Sjekkposten nr. 4 - 2005 - Nvio

Sjekkposten_08_09 20-06-05 12:08 Side 8Veteran med meninger. Kaptein av reservenhøyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad opererte 1940–45 i Norge somhemmelig agent og medlem av KP Linge.For sin innsats bærer han bl.a. Norgeshøyeste utmerkelse, Krigskorset medsverd.Foto: Håvard Zeiner.I dag er det blitt et politisk mål åkjempe mot terror. Etter minmening er det like meningsløstsom å sette i gang en krig for åbekjempe krig. Terror er en formfor krigføring og langt fra noenytt. Terror var en del av krigføringenunder den annenverdenskrig og ble benyttet frabegge sider.AV ERIK GJEMS-ONSTADFrimodige ytringerKRIGEN MOT TERROR– Krig er terror og terror er krig!Etter påtrykk fra USA er norske tropper idag med i internasjonale operasjoner tilbekjempelse av terror. Afghanistan er antageligdet beste eksempel, men ikke deteneste, selv om oppdraget i Afghanistanopprinnelig var å bekjempe Taliban-styret.I dag er den fortsatte kamp i Afghanistanen fortsettelseskrig mot Talibansmange tilhengere som fortatt ikke harnedlagt sine våpen. Amerikanernes kampi Irak i det som mange kaller for krigenetter krigen, er eller var ikke bare enkamp mot terror, men en kamp mot tilhengerneav det tidligere regimet og tidligerepresident Saddam Hussein . Deresmotstand mot invasjonstroppene, i førsterekke amerikanerne, ble av mange oppfattetsom en ren legitim forsvarskamp,spesielt i tiden etter den egentlige krigensavslutning og før Saddam Husseinble tatt til fange. Det gjorde det nødvendigå definere på nytt begrepet terror,hva er terror og når er terror noe annetenn krig? Hva er krig, og når er en krigavsluttet? Er terror bare en annen formfor krig?Terror i NorgeHer i Norge opplevde vi flere ganger iløpet av krigen (1940-45) terror fra tyskernesside. Allerede under felttoget i1940 ble gården brent og sivile skuttbåde i Haugsbygd og andre steder påØstlandet. Det ble avskrevet som krigshendelser,men var utvilsomt terror ellerkrigsforbrytelser i den hensikt å statuereeksempler overfor sivile på at det ikkevar lønnsomt å støtte forvarskampen. Senereble terroren mer tydelig. Den fremsteeksponenten for tysk terror varReichskommisar Josef Terboven. Stedersom i dag er deler av vår nære historie,Televåg og Majavatn-tragediene er typiskeeksempler på terror overfor sivile. Forden eller de som ikke husker historien,tillat meg å friske opp hukommelsen ogfor den oppvoksende slekt som ikke vetså mye om dette, la meg kort fortelle. ITelavåg kom 2 mann fra Kompani Lingei april 1942 i kamp med tyske soldater.Den ene av de to fra KP Linge ble dreptog den annen ble først tatt til fange, seneretorturert og drept. To medlemmerav det tyske Gestapo ble drept. Til gjengjeldbeordret Terboven alle hus i Telavågbrent, mens hele befolkningen ble forvist,og alle menn mellom 18 og 60 år, ialt 72 personer, sendt til Tyskland. Bakteppetvar krigens gang. Allerede i 1941begynte de allierte å planlegge en invasjoni Norge. Planen var å dele Norge ito på Helgelandskysten. Som forberedelsetil dette ble det iverksatt flere storesabotasje aksjoner både i Trøndelag og iNordland. Allerede fra 1942 ble det importertstore mengder våpen , men virksomhetenble oppdaget. 1 første omgangble en mann fra Kompani Linge tatt tilfange. Han ble befridd av kamerater frakompaniet, men under den trefning somoppsto, ble noen tyske soldater skutt.Som «soning», erklærte tyskerne 6. oktober1942 unntakstilstand over hele Sør- og Nord-Trøndelag samt en del avNordland. I Trondheim ble 10 fremtredendetrondhjemmere tatt som gisler ogskutt. Ytterligere 15 patrioter mistet livetog alle jøder over 12 år i Trøndelag blearrestert. I Nordland ble i alt 23 menn,alle sivile fra Grane herred skutt. Den"mot-terror" som tyskerne på Østlandetiverksatte mot krigens slutt, angiveligsom represalier for de mange likvidasjonersom Milorg utførte, er også eksemplerpå terror.Krigshandlinger eller terror?Ved allierte bombetokter mot Tysklandble flere tyske byer