Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

PZcx~logisk avdelingTyskland og Nederland, atskilt fra vinterkvarterene for 1)estandenc fra Islandog Grenland av samme art.Merkingene på Revtangen har vxrt nevnt allerede flere ganger. Det varkonsentrasjonene av vadere om hosten som var den viktigstc grunn til at stasjonenble lagt nettopp her, og det var da også rcsultatcne av vadermerkingenesom ferst vakte utlandcts oppmerksomhet og bl. a. forte til anmodning om enorientering om fangstteknikk og merkingsresultater for et nordamerikanskspesia1tid~skrift.~- Mange vadere er vanskelige å få merket rom tinger annetenn i beskjeden målestokk, de arktiske arter nesten håplr9se. Eneste utvei varå fange dem når de i store flokker rastet under trekket, og her var Revtangenden ferste stasjon hvor dette lyktes i betydelig omfang.Når ringmerkingen er blitt viet såpass stor plass og oppmerksomhet i beretningenom zoologisk avdeling, er det av flere grunner. Det er den forskningsoppgavesom har vart drevet lengst og dertil praktisk talt kontinuerlig. Videreer dette det mest landsomfattende prosjekt innen avdelingens virksomhet.Men sterst betydning har den som en felge av Norges beliggenhet og utstrekningog landets rolle i det europeiske trekksystem. For den internasjonaletrekkfuglforskning vil derfor en fortsatt ringmerking i Norge vxrc en nødvendighetsom en dcl av det europeiske samarbeide, selv om - som i mangeandre land - visse begrensninger ikke er å komme utenom.Publikasjoner.Etter at museets årsberetning i 1890 gikk over til også å bringe artikler avvitenskapelig innhold, lyktes det ganske snart å oppnå bytteforbindelse medandre institusjoncr som sendte sine årbeker, skrifter eller hva de kunne tilby.Det var Helliesens to ferste coleopterarbeidcr som banet vcien. I 1891 kom2 nye fra hans hånd (dessuten den første av hans arkeologiske fortegnelser)og også «Stavanger amts floran av O. A. Hoffstad. I 1894 fulgte, også av Hoffstad,~Nogcn nye voksesteder for fanerogamer og karkryptogamer i Stavangeramt.. En skal her huske på at navnet den gang var naturhistorisk avdeling,og botaniske arbeider var innenfor rainmen for avdelingcns område, selv omden eneste ansatte var zoolog.I Helliesens tid var det selvsagt entomologien som doiiiinerte. Hans mangearbeider på dette område har tidligere vart nevnt. Med Schaanning kom* H. Holgcrscn: Banding shnrebirds in Soiiiherri Norway: Bird-Bortdittg Vol. 24, Iloston 1953.