Bibelen på slakk line
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig? En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn). Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann? En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn).
Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann?
En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
innledning<br />
umiddelbart har gyldighet eller oppleves som relevante.<br />
For å komme til rette med denne krisen, opererer Pannenberg<br />
med et universalhistorisk perspektiv, som også inkluderer en universell<br />
fornuft. 14 Tilsvarende har mange andre ledende teologer ønsket<br />
å fastholde en form for tradisjonell kristendom samtidig som<br />
man distanserer seg fra verbalinspirasjonslæren. Da er det vanlig<br />
i varierende grad å forsvare <strong>Bibelen</strong>s gyldighet og sannhet samtidig<br />
som man bruker den historisk-kritisk metode <strong>på</strong> <strong>Bibelen</strong>. Et<br />
eksempel kan være Robert Jenson, som tenker at kristen lære er<br />
resultatet av kombinasjonen mellom bibeltekstene og den aktuelle<br />
historiske rekonstruksjonen bak dem. 15<br />
Slik jeg forstår Habermas, så setter denne tilnærmingen i teologien<br />
det umiddelbare ved den kristne tradisjonen i parentes. Spørsmålet<br />
er om en reservert holdning til egne kilder vil styrke den<br />
kristne tradisjonens plass i noe samfunn. Slik det kommer fram både<br />
hos Dokka og Pannenberg, henger reservasjonen sammen med to<br />
faktorer, nemlig bibelforskningens resultater om <strong>Bibelen</strong>s tilblivelse<br />
og det moderne kravet om relevans og gyldighet for budskapets<br />
vedkommende. Skal man oppfylle ønsket om en fornyet kraft for en<br />
kirke som er båret av sin egen tradisjon, uten reservasjon, må man<br />
konfrontere de to faktorene mer direkte: I hvilken grad er bibelteksten<br />
selv bærer av en sann åpenbaring, og hva slags rolle spiller den<br />
moderne forståelsen for vurderingen av dens sannhet?<br />
I forlengelsen av spørsmålet om <strong>Bibelen</strong>s sannhet kommer det<br />
gamle spørsmålet om den sanne bibeltolkningen. Austad opererer<br />
med begrepet «Skriftsyn» som en samlebetegnelse for bibelsyn,<br />
hvor både den forutgående holdningen hos leseren samt tolkningen<br />
inngår. 16 Refleksjon og diskusjon om <strong>Bibelen</strong>s karakter eller troverdighet<br />
dreier nemlig ofte snart over i spørsmålet om hva <strong>Bibelen</strong>s<br />
14 Pannenberg, «Skriftprinsippets krise,» 108, og Panneberg, Systematische Theologie.<br />
Band 1, 36.<br />
15 Robert Jenson, Systematic Theology vol 1: The Triune God (New York and Oxford:<br />
Oxford University Press, 1997), 172-174.<br />
16 Austad, Tolkning av kristen tro, 107.<br />
16
Change language