Sjekkposten nr. 4 - 2005 - Nvio

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:02 Side 4ONUC 1960-1964FN-Operasjonen i KongoForfatteren som ung befalingsmann iFN-tjeneste på 1960-tallet.Arkivfoto:Jegerkorpset-FDI 4/IR 4FNs resolusjon av 14. juli 1960, altsåfor 45 år siden, ble innledningen tilKongo-operasjonen, hvor bådedanske, norske og svenske styrkerdeltok sammen med andre nasjoner,europeiske så vel som afrikanske.Dessverre mistet vi en mann, detkunne lett ha blitt flere. Våre svenskevenner mistet 11 pluss en, for i dennekonflikten mistet som kjent også FNsgeneralsekretær Dag Hammarskjöldlivet. Det norske bidraget kom somfølge av en Kgl resolusjon av 20. juli1960 etter at saken hadde værtbehandlet i statsråd samme dag, ogomfattet i første omgang personell ogmateriell fra Luftforsvaret. Senerekom også Hæren med. Største norskekontingent var en lett luftvernartilleribataljon som underveis ble omorganiserttil lett infanteri etter at svenskejagerfly av typen «Flygande Tunnan»hadde sørget for at det ikke lengervar noe å frykte fra luften. Man skalheller ikke glemme verken norskmilitærpoliti eller norsk sanitet samtde mange enkeltpersoner som tjenestegjordesom teknikere og stabspersonell.Høsten 2004 arrangerte vi iFNVLF som kjent et «Kongotreff» forde mange norske veteraner, og detkan kanskje være av interesse å selitt nærmere på konflikten og begivenhetenesom førte opp til Hammarskjöldsdød, før vi igjen stiller spørsmålet;– Hvorfor var vi der?AV LARS REIERMARKMangt og meget er skrevet om Kongooperasjonene,for det var minst to, noensier tre, hhv FN – i rollen som fredsoppretteri den tidligste fase (1960) etter atBelgia trakk seg ut da landet ble selvstendigog den nasjonale hær (ForcePublique) også gjorde mytteri, deretterfikk man Katanga-felttoget hvor FNkom til å føre regulær krig mot utbryterrepublikkenKatanga under den selvutnevntepresident Tshombe med pågripelseog utvisning av utenlandske leiesoldater(Operation Rumpunsh og OperationMorthor), og endelig siste fase1963/64 hvor FN igjen kom inn i rollensom «peace-keeper», først i Katanga ogsenere i hele Kongo. Med påtrykk avFN skulle Kongo selv avvikle sine forbindelsermed de mange utenlandskeleiesoldater som hadde deltatt i konfliktenbåde på utbryterrepublikkens side ogsenere som del av den nye nasjonalehær. Dette er i korte trekk historien slikmange av oss opplevde den.I det etterfølgende har jeg hatt stornytte av den sluttrapport som i sin tid bleutarbeidet av en danske kollega, senereoberstløytnant L. M. Skern og har forsøktå begrense meg til den, supplertmed egne notater. Denne fremstillingenhar derfor en noe snever ramme, og er påingen måte fullstendig. Mange nordmennsatt til forskjellige tider sentraltplassert, og mange har gitt sine bidrag.Jeg vil jeg spesielt få minne om hva enautoritet som senere generalmajor BjørnEgge har skrevet om konflikten fra denperiode han satt som FN-styrkenes defacto etterretnings- og sikkerhetssjef. Ihans bok «En kriger for fred» fortellerhan på sin lune måte i et eget kapittel«På livet løs – FN-tjeneste i Congo»,levende og engasjert om tjenesten iKongo fra mars 1961, både om hva FNfikk til og ikke minst om hva FN måttefinne seg i for i det hele tatt å kunne opererei landet. Han tjenestegjorde der pådet tidspunkt FNs generalsekretær DagHammarskjöld mistet livet utenfor Ndola,og var den som etter ulykken fikk ioppdrag å sikre generalsekretærens dokumentmappeog chiffermaskin. Eggeløste oppdraget på et utmerket måte, menfasthet og ro, men det skaffet han ufortjentnegativ omtale da den daværendebritisk høykommissær for Nord-Rhodesia,Lord Alport senere utga sine memoarermed sterkt og feilplassert kritikk avså vel Egge som av FN. En annen nordmannsom markerte seg var general Kaldagersom var FNs militære sjef i 1963;Han huskes med glede og stolhet av altnorske personell.Den politiske bakgrunnFor i det hele tatt å forstå hva somskjedde i Kongo på 1960-tallet, så måman ha noe kjennskap til den politiskebakgrunn, ikke minst de politiske underdønningerblant befolkningen. Det varsærlig de unge som var sterkt preget aven gryende forståelse for betydningen avlandets enorme rikdommer og stormaktenesinterne kamper om kontrollen avdisse ressursene i et område hvor barenoen ganske få av de fargede innbyggerehadde den nødvendige utdannelsetil selv å styre landet. Kongo var og erikke bare et eventyrland, det er et kjempeland,stort og rikt, et av Afrikas rikeste,om ikke det rikeste landet på det sortekontinent. Det er faktisk de tusen mulighetersland. Mens Nigeria har sinolje, har Kongo sine kopperminer ogdiamanter. Med et område på 2 1/4 millionerkvadratkilometer dekker det etområde som er likså stort som de femnordiske land til sammen med tillegg avTyskland, Frankrike og Spania.I 1959 var befolkningen i dette enormeområdet anslått til ca 13.5 millionerafrikanere, såkalte innfødte, samt ca110.000 hvite «europeere», hvorav ca89.000 belgier som ofte hadde bodd ilandet i årevis, noen familier i flere generasjoner.Det var og er altså snakk omet kjempestort landområde, tynt befolketog kun overflatisk utnyttet, også nårman tar natur og klima i betraktning.Inntil midten av 1800-tallet var Kongopraktisk talt ukjent. Portugal hadde riktignoki 1850 utvekslet ambassadørermed et land som lå ved Kongo-flodensutløp, men denne forbindelse var nestengått i glemmeboken da den amerikanskeoppdagelsesreisende og eventyrer Stanleyi 1877 «fant» Kongo – flodens kilder.Han fikk deretter Kong Leopold avBelgia interessert i å utforske og utnyttedette kjempestore områdets muligheter.Resten er, som det heter, historie.Kongo under belgisk styreDa de euroepiske stormakter møttes tilBerlin-konferansen i 1884/85 for å trekkeopp grensene for de enkelte statersinteresseområder i Afrika, anerkjenteman uten forbehold den belgiske kongesom fristatens Kongos suverene overhode.Resultatet var at den belgiske kon-4 4-2005Sjekkposten