<strong>Sjekkposten</strong>_20-21 20-06-05 12:22 Side 21– Om å lykkesSÅDAN, OG HVA SÅ?Av Carsten MørchGonzo Forlag, DanmarkHeftet 345 siderIllustrert farger/sort/hvittPris D kr 198.ISBN 87981615-7-1Dette er en bok som bør appelleretil mange av våre medlemmer.Det er faktisk to bøker ien. I del i forteller den internasjonalekjente danske ledertrenerenCarsten Mørch om hvordanhan opplevde det da hansom ung mann og dansk løytnanti Jegerkorpset på slutten av1970-tallet ble tatt ut til ågjennomgå Ranger School iFort Benning i USA, mens del2 er historien om hvordan hansenere i livet gjør bruk av sintrening som ledertrener fornæringslivet.Rangers lead the wayBoken er beretningen om hvordanhan sammen med sin bestevenn, Bjarne, B S Christiansenikke bare gjennomførte skolen,men faktisk ble nummer i av sittkull. I boken ser han tilbake ogspør om det var anstrengelseneverdt samtidig som han vedhjelp av tekst og bilder gir ensammenhengende beretning omhvorledes han opplevde det dengang og hvorledes han opplevdegjensynet med skolen 25 år etter.Det har blitt en meget åpenhjertigbok hvor han fritt fortelleralt fra den gang i 1978, omutvelgelsen, treningen, slitet,tvilen og til slutt også om følelsenav endelig å ha lykkes.Historien er meget instruktivtillustrert gjennom en rekkefotos både i farger og sort/hvitt,delvis hans egne og delvis offisiellefotos fra U S ArmyRangerSchool. Sett opp mot minnenefra den gang, beskriver han såsine følelser om hvordan hanopplever å være tilbake i dag 25år senere. Klassebildet fra1978-Class C i farger er naturlignok med, og kan også ses påskolens hjemmeside www benning.army.mil./rtb/ranger/ photo/6-78.jpg.Andre fotos er vedB.S.Christensen, Alex FrankLarsen, Ron Link, J. Rosenkilde,U S Army. Regien er utmerket.Presentasjonen har imidlertidjevnt over en tendens til å blilitt for mye «I made it all, signedCarsten Mørch», men hvorforikke? Det beviser bare at indoktrineringener fullstendig.Ranger School ble for CarstenMørch avgjørende for hans videreveivalg etter at han forlotForsvaret fordi det etter hansmening ikke gir utfordringernok i fredstid. Rangerutdannelsenkom imidlertid til å forfølgeforfatteren. I bokens del 2forteller han nemlig om det somsenere ble hans nye karrieresom internasjonal forretningsmannSom han selv sier det; –«Rangers lead the way», ogdenne grunnholdningen bleogså bestemmende for hans liv.Hvordan er de verdier, funksjonerog metoder som disse enhetenebenytter til nasjonens forsvar? Hvorledes påvirkes soldateneav treningen og de oppgaverde pålegges? Hvorledeskan denne treningen også brukesi det sivile liv? Som hanhevder med tyngde; – Det gamlefiendebildet er riktignokbrutt, men det har ikke minsketbehovet for militær handlekraft,snarere tvert imot. Her pekerforfatteren med hele hånden påen rekke egenskaper som etterhans mening enhver bør tilegneseg så sant vedkommende ønskerå fremstå som en leder.NæringslivslederBokens del 2 er altså forfatterensberetning om hvordan hansenere i livet på grunnlag av sinmilitære bakgrunn bestemte segfor å bruke sin utdannelse i enkarriere som internasjonal forretningsmannmed ledertreningav toppfigurer i næringslivetsom profesjonell levevei. Historiener glimrende fortalt til journalistenog forfatteren AlexFrank Larsen. Det er også hansom har skrevet forordet, oghan forsøker også å forklarehvorfor selve begrepet «ranger»spesielt i USA er noe særlig.Som han sier det - Alene klangenav ordet rammer noe dypt iden amerikanske sjel. Slik