Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

Zoologisk avdelingSelv om ornitologien nå i over et kvart århundre hadde viert hovedemnetfor avdelingens virke, var det fremdeles meget som manglet av ornitologisklitteratur, både tidsskrifter, håndbsker og andre nødvendige publikasjoner.En stor del av det som Schaanning hadde brukt, hadde han mottatt dels ibytte mot Norsk Ornithologisk Tidsskrift, dels ved personlig medlemsskap/abonnement, dels som gaver f. eks. fra de europeiske ringmerkingssentraler.Takket være disponible fondsmidler kunne museet kjspe fra ham flere viktigetidsskrifter i til dels lange serier, mange monografier og andre boker, og etstørre antall siertrykk og småpublikasjoner. Deretter fulgte et møysommeligarbeide for å fylle huller i tidsskriftseriene, både fra krigsårene og lengertilbake i tid, et arbeide som for den saks skyld fremdeles pågår. Etter hvertlyktes det å gjenoppta gamle bytteforbindelser og etablere nye ved hjelp avårbok og det nye tidsskrift Stcrna. I andre tilfeller ble tidsskriftene skaffetved abonnement, og alt i alt må avdelingen nå sies å ha et meget godtornitologisk tidsskriftbibliotek. Ved innkjøp er det også skaffet et godt utvalgav de mest nødvendige - og en del andre - håndbøker fsrst og fremst innenornitologien, men også for fisk, insekter og andre dyregrupper.Et kartotek i to og til dels tre sett kort over løpende tidsskrifter, bpiker ogsærtrykk ble opprettet og hele biblioteket ordnet etter samme system somkartoteket. Et enkelt kartotek fra begynnelsen av 1930-årene omfattet bareen del av den davierende litteratur og var ikke ajourført senere.Ringmerkingsvirksomheten ble tatt opp igjen på stasjonen på Revtangenog utbygget gjennom tidligere og nye medarbeidere rundt om i landet. Noekartotek eller annen samlet fortegnelse over museets mange gjenfunn av fuglfantes ikke. Et kortkartotek i to sett - en original for egen bruk og en kopifor eventuelle utlån - ble derfor snart utarbeidet på grunnlag av publikasjoneri museets årshefter eller de opprinnelige funnmeldinger der slike brev ennåfantes. Merkeringer var før krigen blitt levert av et tysk firma. N8 fikk mancn kort tid ringer fra England og fra Danmark, inntil det svenske firmaI. U. Mekaniska fra 1054 påtok seg å lage slike, av tilfredsstillende kvalitetog til overkommelige priser. Så å si fra første stund av ga Norges AlmenvitenskapeligeForskningsråd (NAVF) økonomisk stpitte til denne side av virksomheten,fra kjøp av ringer til publisering av resultatene.Trangen til direkte kontakter over landegrensene var et alminnelig fenomeni etterkrigsårene og førte bl. a. til fagkongresser etter mange års avbrudd.Et nordisk entomologmøte i Finland i 1947 og en internasjonal kongress i