evaluering - Hordaland fylkeskommune

DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONENHvor lang ansiennitet har du som drosjesjåfør?60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %‐10 %16 %26 %9 %38 %Mindre ennett år35 %48 %23 %24 %22 % 23 % 22 %30 %TotaltBergen TaxiNorgestaxiTaxi114 %12 %11 %9 % 8 % 6 % 8 %5 %2 %5 % 4 %0 %1 %0 %1 % 0 %1 ‐ 2 år 3 ‐ 5 år 6 ‐ 10 år 11 ‐ 15 år 16 ‐ 20 år Mer enn 20årFigur 5-14Gjennomgangen viser også at ein stor del av drosjeeigarane ikkje ønskjer å tilsette fleire sjåførar evt. ikkjeønskjer å ha sjåførar tilsett i det heile på hovudløyvet. Det reduserer kapasiteten. Her er det ikkje rekrutteringa iseg sjølve som er problemet, men motivasjonen og haldningane hos drosjeeigarane.Sjåførmangel både på hovudløyve og reserveløyve går først og fremst ut over tilboden kapasitet på kvardagar –kveld og i helgene. Drosjeeigarane sjølve køyrer først og fremst kvardagar – dag. Dersom sentralane har problemmed å møte etterspurnaden i marknaden avdi dei har for få sjåførar, er det først og fremst sentralane sitt eigeansvar å finne løysingar. Det er problematisk for løyvestyresmaktene å auke tal løyve på grunnlag av dette. Iøkonomiske nedgangstider vil det truleg vere lettare å rekruttere sjåførar og redusere gjennomtrekken av sjåførari næringa, samstundes som etterspurnaden etter drosjetenester vil gå ned. Dersom løyvetalet hadde auka nårarbeidsmarknaden var stram, ville dette lett ha forverra lønsemda i næringa ytterlegare ved konjunkturnedgang.5.4 LønsemdArgumentasjonen for å oppretthalde behovsreguleringa i drosjenæringa, er m.a. å sikre den økonomiske stillingatil den einskilde løyvehavar ved å avgrense konkurransen. Hypotesen er at dersom det blir tildelt fleire løyve enndet er behov for i marknaden, blir lønnsemda dårlegare for drosjeeigarane og drosjesjåførane. I perioden 2003 –2007 har talet på løyve auka med 85. Spørsmålet er korleis lønsemda i drosjenæringa har utvikla seg i sameperiode.44