nærmest utslettet.Selv opplevde jeg å se både Kiel og sentraledeler av Hamburg som rene ruinhauger.Verst skadet ved allierte luftangrepmot Tyskland var Dresden, somikke var noe spesielt viktig mål. En betydeligdel av sivilbefolkningen ble drept, -tallene som oppgis, varierer fra «bare»35.000 til 350.000 (Hele Norges Leksikon)Tyskerne kalte og kaller selv i dagdette for «terrorbombing». Dette er hellerikke noe som er glemt. Senest i 2004utkom det i Tyskland en bok om «alliertterror-bombing», en bok som satte sinnenei kok og forsuret forholdet spesielt tilEngland. De verste terrorangrepene ellersmed størst tap av menneskeliv varvel atom bombene mot Japan med denfullstendige ødeleggelse av byene Hiroshimaog Nagasaki. Selv om angrepeneutvilsomt forkortet krigen i Det FjerneØsten, så var ofrene for størstedelenuskyldige sivile, selv om de tilhørte fienden.Fra alliert side var dette et tilstrekkeliggodt formål, og vi var alleEgne holdningerVi som under krigen 1940-45 var med iKompani Linge var fullt klar over at viikke hadde krav på beskyttelse etter krigensfolkerett. Men selv om vi var heltpå det rene med at vi altså ikke haddekrav på beskyttelse som «krigsmenn»dvs bære våpen åpent, hadde uniformeller merke som var synlig på avstandog stod under kommando), drømte velingen om at vi skulle ansees som terroristereller krigsforbrytere. Men rettmessighetenav de ca 100 likvidasjoner avangivere og enkelte andre som støttettyskerne, ble tatt opp til vurdering etterkrigen.Imidlertid, spørsmålet om de handlingervi hadde utført virkelig var krigsforbrytelser,ble aldri satt på spissen.Likevel er det grunn til å anta at hvis deallierte hadde tapt krigen, så er det velikke usannsynlig at disse spørsmålenehadde blitt vurdert vesentlig annerledes.Var det krigshandlinger eller terror? Eller,er dette kanskje nettopp et eksempelpå at grensene er uklare eller at det ikkeer noen grense? Er det tenkelig at enseierherre i en krig vil straffe sine krigsmennfor handlinger som har brakt demseieren, selv om andre vil stemple handlingenesom terrorvirksomhet eller krigsforbrytelser?Vi tvilte aldri på at vi kjempetfor en god sak og var fullt ut villigetil å ofre livet under et av de mange slagordfra den gang; Norge for nordmenn!Etter den annen verdenskrig har Norgeog norske politikere ved en rekke anledningerstøttet såkalte frihetsbevegelserhvor medlemmene vekselvis har værtkalt «frihetskjempere» eller «terrorister».Men, – da har det vært for de såkalte«gode formål», i hvert fall slik vi her iNorge har sett det. Ikke alle har værteller er enige i det. Det kommer an påøynene som ser.Således er både Nelson Mandela,Yassir Arafat og Robert Mugabe godeeksempler på ledere av en type væpnetkamp som ikke oppfattes entydig., ogsom gjør at utøverne også oppfattes tvetydig.Men" alle" vil hevde at de som herer nevnt er eller var idealister og kjempetfor gode formål. Er det noen som tror atdagens terrorister ikke er idealister ogtror på det de kjemper for? Er ikke sannhetenat vi alltid mener at vi kjemper fordet gode, mens «de» på den andre sidener på den såkalte «gale siden» og følgeligkjemper for en dårlig sak? Våre politikeremener selvsagt at de deltar på «detgodes side» når de atter en gang bringerNorge opp i krig. Under krigen i Jugoslaviaog bombingen av Serbia, hevderBondevik lenge at det ikke var noenkrig. Etter en tid måtte han likevel innrømmeat det nok var en krig han haddebrakt landet vårt opp i, og at krigen ikkebare hadde nasjonale understrømninger,men også i høy grad religiøse.På Balkan støttet internasjonalestyrker, også norske, opp under muslimeneskrav og bidro til å etablere detførste islamske land i Europa. Noen vilhevde at det var/er en naturlig utvikling;andre er ikke enige i dette. Om vår innsatsi Irak var det også delte meninger.Riktignok deltok ikke norske styrker iden folkerettslige angrepskrig somheller ikke FN støttet, men er vi så sikrepå at den vanlige kvinne og mann i bakoppfattet forskjellen? Riktignok