Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag

Lensmannsbladet 

POLITILEDEREN 

NR. 5 2009 ÅRGANG 112 

AV INNHOLDET 

Lensmannssteinen 

på Voss er freda s. 4 

Namsmannen i Oslo 

på lederopplæring s. 6 

Eivind Reiten gir 

råd om ledelse s. 10 

Halvor Hartz 

i Afghanistan s. 19

Telefon 

22 91 22 22 

TIGER BYGG AS 

Telefon: 995 66 530 

Smalvollvn. 44 – 0667 Oslo – www.tigerbygg.no 

Dr.Dedichens vei 58 – 0675 Oslo 

Tlf. 905 60 808 - www.absolutt-rorservice.no 

Turnussystemet TTA 

Telefon: 22 66 20 00 

MONTEL.NO 

Telefon: 22 99 42 00 

Holbergsgt. 1 – 0166 OSLO 

SECURITAS AS 

Telefon: 02452 

securitas.no 

Energima AS 

Telefon 22 51 10 20 

Hoffsvn. 10 – 0275 OSLO 

MANTENA AS 

Telefon 23 15 46 01 

Eilert Smithsvei 1 – 0975 Oslo 

Brobekkv. 84 

0614 OSLO 

Tlf. 22 88 75 50 

Fax 22 88 75 55 

SKRIFTGRANSKER 

REIDUN WILHELMSEN 

Tlf.: 22 32 55 47 – 929 83 166 

www.skriftgransker.no – re-wil@online.no 

Telefon: 03090 

Din lokale Ford-forhandler i Oslo og Akershus 

Markiser • Persienner 

Gardiner • Gardinbrett 

Alt innen gardinoppheng 

Kirkevn. 30 – 1363 Høvik – Telefon: 67 81 89 50 

Mobil 957 83 894 – Fax 67 81 89 60 

Solheimsv. 50 – 1471 Lørenskog – Tlf. 67 98 86 97

LEDEREN 

Prop.1 S (2009 –2010) regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 ble lagt 

frem tirsdag den 13. oktober. Politi- og lensmannsetaten får en økning på 

1,3 milliarder kroner eller 12,6 % i forhold til budsjettet for 2009. I 

utgangspunktet er det et kjempe løft for etaten. Men dersom vi ser nærmere på tallene 

er mesteparten av midlene en videreføring fra 2009. 

Midler som vi har fått ekstra i år: 

460 sivile årsverk, 230 årsverk i forbindelse med ny arbeidstidsbestemmelse (1 time 

ekstra arbeid per uke) og 104 nye politistillinger. Dette utgjør 756 millioner kroner 

på årsbasis. Legger vi til kompensasjon for lønns- og prisstigning i 2010, er vi oppe i 

873 millioner kroner. 

Vi har tilbake ca 430 millioner av det økte budsjettet på 1300 millioner kroner, 

eller ca 33 % av det økte budsjettet. 

Det hadde vært fint om dette var frie midler som politidirektoratet og politimestrene 

kunne plusse på sine budsjett. Men det er ikke tilfelle. Midlene er øremerket; 

politiets arbeid i forbindelse med økt asyltilstrømninger og styrking av PU, finansiering 

av netto tallet av polititjenestemenn som slutter i etaten og det som uteksamineres 

fra Politihøgskolen, en økning av opptaket til PHS på 168 studenter, styrking 

av vinningskriminalitet, styrking av IKT, DNA reformen med mere. Alle tiltakene er 

viktige grep som må gjøres, men det blir ingen økning av ressurser til å bøte på allerede 

knappe budsjetter i politidistriktene. Norges Politilederlag reagerer også på at proposisjonen 

meget detaljert beskriver politiets arbeid. Det er lite rom for egne tiltak i 

politidistriktene, som tilpasses lokale forhold. 

Statsråd Knut Storberget går på en ny periode som justisminister. Norges Politilederlag 

er glad for at han gjør det, og at han kan få videreføre det arbeidet som han 

har startet i politi- og lensmannsetaten. Vi oppfordrer statsråden til i perioden å se 

på politidistriktsstrukturen, ikke bare på driftenhetsstrukturen. Ved færre politidistrikt 

vil politi- og lensmannsetaten får frigjort vesentlig mer ressurser (årsverk) enn 

det en får til ved endring av driftenhetsstrukturen. 

Den sivile rettspleie på grunnplanet ble i 2006 i sin helhet lagt på statens hånd. Det var 

en reform som forpliktet blant annet Politidirektoratet. Ny organisering, ressurstilvekst 

og ikke minst i forhold til kompetanseutvikling. Norges Politilederlag mener at Politidirektoratet 

har etter hvert tatt den sivile rettspleie på alvor. Det har hele tiden vært 

en kontinuerlig utvikling av feltet. Samhandlingen mellom direktoratet og Politihøgskolen 

har ført til at vi i dag kan tilby studier og kurs innen hele fagfeltet. Vi kjenner 

fra tidligere studiene innen tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, sekretariatfunksjon for 

forliksrådene og de øvrige sivile gjøremål. De gir studiepoeng. Det nye er de 11 kursene 

innen fagfeltet som kan gjennomføres lokalt og studie i forvaltningsmessige gjøremål. 

Politihøgskolen har under ledelse av Morten Holmboe utviklet en meget spennende 

seksjon for politi- og lensmannsetaten, «sivil og forvaltningsseksjon». 

Vi er trygge på at prosjektleder Knut Kværner og pi Mariann Moe sammen med 

PHS og ildsjeler i etaten fortsatt videreutvikler de sivile gjøremålene innen kompe - 

tanseutvikling. 

Jonny Nauste 

REDAKTØRENS 

SPALTE 

Nye utfordringer 

En replikksterk trønder sa nylig at 

tiden nå går så fort at han ikke rekker 

annet enn å leite juletre. Selv om 

jula noen steder fortsatt varer helt til 

påske, at det er sein påske og man 

bruker lang tid på å finne det rette 

treet, så er vel dette å ta litt hardt i! 

Imidlertid er det nok mange som 

har de samme fornemmelser som 

juletrehoggeren når det gjelder 

lønnsoppgjør. Forberedelsene til inntektsoppgjøret 

2010 har startet! 

Hva blir utfordringene denne gangen? 

Bakteppet er ikke altfor positivt: 

- Finanskrisen vedvarer i stor grad 

- Samhandelen med utlandet påvirkes 

og svinger i takt med konjunkturene 

- Eksportindustrien sliter til dels 

kraftig med manglende etterspørsel 

fra utlandet 

- Styringsrenten er på vei oppover 

- Sykelønnsutgiftene stiger faretruende 

- Trygdeutgiftene er nærmest ute av 

styring 

Alle disse momentene sammen med 

en rekke andre forhold i kjølvannet 

av finanskrisen gjør at utsiktene til 

høye generelle lønnstillegg kan virke 

små også i offentlig sektor. En stor 

utfordring vil ligge i det uløste spørsmål 

om gjennomføring av Likelønnskommisjonens 

forslag. Som kjent 

foreslo kommisjonen en pott på 3 

milliarder i offentlig sektor. Kan dette 

gjennomføres gjennom en avtale 

mellom partene om at lønnsveksten i 

offentlig sektor kan være høyere enn 

i privat sektor og at dette i tilfelle 

ikke skal utløse kompensasjonskrav? 

Utfordringene er mange – også 

denne gangen. I en mer intern 

sammenheng vil det være naturlig å 

ta fatt i en rekke skjevheter mellom 

sammenlignbare stillinger. Selv i vanskelige 

økonomiske tider må det 

være rom for visse tiltak!

KULTURHISTORIE 

Lensmannssteinen på Voss er freda 

Utanfor kyrkjeporten ved 

Voss kyrkje står det ein stein 

som gjennom historia har vore 

kalla «lensmannssteinen». 

Den 11. september 2009 

freda Riksantikvaren denne 

steinen under ei høgtiding 

der spesielt inviterte 

var tilstades. 

Kulturminneåret handlar 

om å bringe historier i 

kvardagen ut og fram 

På Voss finst det ein liten stein på 

parkeringsplassen til Vangskyrkja 

som stadig får ein smell av 

bilar som skal parkere. Steinen er ein 

Lensmansstein. 

Å få viktige meldingar ut til folk i by og 

bygd har vore myndigheitene si plikt i 

fleire hundre år. Oppgåva var lagt til 

prestane og lensmennene. 

Kyrkja var staden der folk samla seg til 

gudsteneste og kyrkjegong. Etter kyrkjetida 

var kyrkjebakken den viktigaste 

møtestaden og informasjonssentra for 

folk flest. Presten tok seg av kunngjerin - 

gane inne i kyrkja, medan lensmannen 

las dei ikkje-kyrkjelege kunngjeringane 

på Lensmannsteinen på kyrkjebakken 

etter gudstenesta. 

