Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

%cn>logisli avdelingcoleoptera,b eller «Nogle coleoptera nye for Norgcs fauna., den siste i 1913. -I årsheftet for 1890 hadde Helliesen ett arbeidc til, «Fortegnelse overcoleoptera, fundne paa Jarderen i 1890». Dette var begynnelsen til en seriepå i alt seks arbeider med resultater fra hans undersekelser i Rogaland fylke,ikke bare på Jrcren.Fra sine tidligere år hadde Helliesen en privat samling fra undersekelserpå Ostlandet. Den ble etter hans ded i 1914 gitt til museet av hans datter fruHerdis Johnsen og danner selvsagt grunnstarnmcn i museets samling av norskebiller, supplert med materialet fra de mange Srs feltarbeide i Rogaland ogsorpå. Dessuten hadde han narr kontakt med flere andre norske entomologerog fikk materiale fra dem. På grunnlag av alt dette kunne han utvide dennorske faunaliste med mange hundre nye arter og gi et vell av data omtidligere kjente.Under sitt arbeide kom Helliesen naturligvis godt inn i norske billerssystematikk, og han begynte få år for sin dod å bearbeide spesielle grupper.Den fnrste var en gruppe bladbiller, chrysomelider, og her kunne han beskrivesom ny en art han selv hadde funnet noen få steder på Jxren, i Hogsfjordog på Karmey. Av denne gruppe fikk han materiale til revisjon ogsåfra utenlandske museer og kunne derved påvise den nye arten, Clrrysomelacrassicornis, også på Shetland, Orkneyane og i Storbritannia. Arten er ikkekjent fra andre steder i Norge og er en av de mer interessante i vår fauna.I-Ielliesens innsats er så meget mer beundringsverdig som han arbeidetunder primitive forhold, noe som er vanskelig å fatte umiddelbart for en somi våre dager er vant til stereomikroskoper med utskiftbare okularer og objektiver,gode lamper og forskjellig annet utstyr. Helliesens luper ville i dag blistemplet som fullstendig ubrukbare, og som lyskilder hadde han dagslys ogparafinlampe. Elektrisk lys fikk museet innlagt ferst i 1914, det år Helliesendode. - At han i sin tid ble ansatt som tegnelærer i skolen, forstår den somser de klare, instruktive og detaljerte tegninger han iblant illustrerte sineinsektbeskrivelser med.Som en kuriositet kan nevnes at Helliesen en tid tydeligvis hadde fattetinteresse for esperanto. I årsheftet for 1909 gir han et resyme på dette språktil sin artikkel om nye norske coleoptera. 1 1911 og 1912 tar han skrittet fulltut og publiserer hele artikler p2 esperanto, bl. a. arbeidet om «La grupoClrrysomela sanguinolenla». Meningen var nok at arbeidenes innhold skullebli lettere tilgjengelig ute i verden, men det er vel et sporsmål om språket