Unikum September 2017

More documents

Recommendations

Info

Vil bli verdens beste rapper Tekst og foto: Didrik Rud Etter en intim konsert på Østsia møter vi Kaveh. Du kjenner ham fra låter som Snufs (feat. OnklP), Vill og Shamener. I år byttet han ut morsmålet til fordel for verdensspråket engelsk. – Hei Kaveh! Hvordan synes du konserten gikk? – Jævlig bra, ass, mann. Jeg visste ikke hvor mange mennesker som skulle komme, men jeg har estimert sånn 100 stykker der. Og jeg har spilt for sånn 15 000 mennesker, men det handler veldig mye om hvor mye de menneskene som er der tilfører, og her var alle engasjerte, liksom. Til tross for at det ikke var altfor mange var det her tipp topp, ass. – Har det blitt lettere å få opp stemningen i løpet av årene? – Absolutt mann, absolutt. Mye sceneerfaring, så nå er det veldig mye i motorikken min. Jeg øver ikke så mye. Jeg bare er i øyeblikket. Men den kontrollen, det er en erfaringssak. – Hvordan er det å opptre på mindre lokaler kontra det å opptre på større scener? – Litt som jeg sa. Det spørs helt på crowden og hvilken energi de tilfører meg. Men man foretrekker jo alltid å spille foran store publikum. Personlig liker jeg masse mennesker, men det har sin sjarm å spille sånne intime settinger òg, ass. Du får mye mer kontakt med folk, og du vet folk er mye mer til stede da. Det blir mye mer personlig. – Har du spilt i Kristiansand tidligere? – Ja, (peker på autograf på veggen). Jeg så faktisk at navnet mitt stod der. Rett ved der hvor Astrid har skrevet ”Astrid er digg”. Ser du hvordan hun skrev det rett ved siden av Kaveh? Jeg tror hun gjorde det bevisst, jeg vet ikke. Kanskje hun er tiltrukket av navnet mitt, jeg håper det. – Hvorfor begynte du å rappe på engelsk? – Fordi jeg har spilt i Tippeligaen i mange år, og jeg har regjert Tippeligaen og da er det på tide å komme seg til Premier League. Jeg har alltid hatt sånne ambisjoner om å spille i eliten. Jeg vil bli verdens beste rapper. Jeg har vært veldig vokal om det, selv i låtene mine på norsk så har jeg snakket om ambisjoner om å nå ut større og sagt det i intervjuer tidligere. På mange måter har jeg bygget opp til det 28 Kaveh
her punktet. Det er veldig uhørt at folk etablerer seg på et språk og switcher. Det er liksom to-tre folk som har gjort det tidligere i Skandinavia, og det er nesten en tabu ting å gjøre. Hva skal man si? Det er ikke mange som puller det off, men jeg vet jeg har det i meg. Det å kunne briljere i to forskjellige språk og stå der med rak rygg. Hvilken norsk aktør flipper egentlig norsk og engelsk under et sett så elegant liksom? Jeg har ikke opplevd det. – Hvordan har feedbacken vært? – Jævlig bra. Men det er en nyetableringsfase. Det handler om å gjenvinne tillit. Folk har vent seg til et bilde, og nå representerer du et produkt som i og for seg er det samme, men et annet språk og da tar det litt tid for at folk venner seg til det. Jeg merker at mennesker som ikke har så mye forhold til min gamle katalog elsker det. Men folk som på en måte har et tett forhold til de norskspråklige låtene mine... Der krever det litt mer smøring før de er med på løpet, liksom. Men folk flest er positive. Det er det viktigste og jeg har fått mye kjærlighet fra utlandet. Så det bekrefter jo at vi er inne på noe riktig her. – Det er jo også flere norske artister som har prøvd seg på engelsk, men så har det ikke hørtes så bra ut. – Ja, det er litt det. Du må ha en engelsk identitet du bærer da. Hvem er du når du snakker engelsk? Og for å finne ut av det så må du putte deg i settinger hvor du snakker engelsk. Også må du rett og slett bare ”redefine your character” Det er det det faller på. Ikke la folk definere deg liksom. Det er litt ukultur å snakke engelsk i sosiale settinger i Norge. Du