøfolk og andre arbeidstakere med arbeidsavtaler som innebærer at de har friperioder dekketav lønn mellom arbeidsperioder, må avspasere fridagene før dagpenger kan innvilges.Arbeidstakere med fastlagt turnus/skiftordningArbeidstakere som mister lønn i en periode etter permitteringens opphør fordi deikke blir tatt inn i arbeid igjen før den ordinære skiftperioden deres starterikke får opptjent fridager i turnussystemet etter å ha begynt i arbeid igjenvil ha rett til dagpenger for denne perioden eller disse dagene. Allerede opptjente fridager må avspaseres først.Eksempel:Arbeidsavtale:1. To uker arbeid offshore og 24 1/2 dag fri. Lønn dekker også friperioden.2. Fire ukers arbeid og syv uker fri. Lønn for de fire ukene dekker også friperiodenVed permittering deler av den perioden arbeidstaker skulle ha vært i arbeid, kan dagpenger ytes inntil nyskiftperiode inntrer. Opptjente fridager for de dagene som er arbeidet, må avspaseres først.1. Føring av timer på meldekortHer gjelder de vanlige dagpengereglene for føring av timer. Men permitteringen vil for skift-/turnusarbeidere oftestarte i en arbeidssyklus, derfor vises til følgende eksempler:Føring av timer på meldekort ved permittering i fast syklusUavhengig av arbeidet til vanlig er i turnus/syklus eller ikke, beregnes omfanget av permitteringen etter etgjennomsnitt av permittert tid i permitteringssyklusen.

Eksempel 1Vanlig arbeidstid er 37,5 timer. Permitteres i seks ukers syklus slik:Tre uker permittert, tre uker i arbeid. Vanlig arbeidstid i hele perioden (37.5 x 6) er 225 timer. Permittert tid (37,5 x3) er 112,5 timer. Gjennomsnittlig permittert tid pr uke (112,5 x 100 : 225) er 50 %. Vilkåret om minst 50 % tap iarbeidstid pr uke er oppfylt.Eksempel 2Vanlig arbeidstid er 37,5 timer. Permitteres i fire ukers syklus slik:En uker permittert, tre uker i arbeid. Vanlig arbeidstid i hele perioden (37,5 x 4) er 150 timer. Permittert tid (37,5 x1) er 37,5 timer. Gjennomsnittlig permittert tid pr uke (37,5 x 100 : 150) er 25 %. Vilkåret om minst 50 % tap iarbeidstid pr uke er ikke oppfylt.1. 9. Permittering i forbindelse med jul og påskeDagpengeforskriften § 6-2Dagpenger utbetales ikke for tiden fom 20. desember tom 1. januar og fom palmesøndag tom 2. påskedag. Dissedagene kan heller ikke regnes som ventedager.Dette gjelder også for permitterte i fiskeforedlingsindustien og fiskeoljeindustrien.Reglene om dagpenger ved permittering i forbindelse med jul/påske er så spesielle at det uoppfordret må gistilstrekkelig informasjon til de som blir berørt.Unntakpermittering pga ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutsette hendingerpermittering som varer mer enn 6 ukerBeregning av 6 ukersperiodenpermitteringens varighet ved bedriften har ingen betydningden enkelte stønadsmottaker må ha vært permittert i mer enn 6 ukervarigheten regnes fra første dag av arbeidsgivers lønnspliktved arbeid av inntil seks ukers varighet, regnes permitterte uker før og etter arbeidsperioden medHar vedkommende allerede vært permittert i mer enn seks uker før 20. desember/palmesøndag, kan dagpengerutbetales.Har vedkommende ikke vært permittert i mer enn seks uker før 20. desember/palmesøndag, kan dagpenger ikkeutbetales før vedkommende faktisk har vært permittert i mer enn seks uker. Dette gjelder både ved hel og delvispermittering og uansett om permitteringen på forhånd er ment eller fastsatt til å vare i mer enn seks uker.Saksbehandler må i slike tilfeller legge inn manuell fraværsårsak "Permittert jul/påske" i Arena, for å hindre atdagpenger går til utbetaling. Når personen faktisk har vært permittert i mer enn seks uker, kan dagpengeretterbetales for hele perioden såframt øvrige vilkår var oppfylt.DispensasjonsadgangDagpengeforskriften § 6-2 tredje leddAdgangen til å gi dispensasjon gjelder bare for retten til dagpenger i forbindelse med jul/påske. Det kan ikkedispenseres fra de vanlige vilkårene for dagpenger ved permittering.

