retten til reinmerke og bruk av rein i

Omtrent 36 % svarer at slettingen av reinmerket hadde økonomiske og/eller praktiskekonsekvenser for dem. Likevel er det kun et fåtall av disse som presiserer dissekonsekvensene nærmere. Det antas imidlertid at en av de største negative økonomiskekonsekvensene var at man ikke lenger kunne ha egne rein, og at de dermed måtte kjøpereinkjøtt. I en slik situasjon ble folk også tvunget til å kjøpe skinn for hjemmeproduksjonav bekledning. Videre var salg av reinkjøtt en viktig binæring for mange i Kautokeino,noe som ikke lenger var mulig etter vedtakelsen av reindriftsloven av 1978. En personframhever at hun ikke lenger kunne holde egne kjørerein, og at mulighetene til å ferdes iutmarka dermed ble sterkt redusert.Reinmerke er for svært mange samer et viktig symbol relatert til slektskap og tilhørighettil det samiske samfunnet. Reinmerker gikk i arv innen slekta, og merkene var derforviktige for folks tilhørighet og identitet. Barn fikk merker enten ved fødselen eller på etsenere tidspunkt under oppveksten, og reinmerker er derfor naturlig en del av folksidentitet. Reinmerker var viktig for barns verdighet, økonomi, sosiale status og kultur.Tap av reinmerke er derfor av mange oppfattet som tap av deres verdighet. Reinmerketvar også viktig for noen i åndelig forstand fordi det også knyttet mennesket opp motnaturen gjennom rein som var merket med dette merket.2.3 Verdde-forholdBlant de forhold som ofte framheves som en negativ konsekvens av slettingen avfastboende samers reinmerker og reguleringen av retten til å holde sytingsrein ersvekkelsen av den tradisjonelle samiske verdde institusjonen. Det samiske begrepet”verdde” kan ikke direkte oversettes til norsk fordi det norske språket mangler ettilsvarende ord. Begrepet verdde er i noen tilfeller forsøkt oversatt til norsk som”gjestevenn” - mens det samiske begrepet ”verdde-vuohtta” (verdde-forhold) igjen søkesoversatt med ”gjestevennforhold”. 99 NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger13