Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

Her avholdes NM i mediegrafikerfaget forts.Vinnere skolekonkurransen: 1. plass: Donjete Haziri. 2. plass: Morten Hillbom.3. plass: Mathias Hagebakken LienOver: Første runde erendelig over.Th.: Juryen i arbeid.DELTAKERE I YRKES-NM:HELEN FJELD LANGGRIND –LÆRLING HOS 07.JOAKIM VIKEN –LÆRLING HOS GRØSET.BENDIK BERNÅS –LÆRLING HOS 07.IDA SOLBAKKEN SÆTERDAL –LÆRLING HOS CONCORDE.PERNILLE HJERPSETH –MAILAND VGS, AKERSHUS.CHRISTOFFER WILHELM LARSEN –LÆRLING HOS MERKURTRYKK.DELTAKERE I SKOLE-KONKURRANSEN:DONJETE HAZIRI –DRØMTORP SKI, AKERSHUSMORTEN HILLBOM –DRØMTORP SKI, AKERSHUSMONA ANGELTUN –RØYKEN, BUSKERUDMARTINE HAGEBAKKEN –GJØVIK, OPPLANDMATHIAS HAGEBAKKEN LIEN –GJØVIK, OPPLANDANNE CATHRINE KNUDSENKLEVEN –MAILAND LØRENSKOG,AKERSHUSDEN GLADEVINNERJoakim Viken kommer fra Nord-Odal iHedemark. Han gikk tre år på Sentrumvideregående i Kongsvinger.– Jeg ville ha studiekompetanse, menhadde også bestemt meg for å bli lærling.Det er jo praktisk lærdom som teller mestfor et fag som dette, og jeg ville tett på virkeligheten.Etter endt tredjeår tok Joakim kontaktmed opplæringssenteret i Hedemark, og såi Akershus, samt Opplæringssenteret.– Der fikk jeg hjelp av Rolf Wesenberg.Samtidig søkte jeg på egenhånd, så jegvar til intervju tre steder og endte med å fåtre tilbud om læreplass. Ikke akkurat forventet,så det var moro. Og så valgte jegGrøseth. Grunnen var en veldig engasjertleder som fortalte at de var i utvikling pådesignområdet. Det hørtes spennende ut.Jeg hadde jobbet som markedsansvarlig iungdomsbedrift, der jeg drev med logoerog designutvikling, og fikk på følelsen avat jeg kunne fortsette i dette sporet hosGrøseth. Dessuten er det en liten bedrift, –vi er bare fem designere, så da er det størremuligheter for å bli godt tatt vare på.I mai 2013 går Joakim opp til svenneprøven.– Læretiden har vært helt fantastisk.Mye bedre enn hva jeg hadde håpet på,or jeg har fått lære ting jeg ikke troddejeg skulle få lære. Blant annet web. Det erjeg som lager og driver websidene for bedrift-en.Jeg har også vært på NHO og holdtforedrag for elever om det å være lærling.Kjempemorsomt. Og jeg har fått jobbe medstore foretak, som Coa Cola… Vært på møter… Fra dag en har jeg blitt behandlet somen vanlig ansatt og fått de utfordringenesom følger med. Jeg trives veldig godt, såjeg håper egentlig at jeg får fortsette etterendt læretid, men hvis det ikke blir slik, harjeg også tro på at jeg skal finne et annet brasted.I 2013 deltar Joakim i WorldSkills iLeipzig.Motstand mot endringer – sluttstrek for GPSEtter at TgM har gjennomførten runde intervjuer på noen avde lokale bedriftene som deltari GPS-prosjektet var tankenat vi skulle avslutte med etkritisk blikk fra sidelinjen.Av Adolf LarsenFoto Tommy NormannEn av dem som har fulgt prosjektet frastart er Harald Meyer Ottho, heretterHarald, som er konsulent hos HartmarkConsulting.Konsulenten er ikke helt enig at hans betraktningerkommer fra sidelinjen, menføler seg mer som deltaker i prosessenmed oppgave å drive den framover. Ogikke minst er det han som har hatt kontaktenmed bedriftene, og sett til at detlokale arbeidet har fungert.I tillegg til Harald har også Gun BenteJohansen fra Hartmark fulgt prosjektet,med sine kunnskaper innen endringsledelse.Harald er ikke uten erfaring fra grafiskområde, men i helt andre roller ennden nåværende. Utdannet siviløkonom,med tre år i Orkla Media på salgssiden,tre år som markedssjef hos en dagligvareleverandør,to år som leder i etgründerselskap og fjorten år som leder iTetra Pak. Et selskap med mye trykking,men i en annen størrelse enn de som hardeltatt i GPS.Få deltakere – bra innholdHeller ikke konsulenten er fornøyd meddeltakelsen. Det startet med fjortenbedrifter og havnet på ni i siste runde.