Unikum oktober 2019

KOMMENTAR
1. Av og til er det best å bare lytte.
Det er ikke alltid slik at den som har det vanskelig klarer,
orker, eller i det hele tatt ønsker å ta innover seg gode råd
og metoder. Ofte trenger man bare at noen hører på en og
kommer med en klem eller noen trøstende ord, istedenfor
en plan for endring; det kan skape mer håpløshet hos
den sårbare, og i tillegg skape en uønsket avstand mellom
dere. Denne kan være vanskelig å holde seg til, og flesteparten
av oss vil nok rent intuitivt gi både tips og råd til
hvordan man kan forbedre situasjonen. Det er forståelig,
men prøv å ta deg selv i det, og spør om det er ønskelig
med råd før du gir dem. Husk at du skal være en venn, og
bare det, ikke psykolog eller annen form for behandler.
2. Aldri slutt å invitere selv om man
får et «nei», ofte gang på gang
Ikke vis at du blir sint/skuffet dersom du får et avslag
eller ting ikke går helt etter planen. Det er ikke
uvanlig at man trekker seg tilbake og går litt inn i
seg selv når man har det vanskelig, men selv om
man sier «nei», betyr det likevel mye å få en invitasjon,
og føle at de rundt en ikke har «gitt opp».
3. Spør om det er noe du kan gjøre
Dette er en litt vanskelig en, men likevel verdt et
forsøk. Prøv å spørre den det gjelder om det er noe
du kan bidra med. Både ting som å gi en klem, lytte
når de trenger det, men også praktiske ting. Eksempler
på sistnevnte kan være å tilby seg å hjelpe og
rydde/vaske, lage mat, tilby seg å handle eller sende
notatene dine fra forelesninger og så videre.
4. Ikke vær redd for å ta den vanskelige
samtalen
Dersom du mistenker noe, spør. Det er ikke farlig å spørre,
det er farligere å ikke spørre. Vi må prøve og ikke være
redde for å være den som «starter det hele».
5. Vær tålmodig – og verdsett de små
seierne.
Bare det å komme seg ut av døra en dag kan være en
ekstremt stor seier for mange, og det er viktig å poengtere
når man gjør noe bra, selv om det for mange
andre er en selvfølge og helt uproblematisk. Det er også
viktig å vise tålmodighet på de dagene de ikke klarer å
komme seg ut, og håpe på en litt bedre dag i morgen.
6. Forstå at det ikke handler om deg
Det kan være kjipt å være den som blir avvist gang på
gang, men prøv å se forbi dette, og spør likevel. Det
er sjeldent og aldri noe personlig rettet mot deg, det
handler om den personen som har det vanskelig.
7. Ikke spør «går det bra?» Spør heller
«hvordan går det?».
Spørsmålet «går det bra?» åpner ikke for mye spillerom,
og det er veldig enkelt å bare svare «ja». Dersom
man reformulerer spørsmålet og heller spør
om hvordan det går, er sjansen større for at du får
et mer ærlig svar. Det er selvfølgelig lett her også å
bare svare at det går bra, men denne enkle reformuleringen
gir i alle fall et bedre utgangspunkt.
8. Kjenn dine egne grenser
Dersom relasjonen blir for tøff for deg å stå i (noe som er
fullstendig lov å føle; vi er bare mennesker hele gjengen),
så forklar hvorfor du ikke klarer å ha like mye,
eller noe som helst, kontakt med vedkommende. For
alt i verden ikke bare fas personen ut og slutt å svare
på meldinger. Det er det absolutt verste man kan
gjøre. Gi tydelig beskjed selv om du anser mottakeren
som sårbar. Mennesker tåler ofte mer enn man tror.
9. Prøv å forstå Legg inn en innsats, og
prøv å forstå hvordan personen har det.
Det beste er å få forklaringene direkte fra personen
det gjelder, men det kan også være nyttig å prøve å
google og lese andres erfaringer. Din villighet til å
prøve å forstå er viktig. Still spørsmål, vær åpen, og
legg fra deg kritikken og stigmatiseringen hjemme.
10. Eventuelt; innse at du ikke forstår
Enkelte lidelser kan bare ikke forstås av en utenforstående.
Dette betyr ikke at man ikke skal gjøre et forsøk,
for det burde man, men det er også viktig å finne seg til
ro med at enkelte ting er vanskeligere enn andre å sette
seg inn i. Ikke bli kritisk eller omtal handlinger og tanker
som tullete og irrasjonelle (selv om de ofte kan være det).
Innrøm at du ikke forstår, men at du bryr deg likevel.
TEKST: KJERSTI SØVOLD
OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 23