Unikum September 2017

More documents

Recommendations

Info

Hodet og kroppen del 2 Tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund I mellomtiden gikk kroppen gatelangs gjennom byen. Ingen forbipasserende bemerket seg den hodeløse kroppen, for det var jo uhøflig å stirre på folk med handicap. Alle tenkte at kroppen greier seg fint, det finnes tross alt verre ting å miste enn hodet. Dessuten var alle så travelt opptatt med sitt: folk skulle til frisøren, kjøpe hatter eller rekke en time hos øre-nese-halslegen. En bankraner øynet dog en mulighet i kroppen. Han plukket den med seg i bilen, kjørte tilbake til hovedkvarteret og planla neste kupp med kompanjongene sine. Alle så den samme muligheten i dette heldige funnet. Neste dag limte banden et kålhode på kroppen, tredde på en finlandshette og satte en hagle i hendene på den. Deretter kjørte banden til en bank de lenge hadde siklet etter. I banken var det tilfeldigvis en forsikringssagent som skulle sjekke kreditten til selskapet, for det kom utrolig mange erstatningskrav fra sinte bileiere den dagen. Forsikringsagenten hadde trukket kølapp, og var bare ett nummer unna å komme frem til disken da ranerne kjørte bilen inn gjennom glassrutene i inngangspartiet. Ranerne skjøt et par skudd i taket med haglene for at alle skulle forstå alvoret. «Okei, homodownsmongoer!» sa lederen av banden. «Alle sammen inntil veggen!» Kroppen ble satt til å passe gislene mens ranerne tømte hvelvet. Hver gang en av ranerne gikk forbi med en sekk full av penger, rettet de opp hagleløpet for kroppen. Forsikringsagenten uroet seg over hva som ville skje med selskapet. Jobben var hans liv, grunnen til å stå opp om morgenen, slitet som ga en nødvendig kontrast til det ellers monotone livet hans. Jobben gjorde ham i stand til å nyte den første timen etter 34 Novelle
kroppen som nettopp hadde gått forbi smuget. Uteliggeren følte plikten kalle for første gang på lang tid. Han plukket opp hodet, løp etter kroppen og prikket den på skulderen. «Unnskyld,» sa uteliggeren og overrakte hodet til kroppen, «du mistet dette». Kroppen bommet et par ganger da den skulle gripe hodet, og uteliggeren måtte plukke det opp igjen fra bakken. Da kroppen fikk fatt i hodet, var det heller ingen smal sak å sette hodet på plass igjen, men omsider traff kroppen blink med et «!PPOLP» og hodet satt endelig igjen på kroppen. Bak-frem, riktignok, men sånt må man bare leve med. «Herregud,» sa betjenten, «Jeg har drept ham!» «Pass på hodet nå, da,» sa uteliggeren, «det er lett å miste det. Jeg snakker av erfaring.» Mannen hadde blitt alvorlig hjerneskadet da hodet ble brukt som fotball, og kunne bare gi surkling og sleving til svar. endt arbeidstid, da han hadde samvittighet til å tømme hodet sitt, gjøre ingenting og være helt tankeløs. Nå var han alt annet enn tankeløs. Han kunne miste jobben, siden forsikringsselskapet ironisk nok ikke hadde forsikret seg selv. Slapp av, tenkte han, måtte ikke miste hodet. Underlig nok bekymret han seg ikke så mye for å miste livet. Han ville savne å se naturdokumentarer på TV, smaken av kremboller, lyden av fuglesang i parken. Men ellers var det ikke så mye til livet, tenkte han, og dette var da egentlig en spennende måte å dø på. Han begynte å le over disse tankene. De andre kundene og ansatte hysjet på ham, men dette fikk bare forsikringsagenten til å le enda mer. En bankraner kom forbi for å rette opp hagleløpet til kroppen. «Hei, du i grå dress,» sa bankraneren da han hørte forsikringsagenten le, «klapp igjen!» Men forsikringsagenten greide ikke å slutte. «Hei, brilleslange!» Forsikringsagenten lo enda hardere. Bankraneren rettet opp hagleløpet for kroppen, men fyrte ved et uhell av et skudd som blåste hodet av den lattermilde forsikringsagenten. Alle sammen brøt ut i full panikk, og ranerne flyktet. Bare kroppen var like rolig som alltid, for den skjønte ikke hva som foregikk. Politiet ankom banken, og kroppen ble tatt inn til avhør. «Okei, bankranerfaen,» sa politibetjenten i avhørsrommet og rev av finlandshetten på kålhodet til kroppen. Betjenten var uheldigvis fryktelig nærsynt og likte ikke å innrømme det, og så ikke at hodet bare var et kålhode. Det hjalp heller ikke at bankranerne hadde tegnet et ansikt og hår