Mai 2017

Tekst: Julie Lind Omstad | Foto: Marie Sjøberg
Unikum digger
Bernhoft
Om du er i tvil, er det bare å
bli værende i Kristiansand
denne sommeren: 15. juli
opptrer nemlig Bernhoft på
Café Generalen i idylliske
Ravnedalen. Som sanger,
komponist, tekstforfatter og
ikke minst multiinstrumentalist
har Bernhoft gjort seg
kjent for sine intrikate og
komplekse live-show, og et
imponerende musikktalent.
Bernhoft startet sin solokarriere i 2008, og forteller at det blant
annet var økonomiske årsaker og et ønske om å gjøre alt selv som
fikk han til å begynne med ”looping”.
– Det var litt sånn ”nøden lærer naken kvinne å spille”, hehe. Jeg
hadde ikke råd til mannskap for å si det sånn. Hadde kanskje litt
kontrollbehov også, og hadde lyst til å gjøre alt selv, sier han til
Unikum.
En loop-maskin tar opp og spiller om igjen musikksekvenser, noe
som gir artister uendelige muligheter til å komponere musikk
alene, samtidig som lytterne kan få en følelse av at man hører et
fullsatt band spille sammen. Bernhoft forteller videre at det var
kult å kunne se, i hvert fall helt i starten, det øyeblikket det gikk
opp for publikum at det ikke var playback og de skjønte hva som
faktisk skjedde.
– Hvordan vil du beskrive musikkstilen din?
– Ehhh, ideelt sett har jeg lyst til å si at det bare er musikk - og
forhåpentligvis bra. Tror jeg har henfalt litt til tekstur og til et språk som handler om
smak og konturer, om grus og sjokolade og litt bringebær, rik på protein. Jeg har jo holdt
på med musikk ganske lenge, så jeg håper at jeg har utviklet meg litt.
– Du har jo nylig gitt ut EP-en ”The Morning Comes”. Kan du si noe om hva sangene
handler om?
– Jeg har masse opplevelser fra da jeg bodde i USA for noen år siden. Jeg syn´ har vært
veldig opptatt av å være bevisst på at jeg holder på med musikk som ikke samsvarer med
hvordan jeg ser ut. Bleike folk har holdt på med soul lenge, men jeg har fått kommentaren
”You don’t sound like you look like”. Rasismen lever i sine beste velgående, så det var vel
noen tekster som måtte ut etter å ha sett det litt på nært hold.
Avslutningsvis spør jeg om han har en favorittlåt han liker best å spille live. Bernhoft
svarer at han generelt synes de låtene han har spilt færrest ganger er gøyest, og beskriver
seg selv som litt ”musikalsk rastløs”. Noen av sangene hans blir også spilt med et band
som backer opp.
– ”Everything will be alright”, den får jeg ikke til å spille solo, så den er veldig gøy å spille
med bandet! Men veldig stas å spille de låtene alle kjenner igjen og kicker på, som ”C’mon
Talk” for eksempel.
Resiprositet finnes i alle kulturer, i alle former og farger. I vår studenthverdag er det mye som avhenger av vårt
samarbeid med hverandre, og da spiller resiprositeten en stor rolle. La oss for eksempel si at du har et par gode
tips om eksamen til dine klassekamerater, og at du gladelig deler din kunnskap fordi du vet at de ville gjort
det samme for deg. Kanskje er det du, som i neste sving får noen tips av dine medstudenter. Fortsetter dette
lenge nok vil alle i gruppen på en eller annen måte ha en form for moralsk forpliktelse til hverandre om å dele
informasjon, fordi alle har fått informasjon av en annen.
Resiprositet kan selvsagt utvides til andre sosiale settinger. Ta for eksempel det å spandere en runde øl på byen.
Er gruppen du spanderer på stor nok, kan det blir et festlig lag dersom alle ønsker å betale sin moralske gjeld
i løpet av kvelden. Marcel Mauss skrev utfyllende om resiprositet i et essay som senest ble gitt ut i 1995 under
tittelen «Gaven». Nå deler jeg med deg at den finnes på universitetsbiblioteket, så skylder du meg noen tips til
neste gang.
Resiprositet
Månedens
ord av Roar
22 unikum digger