Søknad om dispensasjon fra reglene om dagpenger i forbindelse med jul/påske må fremmes skriftlig av bedriften.NAV Forvaltning behandler søknaden og avgjør om dispensasjon kan gis. Vedtak sendes skriftlig til bedriften.Det kan gis dispensasjonved kuldepermittering når stans av arbeidet er begrunnet med sikkerhetsmessige eller byggetekniskehensyn. Arbeidstilsynets uttalelse skal legges til grunn. Bedrifter i samme område må behandles likt.ved stopp i råstofftilgangen til fiskeindustribedrifter som utelukkende baserer driften på fersk fisk. Det er enforutsetning at bedriften ikke på noen måte kan få tilført fersk fisk i angjeldende tidsrom. Oppfisket kvoteanses å være forutsigbart og kan ikke alene danne grunnlag for dispensasjon.hvis 6-ukers regelen fører til forskjellsbehandling og tap av inntekt for enkelte av arbeidstakerne som erpermitterte i en og samme bedrifthvis de ansatte har ulik permitteringsturnus ved rullerende permitteringhvis de ansatte får bedriftsintern opplæring i permitteringsperiodenhvis permitterte tas kortvarig inn i arbeid for å utføre helt nødvendige oppgaverEtter en konkret vurdering kan det også gis dispensasjon i andre tilfeller, forutsatt at permitteringen ikke harsammenheng med høytiden. Dvs at årsaken til permittering kunne oppstått når som helst, og at det er helt tilfeldigat det skjedde i forbindelse med jul/påske. Ved vurderingen bør det legges vekt på permitteringens varighet, f.ekspermittering tett opp til 6 ukers grensen.Hvis f.eks permitteringsgrunnen er konjunkturforklart mangel på arbeid, finanskrise eller lignende børdispensasjon gis, med mindre det er indikasjoner på at bedriften legger kortvarige permitteringer til høytiden medsikte på gjenopptatt drift over nyttår/påske.Det er viktig at NAV gir permitterende arbeidsgiver orientering om dispensasjonsadgangen.KlageadgangVed avslag må det gjøres oppmerksom på adgangen til å påklage vedtaket til NAV, jf forvaltningsloven § 28.Klagen skal følge vanlig saksgang.10. Formidling og kvalifiseringKravet om å være reell arbeidssøker gjelder også for dagpenger ved permittering, jf ftrl § 4-5.Tilbud om midlertidig arbeidDet må alltid kunne kreves at den permitterte tar høvelig arbeid som ikke varer ut over permitteringsperioden.Tilbys arbeid som varer ut over permitteringsperioden, bør arbeidsgiver først ha godtatt at den permittertegjeninntrer i arbeidsforholdet senere enn permitteringen tilsier.Tilbud om fast arbeidHvorvidt permitterte kan nekte å ta annet, fast arbeid, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vedkommende må i såtilfelle si opp arbeidsforholdet han/hun er permittert fra.Ved tilbud om fast arbeid bør det legges vekt på permitteringens varighet. Ved kortvarig permittering vil det virkeurimelig å tilby annet fast arbeid.Videre sysselsettingsmuligheter hos permitterende arbeidsgiver. Er arbeidsforholdet løst og/eller innebærerusikker sysselsetting, kan tilbud om annet mer stabilt og varig arbeid ikke nektes uten konsekvenser fordagpengerettighetene.Mulighet for alternative arbeidsforhold. Hvis det er mulig, bør permitterte prioriteres til midlertidig arbeid somavsluttes innenfor permitteringsperioden.For permitterte gjelder kortere oppsigelsesfrist ved overgang til nytt arbeidsforhold.

Tilbud om tiltakInnenfor gjeldende rammer og retningslinjer for arbeidsmarkedspolitikken kan arbeidsrettede tiltak også ibegrenset grad tilbys til permitterte. Aktuelle tiltak er AMO (opplæringstiltak) til personer i en usikkersysselsettingssituasjon og BIO (Bedriftsintern opplæring).Tiltaket bør begrenses til permitteringsperioden. Det er imidlertid hjemmel for å yte dagpenger til permitterte somdeltar på tiltak når 30-ukersperioden utløper, og så lenge dette tiltaket varer, selv om det går ut over 30-ukersperioden, jf dagpengeforskriften § 6-7.11. Andre bestemmelserDagpengeforskriften § 6-3Direktoratet kan i spesielle tilfeller gi samtykke til å benytte stående anvisning. Inntil stopp- eller endringsmeldinggis, skjer utbetaling i slike tilfeller som fastsatt i første utbetalingsordre.