retten til reinmerke og bruk av rein i

Det kan stilles spørsmålstegn ved hvordan reindriftsloven av 1978 ble anvendt i forholdtil spørsmålene om fastboende samers rett sytingsrein og deres rett til reinmerke. Statligemyndigheter anvendte loven som en reguleringslov for næringsvirksomhet helt frigjortfra samisk kultur og tradisjon. Domstolene hadde i den tidligere omtalte rettssaken ingeninnvendinger mot slik anvendelse. Dette til tross for at det framgikk av lovens § 1 at detved anvendelsen av loven skal tas hensyn til samisk kultur. Kravet om man vedgjennomføringen av reindriftsloven skal ta hensyn til samisk kultur er av selvstendigbetydning i forhold til de angjeldende spørsmål.Reindriftsloven gir hjemmel til å gjennomføre nødvendig regulering av reintallet slik atdette kan avpasses etter beitegrunnlaget til enhver tid. Men en slik regulering mågjennomføres på en slik måte at reindriften bevares som en viktig faktor i samisk kultur.Fastboende samers rett til å ha et visst antall sytingsrein - tilpasset beitegrunnlaget - erviktig i så henseende. Å være eier av rein med eget merke er i seg selv meget viktig i detsamiske samfunnet. Dersom man mister retten til eget reinmerke, vil det for bådefastboende samer og flyttsamer gå utover deres identitet som same. Uten reinmerke er detheller ikke mulig å opprettholde det tradisjonelle verdde-instituttet i Kautokeino. Verddetradisjonener viktig for den enkelte fastboende same så vel som for den enkelteflyttsame, og den har også en viktig sosial funksjon. Forarbeidene til 1978-loveninneholder ingen prinsipielle drøftelser av disse aspektene ved reindriften i Indre-Finnmark, noe som innebærer at grunnlaget for de vurderinger som lovteksten ogforvaltningspraksisen gir uttrykk for var mangelfull.De ankende samiske partene i den tidligere omtalte rettssaken anførte da også atreindriftslovens innhold kom fullstendig overraskende på befolkningen i Kautokeino, ogdette gjaldt ikke bare fastboende samer, men også en rekke flyttsamer. De henviser i denforbindelse til mange avisoppslag og leserinnlegg i anledning det initiativ somreindriftsadministrasjonen tok i 1981 for å få slettet reinmerker. De ankende parter viserogså til at ”Ole Henrik Magga, som senere ble Sametingets president, har også som vitneforklart at han deltok i arbeidet med å oversette loven til samisk, men han tenkte ikke dengang på at loven ville kunne få slik innvirkning uten at dette var skikkelig utredet på24