– Den manglende oppslutningen er etresultat av at flere av bedriftene er så småat ledelsen daglig er tungt inne i selveproduksjonsprosessen og har lite tid tilovers for prosjekter. For andre er detutenforliggende faktorer som har gjortat de ikke har fullført prosjektet. I tillegger det ikke til å stikke under stol atdette prosjektet skiller seg ut fra de tidligere,som har vært temmelige uforpliktende.Denne gangen skal hele prosessenmunne ut i konkrete og nye forretningsplaner,presiserer Harald.– Men, så er mulighetene for konkreteresultater desto større. Alle deltakernehar forstått at bransjen ikke kan snusmed noen felles samlinger, og jeg menerat de som har jobbet hardt lokalt har fåttmye ut av innsatsen, forsetter han.Harald tror at forståelsen for endringsledelsesom et fag har sunket innHarald Meyer Ottho, er konsulent hosHartmark Consulting.hos de fleste av deltakerne. Selv om detteskal være et partsbasert prosjekt menerhan det er helt nødvendig for resultatet atledelsen i bedriftene stiller opp og «eier»prosjektet, og setter av tid.– At det er motstand mot endring ibransjen er udiskutabelt, ellers haddebedriftene vært på et annet og bedre stedi 2012, utdyper Harald.”Det ville i så fall være ethelt revolusjonerendeskifte, fra taktikken omå sitte stille, til alleandre konkurrenter harforsvunnetInvestering som medisinI forrige nummer av vårt medlemsbladbeskrev vi hvordan strukturrasjonaliseringeni papirindustrien ble drevet gjennomav en samlet bransje. En av grunnenetil at noe slikt har vært umulig ivår bransje er etter vår mening den manglendebransjetenkning som har hersket igrafisk i flere tiår. Eller manglende styrkei bransjen, og bransjeforeningen.Dette er ingen karakteristikker somHarald vil underskrive på, men han trekkerselv fram en av de observasjonenehan gjorde tidlig i prosjektet, nemligat bransjens aktører gjenspeilte ufatteligmye optimisme. Og det meste av denubegrunnet!– Her var det mye å ta tak i konstatererhan. Grafisk er vel den eneste bransjeni Norge som ikke er rasjonalisert –kapitalen har investert andre steder ogfor få ledere makter å få eierne til å forståat bransjen må endres, og få dem til ågå inn for konkrete tiltak i egen bedrift,konkluderer han.Hjelp til alle?– En annen av dine påstander underveisi prosjektet er at de som gjør det bester de som er mest kritiske til egen rolle.Det høres ut som mye av den tidligerearrogansen i bransjen er på retur?– Et dilemma i slike prosesser, hvorbransjen, og ikke enkeltbedrifter involvert,er om man spesielt skal bidra tilat de dårligste får mest hjelp, forklarerHarald. Årsaken til at det er feil strategier todelt; tiltakene blir et tynt lag somskal smøres ut over mange. Og det eradskillig lettere å få bedrifter som tjenerpenger til å tjene mer, enn å løfte dem ibunnen opp fra røde tall i regnskapet.– En av påstandene til prosjektlederGrjotheim har vært at det i tider hvordet er som dårligst at kundene skal oppsøkes.Det ville i så fall være et heltrevolusjonerende skifte, fra taktikken omå sitte stille til alle andre konkurrenterhar forsvunnet?– For det første deler jeg Grjotheimsbetraktninger når det gjelder strategi idårlige tider. Og her snakker jeg av erfaring;det er én tjeneste kundene droppertil og med før trykksaker. Og det erkonsulenttjenester, poengterer Harald.– Jeg er innsatt i skrekkhistoriene ominvesteringsstrategien i grafisk, med altfra scannere til 8-fargemaskiner, menjeg mener bestemt at en annen virkelighetsforståelsenå er etablert. Mangeav deltakerne har kommet opp med nyeplaner for bedriften hvor de skal oppfyllekundens ønsker, til dels med tjenesterogproduksjonsomerlangtutoverdentradisjonelle bransjen. Deltakerne harogså delt erfaringene under veis, bådenår det gjelder praktiske opplevelser, oginnhold i forretningsplanene.– Vi har fått en orientering mot merfaktabasert tenkning: Hvor stort ermarkedet, og hva vil kunden betale? Ogikke minst må bransjen ut av den unikesituasjon de er i, med familiebedrift-ersom gjennom mange år har puttetpenger inn i bedriften og ikke tattnoen ut,avslutter Harald.12TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 13