blir fort sett litt ned på eller sett på som pretensiøs. Så allerede der er det en psykisk barriere du må knekke og være litt arrogant på. Bare si «fack you, jeg kan snakke engelsk og det høres flytende ut». Det er litt innstillinga du må ha. Eller så kommer folk til å alltid skulle finne feil ved deg. (Trekker på skuldrene) Fack dem. – Har du støtt mye på janteloven i løpet av karrieren? – Absolutt. Hele livet, mann, har jeg vært et offer for det. De sier vi lever i et krabbesamfunn i Oslo og jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det kjenner jeg meg igjen i. Det er mange som i snikende former skal liksom begrense deg. Nei, hva skal man si? Folk er folk uansett, og det handler om å ha tillit til seg selv, så ordner ting seg. Uansett hva du vil i livet så må man ha tillit til seg selv (smiler og nikker). – Har du hatt noen konserter i utlandet? – Ja, vi driver å planlegger en verdensturné hvor jeg skal varme opp for noen internasjonale acts, og jeg er i dialog med folk, så jeg krysser fingrene. – Noen mål fremover? – 2018 er året jeg får internasjonalt gjennombrudd, 100 prosent. Et konkret mål er å ta over USA og bygge en fanbase der. Samtidig bygge en bro fra Norge til USA og inkludere mennesker i reisen. Norden har så mange internasjonale sensasjoner, men så fort folk blower opp, så driter de i markedet sitt. Og nei, de er der for sine egne egoistiske behov. Ja, de kommer til Norge og spiller låtene sine og bare «Ja, vi elsker deg, Norge», men de er ikke med på å fundamentalt bygge et miljø, eller ta med artister fra scenen sin på verdensturne. Og det er det de har å lære fra andre utenlandske artister. – For eksempel når Drake drar på turné har han med seg tre fra sitt lokale miljø, gjennom hele verden. Jeg er samme arten. Hvis jeg får suksess og jeg får internasjonalt fotfeste, da vil jeg naturligvis se tilbake til Oslo, og Bergen for øvrig, og tenke okay hvem av disse menneskene kan være med og rett og slett utvide kulturen? Så jeg vil bare være med og bryte ned janteloven og gi folk globalt spillerom. – Folk tror ikke på at vi kan gjøre det. Bransjen tror ikke helt på at du kan bli en global sensasjon som rapper. Fordi det er rap, og da briljerer USA. Du må liksom være fra Compton og ha skutt tre stykker for å ha en sånn persepsjon. Eller hvilken som helst stereotype som har festa seg i bakhodet (peker og spinner fingeren mot hodet). Jeg skal vise dem liksom. Det er ikke noe problem for meg å gå i Brooklyn i et gatehjørne og freestyle for dem. Du må ha det i deg. Jeg gir faen, drugdealers, hustlers, bakgrunnen din. Du vet vi er alle mennesker til syvende og sist, og det er en uttrykksform. – Om du er fra et fjell i Finland eller fra hooden i Atlanta, så handler det om produktet og deg som menneske til syvende og sist. september Februar <strong>2017</strong> <strong>2017</strong> unikum nr 7 nr 2 29
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | se
Page 4 and 5: Vil gjøre det dyrere å være syk
Page 6 and 7: Tekst: Inger Kristine Norrøne | Fo
Page 8 and 9: 3,5 millioner kroner i bursdagsbuds
Page 10 and 11: Mekatronikk-Morten Om universitetsl
Page 12 and 13: 200 nye studentboliger til Lund Det
Page 14 and 15: De fikk barn som studenter: - Det e
Page 16 and 17: 16 STUDENTDEMOKRATIENE Yeisy, 26, H
Page 18 and 19: Din tannhelse i fokus We students!
Page 20 and 21: En visstnok lønnsom kveld der en k
Page 22 and 23: Derfor får noen penner - og andre
Page 24 and 25: 24 Street art
Page 26 and 27: Unikum digger P a s h a Rapper, P3-
Page 30 and 31: Tekst: Daniel Hubner | Foto: Mats S
Page 32 and 33: Refleksjonens kunstige natur TEKST:
Page 34 and 35: Hodet og kroppen del 2 Tekst: Krist

Unikum September 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?