Nordens barn Tidlig innsats overfor barn og familier

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN8Personalet i barnehagen må reagereEt hinder for tidlig innsats kan være at de som arbeider medde yngste barna, inntar en «vent-og-se»-holdning. Ettersomdet er vanlig med forskjeller mellom barn, forventer man atenkelte vokser av seg problemene. Det stemmer også for endel barn, for eksempel de som modnes senere enn sinejevnaldrende venner, eller de som av andre grunner utviklessent. Når de som arbeider med barn, for eksempel ansattei barnehager, er forsiktige med å identifisere barn i risikosonen,er grunnen ofte at man ikke vil at barna skal bli «stemplet»og «stigmatisert». Personalet vet at tidlig diagnostiseringiblant kan ha utilsiktede negative effekter og vil derforbeskytte barna mot denne belastningen. Diagnoser kan ogsåha lav reliabilitet, noe som betyr at enkelte barn ikke får noendiagnose i det hele tatt, og heller ingen særskilt behandling.Et problem med tidlig kartlegging er også at ulikeinformanter gjør ulike vurderinger av barns funksjonsnivå ogproblemer. Overensstemmelsen mellom foreldrenes syn påbarna hjemme og personalets opplevelser i barnehagen erofte overraskende lav, noe som gjør det vanskelig å fastslåbarnets utviklingsstatus. Men uansett hvilken årsak man hartil å avvente tidlig kartlegging og identifisering, er det uheldigfor de barna som har behov for tidlig intervensjon.Det er derfor viktig at alle som arbeider med barn ogfamilier, er oppmerksomme på at det finnes barn medsærskilte behov. Samtidig må kartleggingsarbeidet ta hensyntil de mange usikkerhetsmomentene som hører sammen medbarns risikostatus, og det bør utvises forsiktighet ved bruk avdiagnostisering eller andre kriterier for kategorisering av barn.Et godt hjelpemiddel kan være å foreta en undersøkelsei forhold til risikoer og beskyttende faktorer samt en kartleggingsom identifiserer barnets styrker og svakheter. Prosedyren fortidlig identifisering av utsatte barn bør være standardisert ogforskningsbasert fremfor å bygge på subjektive oppfatninger.Hvis ansatsen tar hensyn til barnets utviklingsnivå, kankartleggingen følges opp med en tidlig innsats for å korrigere,forebygge eller stimulere barnets utvikling.Systematisk kartleggingi samarbeid med foreldreTidlig identifisering bør bygge på observasjoner og vurderingerav barn i deres daglige miljø og ha et bredt perspektiv påderes fysiske, kognitive, sosiale og emosjonelle funksjonsnivåog vansker. Arbeidet bør være treffsikkert, slik at man brukermest tid og kompetanse på barn som trenger det mest. Derfor