4 

Lensmann på sin stein 

Lensmannsinstitusjonen voks sannsynlegvis 

fram rundt inngangen til det 

13.århundre, og etter kyrkja vert den sett 

på å vere ein av dei eldste organisasjonane 

som framleis eksisterer i Noreg. 

Lensmannen, ofte kalla bondelensmannen, 

utgjorde fram til formannskapslova i 

1837 det lågaste trinnet i den offentlege 

lokalforvaltninga. 

I det norske rettssystem var lensmannen 

futen sin forlenga arm i lokalsamfunnet, 

men kunne samtidige fungerer som talsmannen 

til folket overfor styresmaktene. 

Lensmannen hadde ansvar for å formidle 

informasjon frå sentrale styresmakter, 

samt å opplyse om viktige lokale forordningar. 

Kunngjeringane vart heldt på 

kyrkjebakken etter sundagsgudstenesta. 

Lensmannssteinen, plassert utanfor kyrkjemuren, 

fungerte som eit podium for 

lensmannen slik at han lettare kunne bli 

høyrd og samtidig ha godt utsyn over tilhøyrarane 

sine. Kor gammal ordninga er 

veit ein ikkje sikkert. Tenesta vart regulert 

ved lov frå 27.07 1827, men ordninga 

går truleg mykje lenger tilbake i 

tid. Ordninga var ein institusjonalisert 

del av den offentlege ikkjekyrkjelege 

informasjonsverksemda fram til 1920. 

På kyrkjebakken 

Å lese kunngjeringar på kyrkjebakken 

var ei landsomfattande ordning. Lens- 

Lensmannsbladet / POLITILEDEREN 

Ansv. redaktør: Svein Stuberg 

Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo 

Telefon: 23 16 31 50 • Telefax: 23 16 31 55 

E-post: post@politiledere • Hjemmeside: www:politilederen. 

Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf. 67 07 99 42 • ekaas.grafisk@nokab.no 

Forsidefoto: Septemberstemning. (Gausdal/Kvitfjell). Foto: Geir Krogh. 

Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 

mannssteinar var difor plasserte framfor 

mange av hovudkyrkjene i landet. I løpet 

av åra er nok ei rekkje av dei blitt flytta 

eller fjerna av omsyn til terrengopparbeiding, 

snøbrøyting og andre praktiske 

omsyn. 

Lensmannssteinen ved Vangskyrkja, 

plassert på den opphavlege staden, er 

difor ein representativ leivning etter ein 

statsinstitusjon med linjer langt tilbake i 

Noreg si historie. 

Lensmannssteinar er bevart fleire stader i 

landet i tilknyting til eldre hovudkyrkjer. 

I området rundt Voss kjenner ein til 

ytterlegare to slike steinar. Den eine er 

utanfor Evanger kyrkje. Den andre er ein 

stein (som ein trur er ein lensmannsstein) 

funne på Oppheim gamle kyrkjegard. 

Informasjon 

på gamle måten 

Lensmannen kunngjorde etterlysingar, 

nye skattepåbod, tinglysingar, tvangsauksjonar, 

eigedomsoverdragingar osv. 

Lover og dommar vart og lest opp. Lover 

som handla om folk flest vart lese opp 

utan unntak, mens lover som hadde mindre 

allmenn interesse vart innhaldet berre 

referert. 

Steinen 

Lensmannssteinen er ei firkanta, noko 

uregelmessig steinblokk, ca. 60 x 58 cm i 

tverrmål og 33 cm høy (over asfalt). 

Bergarten er ikkje fastslått nøyaktig, men 

på bakgrunn av farge og slitasjemønster 

kan det tyde på at det kan vere ein type 

glimmerskifer som det er store førekomstar 

av i området. Steinen er flat oppå, er 

avrunda av slitasje i kantane, og har 

enkelte djupe sprekkar. 

Skader og restaurering 

Under bombinga av Vossevangen 

brann heile kvartalet framfor kyrkja og 

området låg brakk fram til 1945! Vangskyrkja 

vart ikkje direkte treft, men

– Biletglimt frå fredinga av lensmannsteinen, 11. September 2009, 13:30–14:00, +12C – 

Frå venstre lensmann Ivar Hellene, prost Arild Hellesøy, ordførar Gunn Berit Lunde Aarvik, kst. 

riksantikvar Sjur Helseth og gamle lensmannen Kåre Rykke på lensmannsteinen. 

både lensmannssteinen og eit anna 

minnesmerke, «Veteranbautaen», vart 

truleg påført skader som følgje av intens 

varmeutvikling. 