hardet vært siden den Annen Verdenskrigda den første RangerBattalion under kommando avWilliam 0. Darby på D-dagenunder invasjonen i Normandiklatret opp klippende og bekjempetde tyske stillinger somledd i Europas befrielse fra NaziTyskland.Larsen mener dessutenat det er minst to godegrunner til at Carsten Mørchsbok også har en viktig misjon idag; – Det ene er at for et demokratisksamfunn er det viktigat borgerne kjenner det etiskeog funksjonelle grunnlaget somde militære krefter hviler på,ikke bare vernepliktsforsvaret,men også de eliteenheter somfor eksempel det danske Jegerkorpshvor Carsten Mørch varoffiser. Det er personell fra disseenheter som representerer nasjonennår vi er på internasjonaleoppdrag. Hvordan er de verdier,funksjoner og metodersom slike enheter benytter tilnasjonens forsvar? Hvorledespåvirkes soldatene av treningenog av de oppgaver de pålegges?Forfatterens rapport fra elitesoldatenestrening, er et eneståendedokument over de prinsipperog idealer som verdens sterkestemilitærmakt, og til delsdets allierte, deriblant bådeDanmark og Norge, bygger på.Dette er problemstillinger somogså gjelder her til lands ogderfor er boken også etter denneanmelders mening viktig, spesieltsett på bakgrunn av det viidag vet om krigen i Irak i detsom best kan betegnes som«krigen etter krigen».Lesson leanedInternasjonal tjeneste er i langtstørre grad enn tidligere noeman må regne med, det inngår idag som en integrert del av deoppdrag Forsvaret skal kunneløse. Det gjelder også vårt forsvar.Dagens soldater både fraDanmark, Norge og andre landmå påregne å bli sendt ut iinternasjonale oppdrag enten påfredsbevarende eller fredsopprettendetjeneste utenfor landetsgrenser og til og med utenfordet som tidligere var NATOsnaturlige grenser. Regionalekonflikter verden over regnes idag som en del av de oppdragForsvaret er ment å skulle løse,og da er det ikke sikkert at nasjonalmilitær førstegangstjenestei seg selv er nok. Det erfint med holdninger, men hvamed ferdigheter? Motsatt tidligere,er militær samtrening medandre nasjoner før innsats i operasjonsområdei dag den vanlige,og kanskje er det en oppgradertkombinasjon av både holdningerog ferdigheter som i daggjør at også norske soldater erbedre enn noen gang tidligereog både lykkes og overlever iskarpe internasjonale oppdrag.Sivil nytteCarsten Møllers historie og perspektiver ikke bare soldatens.Siden han forlot Forsvaret harhan konsentrert seg om sin ensivile karriere som coach ellerleder for næringslivets kvinnerog menn som vil lære mer oglederskapets hemmeligheter.Han har skapt og videreutvikletden kursform som i dag dannerskole i inn – og utland for treningav næringslivstopper bådei overlevelse og i den rendyrkedesjefsrolle. Dette kunne hanvanskelig har gjort uten sin militæreledeutdannelse. Det harså igjen gjennom årene hatttrendsettende betydning formange, både enkeltpersoner ogselskaper. Utallige er de mangesom gjennom årene hargjennomgått lederskapstrening iform av slike kurs merket «personligutvikling» ; og de er allepreget av det. Denne anmelderer en av de mange og vet at slikekurs både fører til oppturerog nedturer før man kjenner segselv for alt det er verd. Bokenkan bestilles via norsk bokhandeleller direkte fra forlagetGonzo, Saltøvej 8,2665 VallenbækStrand, Danmark. Fra Norgeer det nok lettest å kjøpe bokenvia dc elektroniske bokhandlere,for eksempelwww.bogguide.dk Ellerwww.bol.dk.AnbefalesLars Reiermark<strong>Sjekkposten</strong>4-<strong>2005</strong> 21
