A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KOMMENTAR:<br />
den akademiske<br />
pliktangsten<br />
Hva er likheten mellom<br />
pasta og kvalitetsreformen?<br />
«Pastaen gjør italienerene stygge, tunge, skeptiske,<br />
ironiske, sentimentale, langsomme, pessimistiske,<br />
fantasiløse og fredelige»<br />
- Filippo T. Marinetti, Futuristisk kokebok<br />
(1932)<br />
Strukturell fascisme<br />
«Kvalitetsreformen kan komme til å kneble<br />
kreativiteten og anledningen til selvstendig<br />
fordypning hos den enkelte student. Dette<br />
er en del av systemets iboende faenskap [...]<br />
Det er nesten en form for det den svenske<br />
poeten Göran Sonnevi kaller «strukturell<br />
fascisme» – en udemokratisk overstyring<br />
ovenfra, gjennomsyret av instrumentalitet»,<br />
fortalte professor Arild Linneberg til Studvest<br />
i perioden før selve implementeringen av<br />
reformen fant sted. Linneberg hadde rett.<br />
Når du leser dette sitter du enten i kramper<br />
utenfor en lesesal, sitrende i kulda utenfor et<br />
fakultet med en røyk, eller i innvendig ekstase<br />
etter levert oppgave/mappeevaluering/<br />
studentportefølje/hjemmeeksamen/<br />
muntlig eller skriftlig eksamen. Selv skriver<br />
jeg dette i en tilstand av, beskrevet av en venn<br />
som akademisk pliktangst. En følge av at jeg<br />
ikke skriver på en av de to semesteroppgavene<br />
jeg har dette semesteret, men i stedet bruker<br />
tida på frivillig arbeid i et studentmagasin.<br />
«Heltidsstudenten»<br />
Debatten om heltidsstudenten har enda ikke<br />
lagt seg. Heldigvis. «Heltidsstudenten» ble<br />
konstruert av tidligere utdanningsminister<br />
Trond Giske, og var – når alt kommer til<br />
alt – en legitimering av alle de utallige<br />
obligatoriske innleveringene, eksamener etc.<br />
som skulle innføres. Hvis heltidsstudenten<br />
skal være realistisk å gjennomføre må det<br />
overføres mer penger, slik at studenter<br />
uten foreldrestøtte slipper å «tvinges» ut i<br />
jobbmarkedet ved <strong>side</strong>n av studiene.<br />
Dette er allikevel ikke mitt poeng: Den<br />
store ambivalensen i kvalitetsreformen<br />
ligger i det at den utdanner mer arbeidskraft<br />
(vi uteksamineres på rullebånd), men det<br />
fi ns ikke nok jobber. Dette, sammen med<br />
studiefi nansieringen og lite studielån,<br />
«tvinger» den ambisiøse studenten ut i<br />
arbeidsliv og organisasjonsvirksomhet på jakt<br />
tekst: Jack van der Hagen Nørgaard<br />
Jack.Norgaard@student.uib.no<br />
etter arbeidserfaring eller penger, eller begge<br />
deler.<br />
Det er liten sannsynlighet for at frivillig<br />
arbeid i organisasjonsvirksomhet vil<br />
forsvinne. De viktigste argumentet for slik<br />
deltakelse vil alltid være det sosiale. Det<br />
som derimot kan tenkes å skje, og som man<br />
kan allerede ser konturene av, er i stedet<br />
høyere grad av reservasjon – et sviktende<br />
engasjement. I første rekke vil det bli<br />
vanskelig å fylle tillitsverv. Noe som blant<br />
annet ga seg utslag i forslaget om innføring<br />
av studiepoeng for frivillighet. Enda verre<br />
blir det visst dette utvikler seg til en form for<br />
samfunnssykdom: At vi blir en generasjon<br />
av usjølstendige puggere uten engasjement<br />
i samfunnet rundt oss.<br />
Allikevel, vil jeg hevde, er en annen og mer<br />
dyptgående konsekvens av ambivalensen<br />
i kvalitetsreformen en økende følelse<br />
av utilstrekkelighet som en følge av at<br />
mellomrommene våre blir spist opp.<br />
Effektivitetsretorikk<br />
Den akademiske pliktangsten undergraver<br />
nemlig våre forutsetninger som deltakere<br />
i livet ellers. Dette innebærer betalt og<br />
frivillig arbeid. Mer enn noen gang er<br />
kunnskapspolitikken preget av tidspress,<br />
krav om effektivitet, kortsiktighet og<br />
konkurranse. Kvalitetsreformen er preget<br />
av pasifi sering gjennom formaliserte<br />
bånd mellom studenter og institusjon,<br />
effektivitetspress gjennom økt intensitet og<br />
økt vektlegging av gjennomstrømming, og<br />
sosial kontroll gjennom et prestasjonsstyrt<br />
studiefi nansieringssystem. Lånekassen gir<br />
ikke stipend til latskap, og studentene er<br />
snyltere til det motsatte er bevist.<br />
Retorikken i kvalitetsreformen er en<br />
effektivitetsretorikk, og målene er å sikre<br />
studieprogresjon og gjennomstrømming.<br />
En strømlinjeformet utdanning premieres.<br />
Alt i tråd med Høyres partipolitikk på<br />
andre områder: En nedbygging av<br />
velferdssystemene kombinert med mindre<br />
tiltro til medmennesker. Høyres, og Kristin<br />
Clemets frihet til å velge består i friheten til<br />
å velge mellom teori eller praksis. Ikke begge<br />
deler.<br />
Gjenoppliv bløtkakebrigaden!<br />
Kvalitetsreformen legger ikke til rette for<br />
modning og helhetsforståelse, snarere bidrar<br />
den til at mellomrommene våre blir spist opp,<br />
og skaper ufullstendighet og en rastløshet av<br />
ikke å få tiden til å strekke til. Det kan synes<br />
som om dette er uintenderte konsekvenser<br />
av utelatelse, og manglende tilretteleggelse<br />
av eksternalitetene ved studentlivet – livet<br />
utenfor lesesaler, pc-saler og midlertidige<br />
eksamenshaller.<br />
Som leser tenker du kanskje at<br />
dette innlegget kommer lovlig seint?<br />
Kvalitetsreformen er jo allerede gjennomført<br />
ved de fl este fakulteter og institusjoner. Og, ja,<br />
du har kanskje rett. Allikevel fi ns det håp. På<br />
samme måte som Hotell- og restaurantarbei<br />
derforbundet nå åpner opp for dispensasjoner<br />
i røykeloven til selvbetjente røykerom, kan<br />
dispensasjoner for obligatoriske oppmøter<br />
og oppgaveinnleveringer innføres. Flere av<br />
listene til årets studentvalg innholdt også slikt<br />
valgfl esk. Kanskje er dette en sak som kan<br />
gjenopplive tiltroen til studentdemokratiet?<br />
Alternativet vil være å kake* Kristin Clemet.<br />
Fortsettelse følger.<br />
*kake (v.) -a -et (å kaste bløt- på noen. Fenomenet<br />
kaking er i Norge mest kjent gjennom Bergen<br />
Bløtkakebrigades kaking av Sylvia Brustad. Sjekk<br />
forøvrig ut paikaster-nettverket Biotic Baking<br />
Brigades nett<strong>side</strong> www.bioticbakingbrigade.org.)
Change language