Fredingsvedtaket 

lyder slik: 

Under hjemmel i Lov om Kulturminder 

af 9. juni 1978 nr 50 § 15 jfr. § 22 

gjør Rigsantikvaren vitterlig at Lensmandsstenen 

ved Vangskirken i Voss 

prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt 

fredes som Kulturminde. Lensmandsstenen 

er beliggende på gnr 255 bnr 

182 i Voss. 

Formaalet med denne Rigsantikvarends 

Beslutning er at stedse bevare 

Lensmandsstenen ved Vangskirken i 

Voss, som et kulturhistorisk Exempel 

paa et landsomfattende offentlig Informations-system. 

Dette System er forbundet 

med Lensmandens Ansvar for 

at formidle offentlige Kundgjørelser til 

Almuen. 

Rigsantikvarens frednings-beslutning 

skal sikre og forvare selve Lensmandsstenen 

og dens nuværende plassering 

I 1959/60 vart det oppdaga store 

sprekkar i steinen – den hang ikkje lenger 

saman, men bestod av fleire lause 

deler. Voss kommune såg på lensmanns- 

ved Vangskirken paa Voss. De dertil 

hørende Fredningsbestemmelser ere 

udformet under ivaretagelse af fredningens 

Formaal; og supplerer Kulturmindelovens 

generelle Bestemmelser 

om vedtagsfredede Kulturminder. 

Det er ikke tilladt at flytte, forandre 

eller skade Lensmandsstenen; ei heller 

at fjærne den fra dens nuværende 

plassering. 

Lensmandsstenen paa Voss representerer 

en del af vaar forvaltningshistorie, 

som hidentil er blevet kun ringe 

Opmerksomhed til del. Før Formandskabslovene 

af 1837 udgjorde Lensmanden 

det laveste Trin i offentlig 

lokalforvaltning; og var dessforuden 

Fogdens forlengede Arm i lokalsamfundet. 

Lensmanden havde Ansvar for 

at formidle meddelelser fra sentrale 

Myndigheder, samt at oplyse Almuen 

om viktige lokale Forordninger. Slige 

Kundgjørelser bleve gitt af Lensmanden 

paa Kirkebakken efter Søndsgs- 

steinen til å vere eit kulturminne av stor 

verdi og kontakta eit lokalt murarfirma 

for å få steinen reparert. Den vart grave 

opp forsiktig og frakta på verkstad. Den 

vart limd saman med steinlim og heldt 

saman med tvingarar til limet var herda. 

I tillegg vart det støypt ein armert sole på 

undersida av steinen før den vart sett tilbake 

på sin opphavlege plass. 

Riksantikvaren si vurdering 

Lensmannsteinen representerer ein 

interessant del av forvaltningshistoria 

som hittil har fått lite merksemd. Slik 

steinen ligg i dag, vitnar den og om 

ansvarsfordelinga og forholdet mellom 

prest og lensmann i eit system med lange 

linjer bak over i Noreg si historie. Lensmannsteinen 

ved Vangskyrkja har difor 

høg pedagogisk og i storieforteljande 

verdi og er eit kulturminne av nasjonal 

interesse. 

Kjelde: Infoark v/Riksantikvaren 

2009 © Svein Ulvund www.vossnow.net 

gudstjenesten. Presten havde paa sin 

Side Ansvar for de kirkelige Kundgjørelser; 

som bleve frembaaret i selve 

Kirken. 

Lensmandsstenen udenfor Kirkegaardsmuren 

fungerede som Podium 

for Lesmanden under udøvelse af hans 

Pligt til at meddele almuen allehaande 

Kundgjørelser. Denne Ordning skulle 

domme til at bestaa som institutionaliseret 

offentlig informations-formidling 

frem til aaret 1920. 

Lensmandsstenen ved Vangskirken 

paa Voss, plasseret paa sit oprindelige 

Sted, er saaledes en representativ levning 

efter en Statsinstitution med linjer 

langt tilbage i Kongeriket Norges 

historie. 

Rigsantikvaren vurderer dette Kulturminde 

at være af National Betydelse; 

og freder derfor Lensmandsstenen 

ved Vangskirken paa Voss.» 


