Unikum 9 - 2016 (november)

Fire av fem droppet å stemme:
Studentdemokratiets evige utfordring
TEKST: HENRIETTA HAWKINS | Foto: Matias Smørvik og Henrietta Hawkins
Tilsynelatende bryr bare én av fem studenter seg om å ha representanter som støtter sine
interesser og meninger. Hvis man har meninger om leseplasser, automatisk begrunnelse
for karakter og praktisk erfaring i utdanning, burde man ha stemt.
I perioden 17. til 28. oktober stemte 19,5 prosent av studentene på UiA i
studentparlament- og fakultetsstyrevalget. Hva er det som gjør at selv om vi
har masse å klage på i emneevalueringene, bryr vi oss overhodet ikke når det
gjelder studentpolitikk? Problemet virker å være fanget i en ond sirkel: mangel
på gode, motiverte kandidater fører til lite engasjement fra studentene, som
dermed ikke utfordrer kandidatene til å ha klare meninger.
En titt på valgavisen avslører en merkelig blanding av studentpresentasjoner.
Noen få har massevis av erfaring, og konkrete idéer om saker de vil støtte.
Andre gir ikke et eneste hint om hva de står for, for ikke å nevne de som ikke en
gang har skrevet en presentasjon.
Bare en av de fjorten studentene Unikum har snakket med hadde lest valgavisen
som ligger ute på STAs nettside, og finnes i trykket utgave i kantinen. Til deres
forsvar, så er valgavisen ikke så lett å finne på nettet. Man må bla ned hele STAs
førstesiden, trykke på en lenke, bla ned siden igjen, før man endelig finner en
liten lenke til valgavisen. Jeg spurte studentene hva de tenker om dette. Ania
Kowalewska, utvekslingsstudent i nordisk, foreslår:
– Hadde det ikke vært mye lettere å legge ut presentasjonene på fronter, slik at
vi kan lese dem samtidig som vi stemmer?
Mange leser ikke presentasjonene og gir bare stemmen til dem de kjenner. For
Helene Johansen, student i Økonomi og administrasjon, var bekjentskap en
måte å være sikker på at kandidaten deler hennes meninger.
– Jeg stemte på en kandidat som jeg hadde mye kontakt med profesjonelt. Jeg
vet at hun er en dyktig person, og jeg tror hun vil gjøre en veldig god jobb.
På vårt kurs tar vi 37.5 studiepoeng per semester, og hun vil at vi skal ta 30
studiepoeng som alle andre. Jeg vet at hun jeg stemte på har lyst til å endre dette
og gjøre det bedre for studentene.
Det er klart at det er viktig for studentene å vite hva de stemmer for, og kjenne
litt til kandidatene. Derfor mener jeg at det er rart at STA-styret alene må
bruke tid og krefter til å gjøre alt de kan for å få folk til å stemme. I år har de
stekt vafler i kantinene, snakket i forelesninger, og stått på stand nesten hver
eneste dag. Hadde det ikke vært mye mer effektivt hvis kandidatene selv kom
til forelesninger for å snakke litt om hvorfor vi bør stemme på dem? Da kunne
folk ha fått vite mye mer om dem som stiller til valg og fått anledning til å stille
dem spørsmål.
Valgoppslutningen er ganske lik på universitetene i Norge. På UiO var det 17,2
prosent oppslutning i år, i Bergen var det 25 prosent, i Tromsø 18,6 prosent, og i
Stavanger 16,7 prosent. På NTNU var den imidlertid bare 8 prosent.
I motsetning til UiA og NTNU, bruker universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger
og Tromsø et listevalg-system. Forskjellen er at her stemmer studentene på en
liste bestående av flere representanter med like meninger, fremfor å stemme
på en representant. I år stilte ni lister til valg i Oslo, og det var Realistlista som
ble årets klare vinner med 22,68 prosent av stemmene. De er en partipolitisk
uavhengig liste og som kampsaker i år hadde de; studentaktiv undervisning
med vurdering hele semesteret, mer pedagogisk opplæring av foreleserne,
nok læringsarealer til at studenter fra hvert fagområde skal ha faste steder der
de kan samarbeide og diskutere, digitalisering av pensum, undervisning og
eksamen, og det administrative rundt studiene.
Ifølge Helene Vedal, nestleder i STA, bruker UiA ikke listevalg fordi da STA ble
stiftet i 1994 mente man at fakultetsvalg, slik man har det i dag, ville representere
studentmassen best. Listevalg har vært diskutert flere ganger siden da, men
man har landet på å beholde gjeldene løsning.
Innføring av listevalg på UiA kunne fått kandidatene til å samle seg og komme
med klare idéer om hva de mener bør forbedres. Vi kunne hatt debatter
mellom listerepresentanter, og det hadde vært enklere for studentene å velge
de riktige folkene. Jeg spurte Helene om et listevalg-system kunne vært lettere
for studenter å forholde seg til:
– Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke listevalg i seg selv er løsningen for å få
høyere valgdeltakelse. Universitetet i Stavanger har listevalg, men de har en
valgoppslutning på 16,7 prosent. Høyskolen i Bergen har ikke listevalg, og de
har valgoppslutning på rundt 30 prosent. Det er så mye mer som ligger bak den
lave valgdeltakelsen, enn kun om det burde være listevalg eller ikke. Jeg tror det
hadde vært lettere for STA-styret å få hjelp av listene, fordi det kanskje hadde
ført til mer valgkamp og at studentvalget ble mer synlig. Igjen er listevalg oppe
til diskusjon og vi undersøker hvordan det kan fungere, og om det kan være en
løsning på UiA, sier hun.
De fleste av oss har idéer om hvordan UiA kan bli enda bedre, og den beste
måten å realisere dem på er gjennom et levende studentdemokrati. Vi har
behov for et system og kandidater som gir studenter lyst til å stemme.
– Studentparlamentet skal representere studentene. Når det derimot bare er
19,5 prosent som stemmer, hvor mange studenter representerer man egentlig
da? spør Vedal.
4 Parlamentsvalget