<strong>Sjekkposten</strong>_12-13 20-06-05 12:57 Side 15Kosovo – rett fra levraInntrykk – kommentarer – erfaringerForts. fra side 13fordi man ikke klarte å høre på deresnødskrik. Disse tingene har en hver yrkesoffiservært borti og diskutert på eteller annet tidspunkt. Det finnes for øvrigerfaringer også fra Norge som bekrefterdetteAndre som uttalte seg kom med følgendebemerkninger:– Jeg tror det er større fordel medkvinner i forsvaret og i leiren enn ikke åha dem. Det har selvfølgelig også noemed situasjonen å gjøre. I noensammenhenger og situasjoner er det enstor fordel, i andre ikke. Men det er viktigfor dem å passe seg for «feltmadrassryktet».Jeg har ikke sett jenter fly fra containertil container, slik som noen kanskjeder hjemme tror. Jeg opplevde aldri problemeri min kontingent. Aldri noe sjalusi,tøv eller gnisninger på. dette. Harman et forhold og opptrer modent ogdiskret bør det ikke være noe problem.Dette er jo ikke noe kloster. Men med engang noen begynner å vandre fra"blomst" til "blomst", så kan det bli endel tøv. Respekten for jenta kan bli ganskeliten, for å si det slik. Hun blir fortstemplet som en flyfille. Gutta på sinside blir nærmest helter blant sine hvisde får seg mye sex, slik er kjønnsmønsteretenda.Har man ei jente i laget så passer manpå henne, helt ubevisst. Jeg tror at i detøyeblikket noe skarpt skjedde, så vil defleste gutter få et slags beskyttelsesinstinktoverfor kvinner. Jeg er sikker påat jeg ville fått det, og det gjør at vi gjerneavviker fra drillen. Da har du en massefolk som skal passe på henne og tinggår ikke i orden.I det øyeblikket du kjører kontaktdrillog en mann faller og du må bare trekketilbake igjen uten å få tatt han med deg –javel! Det var Tomas som ble skutt. Ferdig!Det er vi mentalt forberedt på. Mener det dama som er skutt, vil det værelitt annerledes. Følelser vil dukke oppsammen med beskyttelsesinstinktet ogkanskje føre til at man gjør dumme ting.– Jeg hadde ikke godtatt å være nestlagførerunder en kvinnelig lagfører hernede. Ikke for det, dama kan være dyktighun, men det er ingen tvil om at hunskaper en ekstra mulighet for konflikterinnen laget, og får såvidt innen troppen.Jeg har vært i tropp med damer før.Alle guttene skulle ha oppmerksomhetenhennes og det tok fokus bort fra det<strong>Sjekkposten</strong>jeg mener skal gjøres, fra jobben. Detvar også antydninger til sjalusi mellomfolkene. Det er enklere uten damer, synesjeg. To ganger har jeg sett en heltropp bli ødelagt av dette. En gang i Makedoniaog en gang i Mostar.Det er også slik enkelte steder at dameroverhodet ikke blir respektert avden enkle grunn at de er damer. Jeg harsett familiebiler som kjører rett forbi enkvinnelig soldat som prøvde å stoppeden. Det hadde ikke falt dem inn å kjøreforbi om det hadde vært en mann somprøvde å stoppe dem. Til og med administrasjonsoffiserenher, som er kvinne,har problemer av og til i forhold til sivilbefolkningennår hun skal skaffe forsyninger.Men det er verre andre stederenn her, i Libanon og Afghanistan, foreksempel."Om faste forhold, samllvsbrudd ognegative konsekvenserMen at forholdet mellom kjønnene avog til også kan føre til problemer innad iavdelingen ble det heller ikke lagt skjulpå:«Jeg bivånet på nært hold et samlivsbrudd(i en annen kontingent) hvor hunfant seg en ny blant befalet. Det skapteutfordringer. Det dreide seg om befalsom var samboere da de kom ned hit, også fant hun seg en ny. Han tok det veldighardt, for han ønsket ikke noe brudd. Oghun, der og da, fant seg plutselig en ny.Det var etter min mening både dårliggjort og lite klokt. Det er kanskje lettereå komme over et brutt forhold hvis duhopper over i et nytt? Hun valgte i allefall en billig løsning. Og det er klart atnår de to mennene skal sitte på sammemøte, for ikke på snakke om hvis de måsitte på samme kontor, eller på andremåter samarbeide ganske nært, så blirdet vanskelig. Du kan tenke deg hvis deto blir alene i rommet og eksen er knust,sint og frustrert over den andre som sovhos jenta hans i natt ... Et glis da, og detkan vel hende at en hver ville reagere..."Lesson learnedMen, uansett, det er viktig å være klarover at når mennesker av motsatt kjønn,spesielt unge, er sammen på et begrensetområde over tid, da vil spenninger oppstå.Og enda sterkere vil denne spenningenkunne bli når man, som her, ersammen under helt andre forhold ennhjemme. Det er en gammel erfaring atuansett hva man selv måtte mene nårman er hjemme, så vil mange handle annerledesunder andre himmelstrok, langthjemmefra og over lengre tid, enn deville gjort om de hadde vært hjemme.Det er ikke bare vi som har slike erfaringer.NORAD, or å nevne noen, harhatt sin del – selv om også deres folkhar blitt kurset om HIV og AIDS, før defor eksempel drar til Afrika som utviklingshjelpere.Allikevel er det en delsom kommer hjem etter et lengre oppholdi der og er smittet av en slik sykdom(Holmøy 1996).