Nr 4 - desember 2012 - Fellesforbundet

Ny lærebok i grafisk trykkArbeidere av annen rangbokanmeldelseI den grafiske bransjen harbruken av digital teknologieskalert de siste tiårene.Av Ottar SkarsteinFremfor alt gjelder det førtrykksområdet.Men etter hvert er også trykkerensarbeidsområde langt på vei blitt digitalisert.Trykkeren benytter digitale verktøytil styring og kontroll av trykkprosessenog av trykk-kvaliteten. Både computertil-plateog digitale trykkpresser betjenesnå av trykkere. Det gjør at trykkerenogså må ha kunnskaper om filformater,fargemodeller og fargestyring, omstandarder for reproduksjon og trykk, ogom de måleteknikkene som benyttes tilkontroll av farger og trykkparametere.Som tittelen indikerer, har boka «Trykkingi den digitale tidsalder» særlig fokuspå det nye som er kommet til i trykkerfagetde siste årene. Som lærebok forfaget grafisk trykk er boka blitt et tidsmessigog godt læremiddel for den somskal lære faget og bruken av de digitaleteknikkene som er kommet til.Forklaringer og informasjon er formulerti et språk som er godt forståelig forleseren. Prosesser og faguttrykk er godtforklart, slik at de som skal lære trykkerfagetfår tilgang til god fagkunnskap påOttar Skarstein har svennebrev på området trykk og førtrykk (mediegrafiker). Han var i 26 årfaglærer (adjunkt med tillegg) i i grafiske fag. Siden august har han vært pensjonistSven Erik Skarsbø«Trykking i den digitale tidsalder -lærerbok i trykkerfaget».Fagbokforlaget 2012265 sider, 17 x 24 cm, tospråklig utgavetrykt i firefarger. Kr 398,-.Oslo Grafiske FagforeningsPensjonistforeningVi ønsker alle OGF pensjonister velkommentil vårt møte onsdag 16. januar kl. 12.00 påOppsal Samfunnshus.Tidligere LO-leder Yngve Hågensen vil innledeom LOs rolle i samfunnet i fortid og nåtid.Vi kan også opplyse om at møtet12. desember ER AVLYST pga foreningensjuletur til Liatoppen.Styreten forståelig måte. Men boka er også velegnetfor faglærte trykkere som vil oppdatereseg faglig.Lærebøker utgis nå i stor grad som kombinertelæremidler. Ved siden av ei bokhar læremidlene en digital nettressurs.Så også denne boka. Nettressursen inneholderkontrolloppgaver, utdypninger,animasjoner og linker til relevante nettsteder.Kontrolloppgavene er interaktivei den forstand at en får vite om svareneen gir er riktige. Nettressursen er ikkeavsluttet, men er dynamisk, fortellerforlaget. Det betyr at den kan kompletteresmed mer stoff når det er ønskelig.Det kan være fordi leserne etterlyser fordypninger,eller fordi utviklingen i fagetkrever det. Fornuftig nok har nettressursenogså en spalte for rettelser.Jeg gratulerer Fagbokforlaget og forfatterSven Erik Skarsbø med et godt gjennomførtlæremiddelprosjekt.Vil du være med?Vi i redaksjonen i TgM har aldri vært mange.På grunn av at to medlemmer i redaksjonen harmistet arbeidet på Hjemmet Mortensen trykkeri,og er overført til annet forbund er vi nå endafærre.Vi vil ha kontakt med dere som vil være med.Enten du vil komme med ideer, eller skrive. Ellervil være med å gjøre bladet vårt bedre på andremåter!Ta kontakt med redaksjonen.Adolf Larsen på mobil 97527464adolf.larsen@fellesforbundet.org.Når debatten om vikarbyrådirektivetraste på det varmesteble vi motstandere gjortoppmerksom på at europeiskfagbevegelse jublet for direktivetog «så på det som en storseier». Dette er en sannhetmed store modifikasjoner, omikke en rein løgn.Av Petter Vellesen,leder Oslo Bygningsarbeiderforening,Fellesforbundet avd 603Selv om direktivet inneholder bestemmelserom likebehandling har det ført tilen kraftig innskrenkning av handlingsrommetfor fagbevegelsen og andre somvil leievirksomheten til livs.Denne spenningen har årsak i vikarbyrådirektivetskarakter av å være etkompromiss. Vi har fått likebehandling,men i bytte må