<strong>Sjekkposten</strong>_22-23 20-06-05 12:24 Side 22TEKNISK KOMPANI– Et historisk tilbakeblikk i to avsnitt– Etter nærmere 40 års tjeneste i HærensVåpentekniske Korps kan jeg se tilbake på etminnerikt liv i kongens klær. Minner dukkerfrem fra den første tiden i 1954 ved VåpentekniskKompani i Brigaden i Nord-Norge,hvor det var tjeneste fra 0730 til 1700 påhverdager og fra 0730 til 1200 på lørdagerpluss søndagsoppstilling. Jeg har hatt gledenav å få være med på å bygge opp en TekniskVedlikeholdsavdeling i Hæren, først understrabasiøse forhold ved Brigaden i Nord-Norge,og så tilslutt å få oppleve dette kompanieti tjeneste under fjerne himmelstrøk ihele tre kontingenter som troppssjef, verkstedoffiserog nestkommanderende ved kompaniet.Jeg deler gjerne både mine minner ogerfaringer med dere, sier major og tidligereNK ved Nor Maint Coy/UNIFIL, KjellEdvard Olsen.Foto: PrivatNår veteraner snakker omLibanon og UNIFIL har det lett forå bli for mye bataljon og for liteannet, men faktum er at Norgebidro både med en helikopteravdeling,et sanitetskompani medlett feltsykehus og ikke minst etverkstedkompani eller som detegentlig heter, et teknisk kompaniNor Maint Coy i Tibnin, bedrekjent som Camp Scorpion. Forfatterenav denne artikkel tjenestegjordeved avdelingen i hele trekontingenter, og vil gjerne delesine minner og erfaringer medleserne.AV KJELL EDVARD OLSENMitt første møte med kompaniet var dajeg som en av flere forventningsfulle ungdommeri 1954 kom med hurtigruta fraTrondheim til Finnsnes hvor vi i stummendemørke og dårlig vær ble lastet oppi lastebiler og fraktet til Bardufoss hvordet første våpentekniske komoaniet låforlagt i gamle brakker fra krigens dagerVåpenteknisk kompaniHelt fra høsten 1953 da dette kompanietkom til indre Troms var det en belastetavdeling. I tillegg til å skulle etablerekompaniet, var det stort behov for reparasjonav våpen og kjøretøyer ute ved brigadensavdelinger. Kompaniet besto av 5tropper hhv stabstropp, våpentropp, kjøretøytropp,feltlagertropp og en ammunisjonstropp.Den fastsatte krigsoppsettingsplanble fulgt, men ble hemmet avbetydelige materiellmangler og derformåtte kompaniet arbeide i en pionerånd.Ettersom årene gikk ble det noe bedre vedat verkstedbygningene ble oppført, og atstore deler av kompaniet kunne utføresine tjenester innendørs. Samtidig oppstodet imidlertid behov for ambulerendehjelp, og dermed fikk man bruk for detoppsatte Lett Mobilt Verksted (LMV).Denne lille enheten hadde sitt utspring frakjøretøy-, lager-, og våpentroppen samtbergingsseksjonen. LMV var noe selvforsyntmed et lite delelager og litt forpleiningfor personellet. Så, i 1967 ble Våpentekniskkompani omorganisert til TekniskKompani. Denne nyskapningen fikkutvidet ansvarsområder ved at ingeniør, –og sambandsteknisk materiell ble overførttil kompaniet. I denne forbindelse bleogså disse avdelingers verktøy og personelloverført. Navneendringen tilkjennegaat avdelingen nå hadde ansvaret for altteknisk materiellDet var med denne oppsettingen medpersonell og materiell, riktignok noe redusertat kompaniet stilte til FN-tjenesteni Sør-Libanon i 1978. Målet var en litenby ved navn Tibnin som ingen tidligerehadde hørt om, men som ble kompanietstilholdssted i nesten 20 år.Fortsettelse i neste nummerAdministrasjonsbygget med spisesal og kjøkken i første, og stabstroppens kontorer i annen etasje. Foto: keo Glimt fra det tunge kjøretøyverkstedet hvo22 4-<strong>2005</strong><strong>Sjekkposten</strong>