Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

garantier for fortsatt drift. Erfaringeneer at garantier fra en ledelse ikke er noeverdt, innvesteringer er det eneste som erreelt. Da blir så mye kapital bundet opp,at dette overstyrer eventuelle trenderog urasjonelle argumenter som ledelsenlærer på lederkursene.I stedet for en ny presse kom det samtalermed Aller-Trykk om samarbeid ogfusjon. Og på tross av en klar forvissningom det ville kostet arbeidsplasser, var degrafiske klubbene ved begge bedriftenepositive, det samme var de lokale ledernei Norge. I de danske konsernene samarbeidetman overhodet ikke, og planeneble lagt til side.To alvorlige herrer: Trond Olimb (t.h) og Kjetil Larsen på HMT etter stans i produksjonen.Siste blad er stiftet på Frysja«Trykking er ikke en del av vårkjernevirksomhet, men en viktigdel av verdiskapningen.»Etter denne uttalelsen iEgmontkonsernet i 2002 varegentlig skjebnen til trykkerieti Norge beseglet. Etter det hardet handlet om å holde flestmulig ansatte i arbeid lengstmulig.Tekst og foto Adolf LarsenTgM har samlet tre sentrale aktører frade siste års klubbarbeid på HjemmetMortensen trykkeri. To av dem er tidligereklubbledere; Kjetil Larsen (2006-2010) og Tron Olimb som var den sisteklubblederen på trykkeriet. Tanken er atbåde klubben og bedriften fortjener noenord ved reisens slutt, men uten at vi skallage en ny begravelsesreportasje. Som enbonus ønsker vi å lære noe av dem somsto i sentrum.For å hjelpe oss med et kritisk blikkog distanse har vi invitert Roar Eilertsenfra Defacto. Roar har vært en sentral rådgiverog samtalepartner for begge klubbledernegjennom årene.Innvesteringer og fusjonsplanerIkke mange år før den famøse uttalelsenfra konsernet, så framtida temmeliglys ut for trykkeriet. I 2000 ble det kjørti gang både en ny 3000 fra Heidelberg påtrykkeriet, og en ny Ferag samlestifterpå binderiet. Økonomisk var tidene lyse,med god inntjening. Etter den klare markeringenfra styret i Egmontkonsernetom framtidig trykkerivirksomhet, somkom som en følge av at flertallet i konsernetmente framtida lå i andre nisjerenn trykking, ble det svenske trykkeriet ikonsernet avviklet.Så fulgte noen rolige år for organisasjoneni følge klubblederne, men i 2006utgikk det bud fra det danske konsernetom at det europeiske nivået for trykkingskulle identifiseres, og deretter innføres,for trykking av blader i Norge ogDanmark.Kjetil, som da hadde overtatt somklubbleder etter Dag Johanson, fortellerom markedsundersøkelser som varmer villedende enn klargjørende, og enutstrakt befaring i Europa på jakt ett-ertrykkerier med lavest mulig bemanningpå pressene. På tross av det vedtatteprinsippet om trykkerivirksomheten, bledet også i denne omgangen lokket medmulige innvesteringer hvis de ansatte«viste litt mer samarbeidsvilje». I praksis,derimot gikk investeringsprosjektetover til et rent rasjonaliseringsprosjektmed all oppmerksomhet på trykkpriser.– Det klubber alt for ofte gjør feil i enslik fase, presiserer Roar, er at de blandersammen løfter om investeringer medNy ledelse, og klare alternativerI stedet for det, som etter Tron og Kjetilssyn kunne blitt en konkurransedyktigenhet, ble alt arbeid fra 2008 rettet innmot rasjonalisering og sparing. Det vilsi bare på trykkeriet, for i forlaget skulledet investeres – i utvikling av nettbaserteløsninger. 