Bibelen på slakk line
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig? En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn). Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann? En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn).
Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann?
En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
innledning<br />
viser interesse for Hamanns teologiske estetikk, som han ville bruke<br />
i sin egen analoge, kristosentriske teologi om historie og kultur. 41<br />
Hamann leste <strong>Bibelen</strong> typologisk, hvor han forventet at tekstene<br />
hadde både en bokstavelig og en dypere mening. Dette hang<br />
sammen med at for ham er <strong>Bibelen</strong> en forening av Guds ord og<br />
menneskelige tradisjoner, hvor han kombinerer elementer av rasjonalismens<br />
bibelkritikk med en form for verbalinspirasjonslære om<br />
<strong>Bibelen</strong>. 42 Dette skyldes hans syn <strong>på</strong> både <strong>Bibelen</strong>s og fornuftens<br />
tilblivelse. Hamanns anliggende tematiserer mange ting og tilsier<br />
blant annet at man må velge mellom postmodernisme (logisk<br />
og nihilistisk konsekvens av modernitet) og post-sekulær teologi.<br />
Han konfronterer derfor tankene hos Immanuel Kant (filosofi), J.<br />
D. Michaelis (moderne bibelkritikk), Gotthold Ephraim Lessing<br />
(drama/kritikk) og Moses Mendelsohn (stat/religion). 43<br />
Begrepene Guds akkomodasjon (tilpasning) og kondensens<br />
(fornedrelse) er her sentrale og handler hos Hamann om at Gud<br />
tilpasser seg menneskets nivå i sin åpenbaring, mens Guds kondensens<br />
handler om at Guds fornedrelse ikke er en nødvendighet,<br />
men basert <strong>på</strong> Guds eget valg. For Hamann er middelet, altså Guds<br />
fornedrelse, en del av budskapet og kan ikke abstraheres fra dette.<br />
44 I vår sammenheng betyr dette at problemene som Dokka og<br />
Pannenberg <strong>på</strong>peker, brukes <strong>på</strong> en helt annen måte enn å redusere<br />
<strong>Bibelen</strong>s guddommelige autoritet eller evne til å bære Guds<br />
nærvær direkte. Her blir <strong>Bibelen</strong>s karakter og tilblivelse uttrykk for<br />
Guds handlemåte og kjærlighet, ved at det tydeliggjør hvor langt<br />
han strekker seg for å frelse mennesker. Hva betyr dette for sy-<br />
41 John R. Betz, After Enlightenment: The Post-Secular Vision of J. G. Hamann,<br />
Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2009, 19.<br />
42 Henning Graf Reventlow, «Scriptural Authority in the Wake of the Enlightenment,»<br />
i David Noel Freedman (red.), The Anchor Bible Dictionary 5 (New<br />
York: Doubleday, 1992), 1035-1049; 1044.<br />
43 Betz, After Enlightenment, 3.<br />
44 Friedemann Fritsch, Communicatio Idiomatum: Zur Bedeutung einer christologischen<br />
Bestimmung für das Denken Johann Georg Hamanns (Berlin: Walter de<br />
Gruyter, 1999), 18.<br />
26
Change language