Bibelen på slakk line
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig? En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn). Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann? En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn).
Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann?
En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
«bibelen <strong>på</strong> <strong>slakk</strong> <strong>line</strong>»<br />
Dokka oppsummerer historien om moderne teologi slik: Ut fra det<br />
man i dag tenker om <strong>Bibelen</strong>s tilblivelse og framtoning, går teologen<br />
og bibelleseren gjennom en lutring, hvor resultatet er at <strong>Bibelen</strong><br />
er en forhandlingspartner som andre jordiske religiøse autoriteter.<br />
Hva som ligger i at <strong>Bibelen</strong> er en forhandlingspartner, er ikke helt<br />
klart, men jeg forstår det blant annet slik at vurderinger av aktuelle<br />
situasjoner veier tyngre enn det bibeltekstene sier. Det kan også<br />
ha et aspekt av at menneskelig vurdering, individuelt eller i et gitt<br />
felleskap, veier like mye eller mer enn disse tekstene. 5 Betoningen av<br />
mennesket som autonome subjekter tyder <strong>på</strong> det. Historisk sett har<br />
endringene i etikk vært større enn i troslære i moderne tid. 6 Det kan<br />
kanskje henge sammen med at det samlede presset har vært større<br />
<strong>på</strong> det etiske området enn <strong>på</strong> trosforestillinger. Samtidig er det en<br />
sammenheng mellom troslære og etikk, og nettopp tanken om <strong>Bibelen</strong><br />
som enten en guddommelig eller jordisk autoritet viser dette.<br />
Men – bønnen Jesus ba, sier noe om Guds ord og sannhet som<br />
ikke går lett overens med at <strong>Bibelen</strong> skulle være en forhandlingspartner.<br />
Vi ser også at i kristen liturgi og tradisjonell forkynnelse<br />
er bibeltekstene og konseptet Gud ord knyttet sammen. Kan man<br />
gjøre en slik kobling hvis man har gått gjennom prosessen som<br />
Dokka beskriver? Det Dokka nevner som «akademisk og eksistensiell<br />
lutring» tror jeg er en helt riktig beskrivelse av en menneskelig<br />
prosess dagens bibellesere kan oppleve, men jeg tror også den har et<br />
mer åpent utfall enn det som kommer fram i sitatet. Eksempelvis<br />
forteller Bart Ehrman for sin del at kunnskapen om <strong>Bibelen</strong>s tilblivelse<br />
i møte med lidelsen førte til at han forlot troen helt. Det han<br />
beskriver som de bibelske mytene, ga ikke mening i møte med den<br />
virkeligheten han opplevde. Når kunnskap om <strong>Bibelen</strong>s tilblivelse<br />
ikke korresponderer med hans forestilling om hva Guds ord skal<br />
5 Torleiv Austad, Tolkning av kristen tro: Metodespørsmål i systematisk teologi<br />
(Høyskoleforlaget 2008), 92.<br />
6 Austad, Tolkning av kristen tro, 115.<br />
13
Change language