Sjekkposten nr. 4 - 2005 - Nvio

Sjekkposten_04-07/32-33 20-06-05 12:07 Side 33ONUC 1960-1964FN- Operasjonen i KongoForts. fra side 7og alvorlig redsel blant medlemmene avBaluba-stammen som hele tiden haddevært i opposisjon til Tshomes regime.Politisk ustabilitet gikk nå over til politiskkaos. Balubane strømmet nå i tusenvistil Elisabethville for å få beskyttelseav FN. I løpet av de to første ukene avseptember 1961 var det samlet 35.000balubaer under FNs beskyttelse i utkantetav byen, og den første store leirenmed folk som faktisk var flyktninger isitt eget land var et faktum. I de neste treår kom disse menneskene til å utgjøre etkjempeproblem for ONUC samtidigsom de også utgjorde både et sikkerhetspolitiskog sosialt problem for de lokalemyndigheter, men la oss ikke foregripebegivenhetene.FN setter sluttstrekDen sivile FN-sjef i Katanga, som i utgangspunktethadde latt seg lure, varfast bestemt på ikke å gå på limpinnenen annen gang, og advarte nå Tshombemot følgende av den politikk han førte.Hvis forholdene fikk utvikle seg slik denå gjorde, ville det lett kunne føre tilytterligere mistenksomhet og hatmellom stammene, noe som igjen kunneutløse både stammekrig og borgerkrig.Dette ville kunne tvinge ONUC til åbruke makt, noe man hadde full myndighettil iht 14. februar resolusjonenTshome valgte imidlertid å overse FNsadvarsel og fortsatte sine provokasjoner,nå også ved bl.a. å trakassere og arrestereFN-folk og ved å omringe og beleireet irsk FN-kompani som var beordrettil byen Jadotville under påskudd av atsivilbefolkningen hadde behov for beskyttelse.Denne utviklingen førte tilden operasjon i Katanga som vanligvisbenevnes som 1. runde.FNs sivile sjef henvendte seg til sentralregjeringeni Leopoidville og anmodetom at «man samarbeidet», underforståttat regjeringen nå gjorde felles sakmed FN mot utbryterprovinsen eller«Republikken Katanga» som noen kaltedet. Antagelig som følge av denne henvendelsenutstedte sentralregjeringenarrestordre mot Tshombe og fire av hansministere, men overlot utførelsen til FN.Slik skjedde det at den 11. september1961 ble disse arrestordre ved ONUCsmellomkomst overlatt FN-sjefen i Katangatil utførelse. Dagen etter gikk FNtroppenei aksjon. FN-sjefen i Katanga,som også følte seg lurt fordi mangepersoner hans folk tidligere hadde pågrepethadde forsvunnet så å si rett ut iløse luften, tok denne gangen ingensjanser. Han tok direktivet som han haddefått gjennom FN i Lepoldville som enordre til å gjøre slutt på Katangas uavhengighet.Tshombe og hans tilhengeresom i langt tid hadde provosert FN-styrkenevar forberedt, også på direkte konfrontasjoner.En innledende ildkamp omposthuset i Elisabethville ble umiddelbartfulgt opp av ko-ordinerte gendarmeriangrepover hele Katanga. Man kani ettertid godt spørre om hvem det varsom hadde gitt FNs militære sjef i Katangaordre om å gjøre slutt på Katangasuavhengighet. Det ble aldri oppklart omhan handlet på egen hånd eller om hanrent faktisk hadde fått en egen ordremed et slikt innhold. Hvis det siste er tilfellet,så måtte ordren ha kommet fraFNs sivile sjef i Katanga, noe som faktiskgodt kan være mulig, men i dette tilfellevar det den militære sjef som måtteta ansvaret. Sikkert er det at begge de toherrer hadde motiv til å slå til for fulltda man først fikk sjansen, og den anledningbrukte man.Hammarskjölds dødImidlertid, både rent politisk og militærtkom aksjonen ytterst ubeleilig for FN ogfor FNs Generalsekretær, Dag Hammarskjöldsom nettopp den 13. septemberlandet i Leopodville hvor han ble gjortkjent med kampsituasjonen i Katanga.Det ble avtalt et møte i Ndola i Nord-Rhodesia, i nåværende Zambia, hvorThombe og Hammarskjöld skulle møtesfor å forhandle om en våpenstillstand.Det neste vi hørte var at Hammarskjöldsfly hadde forulykket. Meldingen slo nedsom lynet. Vi ble alle lamslåtte, skriverBjørn Egge i sin bok «En kriger forfred»Slik det utviklet seg ble det Egge sometter Hammarskjölds død måtte ordneopp med den britiske høykommissær iNord -Rhodesia, og FN-styrkenes fortsattetilstedeværelse i Kongo kom til åvare også over de to neste år frem til1964. FNs sivile organisasjoner bleimidlertid fortsatt værende i Kongo ogsåi årene fremover, men de politiske stridighetervar ikke over.Kampen om KongoPerioden 1964-1999 er av noen kalt for«Den sorte verdenskrig» og den foregikkutelukkende i Kongo og ved landetsgrenser til de nye afrikanske landsom etter hvert vant selvstendighet påslutten av forrige århundre. Konfliktenskyldtes delvis den politiske utvikling iselve Kongo, en utvikling som ikke varutpreget demokratisk, den skjeve økonomiskeutvikling, rivaliseringen mellomde enkelte provinser, manglende etableringav nødvendig infrastruktur og ikkeminst landets ufattelige rikdommer somtiltrakk både hvite og sorte interesser, iog utenfor Kongo, noe som i sin tur førtetil at flere av de nye afrikanske staterengasjerte seg på forskjellige sider iKongo i kampen om politisk innflytelseog økonomiske fordeler avhengig avhvem man ga sin støtte til.Den norske general Kaldager, FNs øverste militære sjef i 1963 inspiserer norsk æresvakt påKaminabasens flyplass.Foto: PIO/ONUCNytt FN-mandatI et forsøk på å etablere stabile forhold ilandet, fikk man som kjent ved inngangentil det nye årtusen et nytt FN-oppdragi Kongo. Med et fem års mandat fra 30.november 1999, – etablerte det internasjonalesamfunn MONUC, en styrke påca 10.000 personell fordelt på rene troppekontingenter,militære observatører ogsivilpoliti med støtte av en internasjonalstab fra UN Field Service på over 700kvinner og menn og med mer enn 1.000lokalt ansatte, alt sammen under kommandoav generalmajor Samaila (Sam)Iliyamed fra Nigeria som Force Commanderog med den svenske brigadegeneralJan-Gunnar Isberg som stabssjef.,men det er en annen historie.Sjekkposten4-2005 33