80 prosent av inntektene komfra trykkeriet…Det dannet seg en nå opposisjon motforverrede betingelser, men flertallet varvillige til å strekke seg langt i innsparinger,på grunn av alderssammensetningenhos de ansatte.Her vil Eilertsen inn i diskusjonenigjen, og bemerker at fagbevegelsen etterhans syn i hovedsak skal si ja tildeltakelse i rasjonaliseringstiltak. Men,understereker Roar, det er veldig demobiliserendemed stadig nye forverringer,og ganske tidlig må klubben stille noenspørsmål før de blir med videre. Hvilketrusler er reelle? Det er lett, spesielt foruerfarne tillitsvalgte, å vurdere ledelsensutspill etter personlige trekk, mens demangler en analyse av maktforholdene.Tron og Kjetil svarer at for ikke å fåsplittelse i klubben, for eksempel mellomunge og eldre medlemmer, bruktede medlemsmøter, avstemminger omviktige avgjørelser og informasjon tilalle medlemmer så snart det skjedde noe.De hadde også flere sosiale tiltak somskøytemesterskap og fester for å styrkesamholdet.Ny eier – nye tider?Før salgskortet ble spilt kom det nyledelse. Ny konserndirektør ble AnneBritt Berentsen og Jon Urdal, med bakgrunnfra Arcus og Elanders, ble ny dagligleder for trykkeriet.Fra da gikk det unna. Først kom denoverraskende beskjeden at trykkerietskulle selges til danske Stibo ved envirksomhetsoverdragelse, og at 60 millionerkroner skulle spares uansett omdet ble salg eller ikke. Her er Olimb ogLarsen enige om at klubben strakk segfor langt. Kantina og mange av de sosialetiltakene forsvant, og det skulle være fullgjennomgang av alle avdelinger.De ansatte skulle ned 10 prosent ilønn. Spesielt at denne forverringen blegjort permanent er et vedtak klubblederneikke er stolte av. Men, som Kjetilsier, det var noen flotte spareseminarerpå Losby gods!– Også var det viktig at noen i klubbstyrettok fri fra produksjonen for åkunne forberede seg på linje med ledelsen,understreker Kjetil. Det var ogsåhelt sentralt, poengterer han, at vi brukteavtaleverket for å få bedriften til å betalefor klubbens egen konsulent og at vihadde en solid klubbøkonomi. Og ikkeminst at klubben hadde samtalepartneresom kollegene ved Egmont Magasiner iKøbenhavn og Roar i Defacto.Prosessen med Stibo skar seg totaltda de danske interessentene skulle gåløs på pensjonsavtalene. Etter å ha gåttflere runder med stadig nye krav om forverredebetingelser. Klubben fikk ansvaretfor at forhandlingene havarerte og demener bruddet var en lykke for de ansatte.I påsken 2009 kom så vedtaket fraDanmark om tre års videre drift, men davar grensen nådd for de ansatte når detgjaldt videre innsparing. Og i september2012 ble siste bladet produsert.Olimb er selvfølgelig ikke fornøydmed utgangen, men han er fornøyd meddet klubben har fått til når det gjeldersluttpakker og løsninger for de eldste ansatte.De som var nærmest pensjonsalderer sikret ansettelse i bedriften fram til 62år. Mange har også gått til Aktietrykkeriet,mens Olimb selv skal jobbe påFrysja minimum ut desember. Han erogså forespurt om et engasjement iSaudi-Arabia hos dem som har kjøpt utstyretfra HMT, men det har han ikkesvart på ennå.Olimb har hatt mange gode år påHMT, og er ikke verken bitter eller desillusjonert.Han syns han har hatt godnytte av både Eilertsen og Ogf, men leggerikke skjul på at foreningens posisjonble litt svekket i sluttfasen.– Det var mange som reagerte påen litt arrogant holdning når det gjaldtproduksjonen av forlagets blader. Det varspesielt det siste medlemsmøte på trykkeriethvor temperaturen ble vel høy, ogrepresentanten fra avdelingen ble oppfattetslik at for Ogf sin del kunnebladene like godt bli produsert på enbedrift i Danmark med tariffavtale. Deter heller ikke til å stikke under stol atmange hadde en overdreven tro på Ogfsmuligheter til å handle, avslutter Olimb.– Kampen vår ble hemmet av at viville sikre flest mulig av medlemmeneen verdig avslutning med AFP, oppsummererklubblederne. Men om ikke kampenble kronet med seier, fikk vi 12 årsekstra drift, og mange fikk også pensjonog leve av. I ei tid hvor fagbevegelsensholdninger ikke står sterkt og hvor det åeie et trykkeri ikke betyr noe for kapitalen,er ikke det så verst resultat. Åjobbe på Hjemmet Mortensen Trykkerikunne heller ikke være så verst, siden detbare var forhandlingsutvalget som toksluttpakke i prosessen, mens ungdommenfortsatte!8TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 9