retten til reinmerke og bruk av rein i

4. Noen rettslige betraktningerSakens to mest sentrale rettslige problemstillinger er (1) statens adgang til å regulerereindriftsnæringen, og (2) statens forpliktelse til å respektere og beskytte samisk kultur.Det er skjæringspunktet mellom disse to forhold som på mange måter er sakens juridiskekjerne.Spørsmålet om statens forpliktelse til å beskytte samisk kultur er et sentralt tema i sakenvedrørende fastboende samers rett til reinmerke, og deres sedvanemessige rett til å hasytingsrein. Dette ble også framhevet som et vesentlig punkt i det tidligere omtaltesøksmålet fra 17 reineiere i Kautokeino som hadde fått sine merker slettet. Den samiskeparten anførte at det gjennom alle tider har vært et nært samarbeid mellom denfastboende samiske befolkningen og flyttsamene. Dette samarbeidet, eller verddeinstituttet,har dype historiske og kulturelle røtter. I det norske språket eksisterer det ikkenoe særskilt begrep for verdde, men i hovedsak uttrykker dette et særlig nært samarbeidsogsosialt forhold mellom fastboende samer og flyttsamene.Verdde-instituttet var i hevd i Kautokeino helt fram til staten foretok den dramatiskereguleringen av reindriften på 1970/80-tallet. Verdde-instituttet er antakelig like gammeltsom selve tamreindriften slik vi kjenner den i dag, og for samene i Indre-Finnmark, harsytingsreinholdet og dermed verdde-tradisjonen helt fram til vår tid vært avgjørende forevnen til å overleve. Verdde-instituttet er uløselig knyttet til hold av sytingsrein, oginstituttet er også en viktig del av den samiske kulturen. Det forhold at verdde-tradisjonenble utslettet som følge av statens regulering av reindriften er sannsynligvis enmedvirkende årsak til at forholdet mellom fastboende samer og flyttsamer til tider kanvære anspent, spesielt med hensyn til bruk av utmarksressursene. Statens regulering avreindriften bidro til en splittelse i det samiske samfunn ved at man gjennom reguleringeninnførte et klart skille mellom fastboende samer og flyttsamer, og deres rettigheter.Fastboende samers rettigheter i forhold til tradisjonelle næringer og utmarksbruk blekraftig redusert.18