på kålhodet med tusj, og for amatører å være var disse ansiktstrekkene forbausende realistisk tegnet. «Hvem er hjernen i operasjonen?» spurte betjenten videre. Kroppen sa ingenting. «Den stille typen, altså? Ikke kødd med meg, vi har våre metoder for å få deg til å sprekke!» Kroppen la armene i kryss. Politibetjenten trommet med fingrene. «Jaså, det er sånn du vil ha det?» politibetjenten stilte seg bak kroppen. «Da er det slik du skal få det!» betjenten smalt hodet nedi bordet, slik han hadde gjort utallige ganger før for å få kriminelle til å løsne på stemmebåndet. Men denne gangen gikk det skeis - hodet smadret i mange biter. «Herregud,» sa betjenten, «Jeg har drept ham!» En kollega stormet inn rommet. «Hva skjedde?» «Jeg har drept ham jeg har drept ham jeg har-» Kollegaen tok en titt på sølet på bordet. «Dette ser ut som grønnsaksstuing.» «Nei, ikke si sånt!» sa betjenten. «Altså, bokstavelig talt.» «Vær så snill, slutt!» «Ser ut som kålrot.» Kollegaen plukket opp en liten bit og slengte den i munnen. «Smaker kålrot også.» Da reiste kroppen seg igjen, hodeløst. Politiet visste ikke om de kunne holde noen ansvarlig for drap og væpnet ran uten hode, så de kastet kroppen ut av stasjonen. Kroppen vandret videre, helt til den kom til smuget hvor hodet lå. Hodet prøvde å rope etter kroppen, men fikk bare ut surklelyder. Det gikk snart opp for hodet at det var nytteløst - kroppen hadde uansett ikke ører til å høre surklelydene hans. Men det hadde uteliggeren. Ører, altså. Selv så full på rødsprit som han var, la han to og to sammen og konkluderte med at dette hodet som lå på bakken og lagde surklelyder måtte tilhøre denne hodeløse «Hm,» sa uteliggeren, «jeg tror du trenger rødsprit.» Dermed satt de sammen i smuget i fred og fordragelighet og drakk rødsprit, og de ble bestevenner. Mannen tenkte i sitt stille, skadede sinn, at dette var grunnen til at han hadde gått opp den bakken hele tiden - der var det best utsikt, og han lette etter en venn. Guttungene kom tilbake for å finne igjen hodet for mer fotball, men ble forskrekket da de kom til smuget og så hodet bak-frem på kroppen. De løp vekk og måtte dermed bruke noe annet som fotball. Den uheldige fant mange hoder rullende omkring, for å bruke hodeløse kropper i bankran hadde blitt slik en farsott at bankranere begynte å kutte hodene av hverandre. I tillegg mistet mange hodet grunnet økonomisk ruinering, for erstatningskravene fra bilistene i kjedekollisjonen ble aldri innvilget. Samtlige forsikringsselskaper gikk konkurs grunnet alle bankranene utført av hodeløse kriminelle. Politibetjenten fikk så mye hodebry av bankranene at han mistet hodet, han også. Dermed hadde guttene mange fotballer til rådighet, men den uheldige greide ikke å slutte å sparke dem vekk, og til slutt mistet han også hodet. Å være hodeløs ble den nye normalen, og hoder spratt rundt overalt i byen. Folk var uenige i om det var en positiv eller negativ utvikling, men sånn hadde det uansett blitt. Mannen og uteliggeren følte seg til slutt veldig utenfor, så da mistet de også hodet og spratt rundt sammen. Fikk du ikke med deg del 1 av novellen om hva som skjedde med hodet? Den kan leses i forrige utgave av <strong>Unikum</strong>. Magasinet ligger rundt på skolen, i tillegg kan du laste ned en pdf av forrige utgave på unikumnett.no. september <strong>2017</strong> unikum nr 7 35
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | se
Page 4 and 5: Vil gjøre det dyrere å være syk
Page 6 and 7: Tekst: Inger Kristine Norrøne | Fo
Page 8 and 9: 3,5 millioner kroner i bursdagsbuds
Page 10 and 11: Mekatronikk-Morten Om universitetsl
Page 12 and 13: 200 nye studentboliger til Lund Det
Page 14 and 15: De fikk barn som studenter: - Det e
Page 16 and 17: 16 STUDENTDEMOKRATIENE Yeisy, 26, H
Page 18 and 19: Din tannhelse i fokus We students!
Page 20 and 21: En visstnok lønnsom kveld der en k
Page 22 and 23: Derfor får noen penner - og andre
Page 24 and 25: 24 Street art
Page 26 and 27: Unikum digger P a s h a Rapper, P3-
Page 28 and 29: Vil bli verdens beste rapper Tekst
Page 30 and 31: Tekst: Daniel Hubner | Foto: Mats S
Page 32 and 33: Refleksjonens kunstige natur TEKST:

Unikum September 2017

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?