– Parforhold i kommandolinjen er absolutt forbudt; – Du sender ikke kjæresten din på etskarpt oppdrag som her hvor KFOR-soldater har måttet rykke ut mot demonstranter iMitrovica.Foto: Reuters4-<strong>2005</strong> 15
<strong>Sjekkposten</strong>_16-17/26-31 20-06-05 12:14 Side 16Svein-Erik Grieg Smith f. 1943er lektor og vpl major. Han erutdannet historiker og har arbeidetved Universitetet i Bergen.Foruten en rekke bøker og artiklerom militærhistoriske emner, harhan også deltatt i FN-tjeneste bådei UNEF i Gaza og UNIFIL i Libanon.Dette avsnittet om norske styrker iInternasjonale Operasjoner i Kongoer hentet fra hans bok fra1996; «Borger og soldat», og gjengisher med velvillig tillatelse fraforfatteren.AV SVEIN-ERIK GRIEG SMITHOperation des Nations UFN-innsats i Kongo 45 åOperation des Nations Unies anCongo var fra FNs side mentå skulle gi Kongo internasjonalmilitær assistanse inntil denkongolesiske regjering selv vari stand til å opprettholde lov ogorden. Det ble en operasjon somkom til å strekke seg overnesten fire år, og hvor bl.a.Norge deltok med bortimot1200 mann.– Urolighetene i den nye selvstendigestaten hadde nemlig manifestert seg i toadskilte konflikter. Dels som lokaleovergrep mot de ca 100.000 fastboendehvite, hovedsakelig belgiere, og dels somkamper om det politiske hegemoniet iden nye staten. Belgiske styrker intervenerteden 10. juli 1960, etter først forgjeveså ha bedt den nye kongolesiske regjeringom tillatelse til å «gjenopprettelov og orden» og beskytte belgiske statsborgere.Den kongolesiske regjeringsvarte med å rette en forespørsel først tilUSA, deretter til FN. Resultatet ble enFN-operasjon etter samme lest som iEgypt (UNEF), men med langt størrestyrker. Sommeren 1961 nådde ONUCsitt maksimale styrkenivå på nesten20.000 mann. Uten dette FN-bidragetkunne Kongo blitt et belgisk Algerie ellerVietnam. ONUC gjorde det politiskmulig for Belgia å trekke sine styrker utav Kongo uten for store prestisjetap.Men FN undervurderte de etniske motsetningeri den nye staten, noe som fraFN troppenes side førte til brukt av maktog periodevis opptreden som regulærekampstyrker.Det første norske bidragetDet ble Luftforsvaret som kom til å ytedet første norske bidraget. Den førstehenvendelsen om et norsk bidrag til FNoperasjoneni Kongo mottok Ute<strong>nr</strong>iksdepartementetallerede den 16. juligjennom Norges delegasjon ved FN iNew York. Delegasjonen meddelte atFNs generalsekretær hadde spurt omNorge kunne bidra med flygere, særlighelikopterflygere, samt flymekanikereog lette rekognoseringsfly til den nyoppsatteFN-styrken i Kongo. Noe tall bleikke oppgitt, men det var ønskelig at såvel personell som materiell kunne avgissnarest mulig. Etter drøftinger i LuftforsvaretsOverkommando ble det avgjortat man kunne sende inntil 16 mann, samt2 fly av typen Twin-Otter. Samtidig komdet en forespørsel fra Sverige om norskemyndigheter kunne stille et transportflyav typen C-119 til disposisjon for fraktav personell og medisinsk utstyr til densvenske FN-styrken i Kongo som varblitt overført dit direkte fra UNEF iMidt-Østen. Spørsmålet om et norskbidrag til FN-styrken ble behandlet istatsråd den 20. juli 1960, og ved Kgl.resolusjon av samme dag ble Forsvarsdepartementetgitt fullmakt til å sendebåde fly og personell.Status ved årsskiftet 1960/61Både på politisk og militært hold regneten med å det ville kunne komme ytterligerehenvendelser fra FN om norsk bidrag,og FD fikk ytterligere fullmakterpå kommandovei. Ved årsskiftet var detnorske bidraget kommet opp i 130 befalog menige, fordelt på;– Stabspersonell ved HQ ONUC– Operativt,teknisk og administrativt16 4-<strong>2005</strong><strong>Sjekkposten</strong>