hevdetvåre politikere at den norske avdelingenikke hadde militære oppgaver, bare humanitære.Men, vi vet at personellet vari uniform med våpen i hånd, og en ikkeubetydelig del av tiden gikk med til åsikre avdelingen og utvalgte lokaleobjekter mot angrep fra «terrorister» slikfremgikk av en stort anlagt reportasjegjengitt i flere norske forsvarsrelaterteblader og magasiner. Igjen, var detsnakk om «terrorister» eller som det blesagt på norsk TV fra talsmenn fra Stabsskolen,«motstandsgrupper» som var/erimot okkupasjonsstyrkene og den midlertidigeregjeringen etablert av okkupasjonsmakten?Med hånden på hjertet; Erdet ikke mange likheter med situasjoneni vårt eget land for 60 år siden?Norge som terrormålI bak er det i realiteten i dag en borgerkrighvor våre po1itiIere med det norskeengasjement har brakt oss i den situasjonat noen i Irak kanskje har oppfattet detslik at Norge er eller har vært engasjertpå den ene siden i konflikten. Da hjelperdet ikke å hevde at vår innsats var renthumanitær. Det er bestandig slik at detikke nødvendigvis er et spørsmål om hvasom er den objektive sannhet, men snarereer det et spørsmål om hvordan manblir oppfattet. Vil det da komme som enoverraskelse om «terroristene» reagerermot Norge? Vi har tidligere hatt advarslersom tyder på at dette ikke kan utelukkes,men hva hvis det skjer? Vil vi da betrakteet slikt angrep på Norge eller norskeinteresser som en krigshandling eller renterror? Som leserne husker ble Spaniatvunget til å trekke seg ut av Irak somfølge av et bombeangrep mot jernbanestasjoneni Madrid med tap av sivilespanke borgere som ikke hadde noe medkonflikten i Irak å gjøre. Jeg sier ikke atdet vil skje, men det kan kanskje kunneskje, også i Norge som et resultat av vårdeltakelse i internasjonale operasjoner. Vier nå ute av bak, men vi er i Afghanistan.Daglig tas det gisler både i bak og Afghanistanog den vanligste trussel er at gislenevil bli drept hvis ikke vedkommendeland eller organisasjon trekkes seg ut avlandet. I noen tilfeller har det vært «nødvendig»for terroristene å henrette gisler,men i de fleste tilfeller har det vist segunødvendig fordi terroristene har oppnåddde resultater de ønsker. Er sannhetenat dette er en langt mer human formfor krigføring enn det vi og våre alliertepresterte både under annen verdenskrigog under senere internasjonale operasjoner?Organisasjonen «Leger uten grenser»har tatt følgene av situasjonen ogtrukket seg ut av Afghanistan; Har norskemyndigheter tenkt på hvorfor?Hva med rent norske interesser?Den viktigste lærdom fra dagens asymmetriskekrigføring synes å være, børikke våre ledende politikere snart innseat deres oppgaver er å ivareta Norges ognordmenns interesser? Selv om våre politikerepåstår at vi lever i en global verden,er våre interesser kanskje best tjentmed at Norge holder seg nøytralt i allekonflikter langt utenfor våre naturligeinteressesfære, og i alle fall utenfor konflikterog folkerettstridige kriger i andreverdensdeler? Norsk våpenmakt må ikkebli et redskap for andre lands politiskeinteresser i en del av verden hvor vi naturlighar lite eller intet å hente. En tinger å bidra i rene FNoppdrag sanksjonertav Sikkerhetsrådet hvor det synes å værenaturlig. Noe helt annet er det å gjøre segtil deltaker i nasjonale politiske konflikteri fjerne verdensdeler, hvor formåletsynes å være å nedkjempe fanatiske ytterliggåendeislamister som tilfeldigviser uenige i det som de oppfatter som sentralepolitisk spørsmål, spesielt hvis disseogså er knyttet til religiøse overbevisningersom er vesenforskjellige fra detsom en vanlig norsk ungdom i internasjonaleoppdrag oppfatter som rett ogriktig.Hr. advokat Erik Gjems-Onstad erspesielt kjent for sin skarpe tunge ogditto penn, fra tallrike diskusjoner, bøkerog tidsskrifter med søkelyset på spesieltnorske sikkerhetspolitiske interesser.Synspunkter under denne spalte står heltfor forfatterens egen regning og delesikke nødvendigvis av forbundet.8 4-2005SjekkpostenSjekkposten4-2005 9