Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

Blanketter ved en utfartsveiAlle som har kjørt riksvei 4 utav Oslo har sett det gule byggetmed en digelpresse på verandaenlike før rundkjøringa vedGjelleråsen. Det er her Didriksenpapirindustri produsererblanketter og forretningstrykksaker.Det har de gjort siden1890.Tekst Kjetil LarsenFoto Adolf LarsenVi blir tatt i mot av de to dagligelederne og største aksjonærene ibedriften, Torkil Horne og MagneBorgen. Borgen har jobba i bedriftennesten fra begynnelsen, i hvert fall fra1970. Han kan fortelle at det var rundt 30ansatte da han begynte. I dag er det 7ansatte med stort og smått.Bedriften lå tidligere i Apotekergata,ikke langt fra Aftenpostens trykkeripå den tida, og historien forteller at nårbegge bedriftene kjørte i gang maskinenesvaiet den gamle trebygningen kraftig tilforskrekkelse for forbi passerende.Blanketter i en virtuell verdenDidriksen Papirindustri er spesialist iproduksjon av blanketter, og mange avoppdragene er gjengangere fra de sammekundene.– Blanketter er nok ikke det segment-etinnen grafisk produksjon som vokser,men det er fremdeles god etterspørseletter våre produkter, sier daglig lederMagne Borgen.– Blanketter på sammenhengendebane går tilbake. Det er først og fremstselvkopierende sett og laserblanketter vilever av nå.Et annet produkt som nesten er heltborte er fakturabrev med giro. De flestesom fremdeles sender ut regninger påpapir printer dem selv, eller får produsertdem på bedrifter som driver med variabeldata.– Vi må vel erkjenne at nettbank ogregninger på mail er kommet for å bli, deter jo sånn vi betaler våre egne regningerogså, sier Borgen.Bedriften er både direkte leverandørtil sluttbruker og underleverandør tilandre trykkerier, og mener de har klartdenne balansen godt opp gjennom åreneuten å tråkke noen på tærne.– I dag omsetter vi for om lag 12-13millioner og har positive resultater.Hovedgrunnen til at vi klarer det er engod og stabil stab som er fleksible og villigetil å ta i et tak når det trengs. Vi iledelsen jobber også på ferdiggjøringog tar i mot varer. En av fordelene medå være en liten organisasjon er at vi kankaste oss rundt og levere på kort tid hvisoppdrag haster.Langt hår og læregutthjemBedriften er ikke plaget med stor gjennomtrekk.I de senere årene har folki gjennomsnitt vært ansatt i 16-17 år.Aller lengst har Kai Sørli vært her. Hanhar faktisk vært ansatt helt siden han begyntei bokbinderlæra i bedriften i 1968.– Det var jo i starten av hippi-tida, ogjeg husker far min gav meg beskjed om atjeg måtte klippe håret hvis jeg skulle hasjanse på jobb. Så det gjorde jeg, og fikkjobb. Siden vokste det nok litt ut igjen,forteller Sørli, men da var jeg jo ansatt!Jeg bodde på læregutthjem like ved detgamle Rikshospitalet. Der var det veldigBEDRIFTS-BESØKstrengt og jeg husker vi måtte være inneklokka elleve om kvelden. Det blir jo endel skurkestreker når det er så mangeungdommer på et sted. Jeg kom jo fralandet og lærte bygutta å gå på epleslangpå vestkanten!I læretida og i årene etter var det innbindingav protokoller som utgjorde myeav arbeidet på bokbinderavdelingen. Idag betjener Sørli en samlemaskin forblankettsett.– Denne maskinen fikk vi kjøpt da detbrant hos Wittusen og Jensen for en delår siden. De hadde akkurat kjøpt maskinen.Den sto nedpakka på brygga ogplutselig hadde de ikke noe sted å gjøreav den. Vi fikk kjøpt maskinen billig, ogde ble kvitt et problem.På ferdiggjøringsavdelingen møter viHåkon Nilsen mellom store og små maskiner.Avdelingen er utstyrt for de flesteformål. Her hersker han stort sett aleine,Håkon Nilsen bestyrer ferdiggjøringsavdelingen.men får hjelp fra sjefene når det er ekstramye å gjøre.SmalbanerotasjonPå trykkeriet har det også skjedd omveltningerde siste årene. Fra å ha bådeboktrykk og ark offset, er det nå kun formularrotasjonertilbake. Tre i tallet. Tomaskiner kjører fra rull til ark, og haregne innfargingsverk. På den måtensparer de utgifter til å kjøpe ferdig fargetpapir, og slipper å ha et utall papirvarianterå holde styr på. Den siste rotasjonenstår på loftet. Der er den ganske myealeine, for den kan bare kjøre formularerpå løpende bane og det er det ikkeså mange som bestiller lengre.– Vi har jo en arkmaskin igjen også,sier Borgen, det er en Vinge. Det er jo enmeget fleksibel maskin som vi bruker tilkrasjtrykk, stansing og andre ting.Det er trykkerne Marco Moreno ogJuan Mota som betjener trykkmaskinene.Marco har jobbet ved bedriften i 5år, og Juan i 13, han er også blitt medeieri bedriften.Trykkeriet blander også sin egenfarge på en Colormatic fargeblandingsmaskin.De kjører såpass mye spesialfargerat det er mer lønnsomt å blandefargene selv fremfor å kjøpe dem ferdigblandahos trykkfargeleverandøren. Detvar Bjelland, en av de tidligere eierne,som var med å utvikle maskinen.Filer inn – plater utBjørn-Ove Stensbøl regjerer i ensommajestet på førtrykksavdelingen. Hanhar ansvar for filmottak og produksjonav trykkplater, satsarbeid, korrekturerog noe kundekontakt.- Fordi vi har mange jobber som gåri opptrykk for de samme kundene erdet ikke noe problem å holde unna foren mann, sier han. I ferier og ved annetfravær stepper Torkil Horne inn. –Jeg pleier å holde meg tilgjengelig påtelefon når jeg er borte, så kan jeg gisupport hvis de skulle sitte fast i problemerde ikke klarer å løse når jeg ikke erher!Da har TgM fullført turen rundt på alleavdelingene ved Didriksen papirindustri,en hyggelig bedrift helt i utkantenav Oslo. Men hvem var Didriksen?Se det er det ingen som veit svaret pålenger…Trykker Marco Moreno.Kai Sørli (tv) sammen med daglig leder Magne Borgen.16 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 17