retten til reinmerke og bruk av rein i

More documents

Recommendations

Info

eindriftsutøverens rein.” Uttalelsen fra reindriftssjefen er overraskende fordi den er istrid med statens uttalte målsetting for reguleringen; nemlig å redusere antall rein for åsikre heltidsutøvernes rein mer tilgjengelig beiteområder. Reindriftssjefen ga altså uttrykkfor at de fastboende samer fortsatt skal kunne holde sytingsrein, men at de ikke lengerkan bruke eget merke. Det framstår dersom som noe uklart om den daværendereindriftssjefen var av den oppfatning at det kun var reinmerkene som var problemet,eller antallet sytingsrein eid av fastboende samer. Dette er i beste fall en indikasjon på atstatlige myndigheter ikke hadde særlig klare tanker om hva man ønsket å oppnå gjennomreguleringen og hvilke konsekvenser reguleringen ville ha for den fastboende samiskebefolkningen.Reindriftslovgivningen betrakter et reinmerke som et identifikasjonsmerke hvorigjennomeierskapet til rein fastsettes; reinens eier anses å være den som er registrert som eier avdet reinmerket som er skåret inn i ørene på vedkommende rein. Reinmerket er direkteknyttet opp mot retten til å drive reindrift som næring, og det har ingen rettslig status inorsk lovgivning utover å det å være et identifikasjonsmerke for reineierskap. All tamreinskal være merket med eierens merke. Alle registrerte reinmerker i Norge finnes i etmerkeregister. Det finnes også egne områdevise merkeprotokoller. I henhold tilmerkeforskriftene skal reinen øremerkes ved snitt i ørene med eierens registrerte merke.Det er kun de som har rett til å utøve reindrift – med andre ord de som har driftsenhet –som kan få registrert eget reinmerke.I henhold samisk rettsoppfatning er imidlertid retten til reinmerke ofte ansett som enrettighet, en hevdvunnen rettighet, som eksisterer uavhengig av lovgivning. Samer erogså ofte av den oppfatning at et reinmerke er en ”formuesgjenstand” i personligeierskap. I samisk rettstenkning har reinmerker således også en rettslig status utover det åvære et identifikasjonsmerke for reineierskap.De ankende parter i den ovennevnte rettssaken anførte at det ”for en same, enten han erfastboende eller reindriftsutøver, vil retten til eget reinmerke innebære en verdi utover detrent symbolske, og det oppfattes av den samiske befolkning som en nedarvet rettighet...20
Disse har gått i familien gjennom flere slektsledd, og i samisk rettstenkning er merkenetilknyttet eiendomsrett som om de er en gjenstand.” de anførte videre at det å ”frata ensame reinmerket, selv om han er fastboende og har sitt yrke knyttet til annen næring ennreindrift, vil dessuten ikke bare være å frata han noe han har eiendomsrett til, meninnebærer også at hans identitet som same betydelig svekkes.” 13 Lagmannsretten sluttetseg imidlertid ikke til dette syn, og de samiske ankepartene fikk således ikke medhold.Spørsmålet om fastboende samer har en sedvanemessig rett til å holde sytingsrein i egetmerke var et hovedtema i rettssaken. De samiske ankepartene vant ikke fram med sineanførsler. Lagmannsretten konkluderte med at reindriftsloven gir en uttømmenderegulering av retten til å utøve reindrift, og at det derfor ikke foreligger noen annetrettslig grunnlag for å holde sytingsrein. Spørsmålet om retten til reinmerke er nærtknyttet til spørsmålet om retten til å holde sytingsrein under eget reinmerke, med dettekan også vurderes isolert fra spørsmålet om retten til å ha sytingsrein. Med andre ord blirda spørsmålet om retten til eget reinmerke også er en rettighet som har et rettsliggrunnlag utenfor reindriftsutøvelsen.Reinmerke er i utgangspunktet et mønster. Et reinmerke kommer ikke til uttrykk i fysiskforstand før merket snittes eller skjæres i ørene i samsvar med mønsteret. I norsklovgivning betrakter man reinmerket kun å eksistere i fysisk forstand, og man ser derforbort fra det forhold at reinmerket også er et mønster i personlig eierskap. Eksempelvis erdet relativt utbredt i Kautokeino at personer får spesiallaget smykker utformet som derespersonlige reinmerke, herunder ørepynt og brosjer. Det vil bli ansett som tyveri ellermisbruk av merket dersom uvedkommende får laget en slik smykkegjenstand utformetsom reinmerket til en annen person. Mange samer synes å være av den oppfatning at etderes reinmerke er et patentert mønster som de har enerett til.Reinmerket som mønster har mange likhetstrekk med definisjonen av ”mønster” imønsterlovens § 1. 14 Det framgår av mønsterlovens § 1 (2) at den som har frambrakt et13 Hålogaland Lagmannsrett, 30. november 1992 (sak104/1992 A), side 6.14 Lov om mønster av 29. mai 1970 nr. 33.21
Page 1 and 2: SÁMI BIVDO- JA MEACÁSTANSEARVI¨R
Page 3 and 4: InnledningSámi bivdo- ja meahcást
Page 5: I. Sletting av reinmerker1. Bakgrun
Page 8 and 9: 2.1 Retten til reinmerkeNedenfor f
Page 10 and 11: Person 13: Vedkommende betrakter re
Page 12 and 13: De personlige og følelsemessige as
Page 14 and 15: Verdde-forhold var forhold til gjen
Page 16 and 17: de respektive sakene i reindriftsfo
Page 18 and 19: 4. Noen rettslige betraktningerSake
Page 22 and 23: mønster eller den til hvem hans re
Page 24 and 25: Det kan stilles spørsmålstegn ved
Page 26 and 27: ”I de stater hvor det finnes etni
Page 28 and 29: angår samiske næringer kan man va
Page 30 and 31: urfolk er: ”folk i selvstendige s
Page 32 and 33: Kautokeino. Et eget spørreskjema b
Page 34 and 35: • Bruk av rein vil bidra til oppr
Page 36 and 37: ivdo- ja meahcástansearvi (SBMS) b
Page 38 and 39: II. Nærmere opplysninger om sletti
Page 40 and 41: 21) Hva er din personlige oppfatnin
Page 42 and 43: Vedlegg 2BRUK AV REIN I DAGENS SAMI
Page 44 and 45: 10) Vil slik bruk av rein etter din

retten til reinmerke og bruk av rein i

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?