man anerkjenne vikarbyråenesom arbeidsgivere på lik linje medalle andre arbeidsgivere. Man kan angripesymptomet, men ikke årsaken. Avden grunn kan man kjempe for bedre vilkårfor de som jobber i et vikarbyrå, menmå godta alle de negative samfunnsmessigefølgene av uvesenet.Det er i den skvisen europeisk fagbevegelsebefinner seg i. Verdens størstefagforbund, IG Metall, har måttet konsentreredet tariffmessige arbeidet omkampen for å heve minstelønna for deinnleide, og selv med likebehandlingsprinsippetgår dette seint. Det er langtigjen til lik lønn for likt arbeid. Og imellomtida blir det mer leiearbeid,flere faste ansatte fortrenges og ulikhetenevokser.Lite lystig lesingIkke det at IG Metall ikke har øyneneåpne for de negative konsekvenseneav leievirksomheten. Tvert i mot, mendenne kampen må altså føres på andremåter. I mars i år ga forbundet ut«Schwarzbuch Leiharbeit,» en gedig-entrykksak fylt med statistikk, øyenvitneskildringerog utredninger, i tilleggtil en solid argumentsamling mothele leieuvesenet.Dette er ikke lystig lesing. I det sistetiåret har antallet leiearbeidere i Tysklandtredobla seg og runder nå enmillion. Enda verre er det at 40 prosentav alle tyskere under 35 år nå arbeider«prekär», det vil si i atypiske ansettelsesforhold.Detteerikkefordidevildetselv,men fordi de har måttet ta til takke medPetter Vellesen forteller om forholdene i det tyske fagforbundet IG Metall.midlertidige løsninger som de ikkekommer seg ut av.Leiearbeiderne er fortsatt grovt underbetalt.Mens månedslønna for enufaglært tysk arbeider gjennomsnittliger 2331 Euro tjener en ansatt i et bemanningsbyråbare 1253. I 2011 måtte over91 000 tyskere ansatt i bemannings-bransjenmotta sosialhjelp i tillegg til lønna.Blir en leiearbeider arbeidsløs har haneller hun svært ofte så lavt inntjeningsgrunnlagat de må ta til takke med lavestesats i arbeidsløshetstrygd.Svartboka slår i hjel en rekke myter. Enav dem er at midlertidige ansettelserog leiearbeid fører til fast jobb. Det eringenting som tyder på at det virkelig erslik. Halvparten av leieforholdene varer itre måneder eller mindre, ti prosent varerunder en uke. Det er bare sju av hundreleieforhold som ender i fast ansettelse.FremmedgjøringDet sterkeste i svartboka er de mangevitnesbyrdene fra leiearbeideres hverdag.Boka bygger på intervjuer av over4 000 organiserte leiearbeidere. Gjennomkorte sitater og intervjuer får vi et innblikki den fremmedgjøringa leievirksomhetenfører til, og den avmakten,mismotet og raseriet leiearbeiderneføler. Dette er ikke noe vi kan lese osstil av statistikk og tall, men likefullt endel av det store bildet og egentlig det verstemed hele virksomheten: Utelukkelsenfra kollektivet og diskrimineringen.«Jeg føler meg som et annenklassesmenneske", sier en leiearbeider. «Vi erstedfortrederne som gjør drittjobben forandre», sier en annen.Alt dette kommer tydelig fram i «Svartbokenleiearbeid» og dermed blir fagforeningenesavmakt også tydelig.IG Metall har et klart standpunkt motleievirksomheten og alt dens vesen, menden makter ikke å gjøre noe med detannet enn en puslete lønnskamp. Lønnslukentil de fast ansatte tettes kanskje,men det drives fortsatt ikke fagopplæringi vikarbransjen. Hverken innleiebedriften eller utleiebedriften vil ta etordentlig ansvar for den innleide.Stillingsvernet vil fortsatt være elendig.Leievirksomheten fører oss tilbake tillausarbeider-samfunnet, og lik lønnforandrer ikke på det. En mer rettferdiglønn for leiearbeiderenfører selvsagt tilat han blir dyrere, men det avskaffer ikkevirksomheten. Det er i tilstanden somknekt under to herrer at leiearbeiderenblir utnytta. Det endrer ikke EUs vikarbyrådirektivnoe på.24 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 TYPOgrafiskemeddelelser - desember 2012 25