A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
A side 1-5 (Atrium nr. 4- 2004
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
var countryrockere som oppfant rocken.<br />
Det vi gjør er ikke nytt, det er en logisk<br />
sammenheng mellom rock og country.<br />
Charlie Bob fortsetter:<br />
- Country er den hvite manns soul,<br />
knekken i stemmen til George Jones, akkurat<br />
som Marvin Gaye. Han har det. Hvor<br />
kommer det her fra? Country gjort rett er<br />
stor kunst. Og som med all stor kunst blir<br />
man inspirert.<br />
Imbesille krek med munndiaré<br />
Til for eksempel å skrive en kjærlighetssang<br />
som kan lure fram noen dråper i øyekroken,<br />
før det sakte går opp at sangen handler om<br />
en hund. Magien kommer for en dag når<br />
to akkorder kan brukes til en hel sang, bare<br />
melodi og tekst er bra nok. Det er alltid<br />
en historie som skal fortelles, sjangeren er<br />
nådeløs mot lettsindig omgang med en god<br />
fortelling.<br />
- Skriv en sang om det å bli full. Om å bli<br />
dumpa av dama. Eller om verden. I country<br />
er det påkrevet med sentimentalitet. Folk<br />
som Steve Earle og Neil Young har et genuint<br />
forhold til verden rundt seg. For vår del har<br />
du en sang som «the West (ain’t what it used<br />
to be)» som er full av håp. Det er ikke noe<br />
galt med landet, men med politikerene som<br />
styrer det. Den eneste stormakten påvirker<br />
våre liv. Det er klart man må mene noe,<br />
mener Charlie Bob.<br />
Og det er klart man må høre på. Verden<br />
er stappet til randen av imbesille krek med<br />
munndiaré og gitar, så når noen med litt<br />
fornuft på hjertet tar bladet fra munnen<br />
kan det ofte føles som en befrielse. Og folk<br />
lyttet, tidvis var det utrolig nok helt stille<br />
blant de 400 som hadde møtt fram for å høre<br />
Tussler denne kalde og naturligvis regntunge<br />
septemberkvelden her i periferiens ytterste<br />
utpost, Bergen by.<br />
Ren og skjær groove-ekstase<br />
Hvorfor er en kveld i Tussleville så annerledes?<br />
Hvorfor trivdes vi så godt der? Kanskje fordi<br />
smil, svette, steelgitar og oder til snille<br />
hunder rett og slett er særdeles smittsomt?<br />
Kanskje fordi orkesteret er så samspilt at<br />
det kan få selv den mest pleietrengende<br />
progfanatiker til å pisse lykkelig i buksa, i<br />
ren og skjær groove-ekstase? Kanskje er det<br />
fordi vi elsket Motorpsycho, og fi kk nyvasket<br />
håpet om at de engang vil fi nne tilbake til<br />
sitt gamle ubarberte jeg? Samma det, alle<br />
gode grunner gir gode svar, og vi avsluttet<br />
lykkelige kvelden på bar. Fulle og lykkelige<br />
i Tussleville.
Change language