5

LEDELSE 

Namsfogden i Oslo deltar på 

lederopplæring i Follo politidistrikt 

Av Geir Krogh 

Da leder i NPL i Akershus 

og Østfold, Geir Krogh, tilbød 

Namsfogden i Oslo en plass i 

lederopplæringen for Follo 

politidistrikt grep jeg muligheten, 

sier administrasjonssjefen 

ved Namsfogden 

i Oslo, Ellen Wullum. 

«Første samling på Sørmarka kurs- og konferansesenter 

var en udelt positiv opplevelse. 

Det er fint med teoretisk påfyll etter 

å ha vært leder i åtte år. Det er et bra opplegg, 

gode forelesere og mange engasjerte 

ledere. Når alle lederne fra et distrikt får et 

slikt tilbud får de også en unik sjanse til å 

bygge opp en felles forståelse av hva 

ledelse innebærer og et felles språk som de 

kan dra nytte av i hverdagen. Jeg følte meg 

inkludert og synes det er raust at jeg får 

delta. For meg ser det ut til at kulturen er 

preget av at «de gode historiene» er ment 

å fortelles videre – i klasserommet og i 

sosiale sammenhenger.» 

6 


Ellen Wullum, administrasjonssjefen ved 

Nams fogden i Oslo. 

Lederopplæringen i Follo politidistrikt er 

et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark 

og Politihøgskolen. Politidistriktet 

har fått støtte fra Difi (Direktoratet for 

forvaltning og IKT) og til sammen 60 av 

lederne deltar i opplæringen. Norges 

Politilederlag i Akershus og Østfold fikk 

muligheten til å kjøpe observasjonsplas- 

Kurslederne, Åse Storhaug Hole fra Høgskolen i Hedemark og Rune Glomseth fra Politihøg - 

skolen, ønsket oss velkommet til opplæringen med å gjennomgå opplegget for lederopplæringen. 

ser ved opplæringen og vi er glad for at 

Namsfogden i Oslo benyttet seg av dette. 

De to første kursdagene (16. og 17. sept.) 

på Sørmarka kurs- og konferansesenter, 

holdt et høyt faglig nivå. Tilbakemeldingene 

fra deltagerne var udelt positive 

og mange roste kursledelsen (Åse Storhaug 

Hole, HIH og Rune Glomseth, 

PHS) for opplegget og den gode 

sammensetningen av foredragsholdere. 

Oppstarten av kurset er også omtalt på 

hjemmesidene til Høgskolen i Hedmark, 

les artikkelen på www.hihm.no . 

Kurslederne, Åse Storhaug Hole fra Høgskolen 

i Hedemark og Rune Glomseth 

fra Politihøgskolen, ønsket oss velkommet 

til opplæringen med å gjennomgå 

opplegget for lederopplæringen. Hovedtema 

er endringsledelse kunnskapsstyrt 

politiarbeid. Målsettingene er bl.a. å øke 

samarbeid på tvers av funksjoner og gi et 

felles begrepsapparat og ledelsestenkning 

for alle lederne i Follo politidistrikt. 

Opplæringen gir formalkompetanse 

innen endringsledelse og kommunikasjon 

i form av en hjemmeeksamen (15 

sp) og et utviklingsprosjekt (5 sp). 

Politimesteren innledet 

opplæringsprogrammet 

Politimester Arne Jørgen Olafsen innledet 

torsdagen med å utrykke glede for 

lederopplæringsprogrammet. Han var 

spesielt glad for at vi nå kan utvikle et 

felles begrepsapparat. Selv om effekten 

Politimester Arne Jørgen Olafsen.

STØTT VÅRE ANNONSØRER 

TGI Friday's Cafè Mono Champ Bar & Cafè 

Karl Johansg. 35 - 0162 OSLO Pløensg. 4 - 0181 OSLO Sonja Henies pl. 2 - 4 - 0185 OSLO 

Tlf. 22 33 32 00 Tlf. 22 41 41 66 Tlf. 22 17 39 51 

Åpenbar Kaktus Mat & Vinhus AS Kjelsås Bilverksted AS 

Stranden 1 Aker Brygge - 0250 OSLO Lilleakerv. 23 - 0283 OSLO Kjelsåsv. 140 - 0491 OSLO 

Tlf. 23 11 54 77 www.aapenbar.no Tlf. 22 50 15 71 Tlf. 22 15 06 88 

Bjørn's Rørleggerservice AS Rimi Nannestad Torg Vegas Video og Kiosk 

Lachmannsv. 2 - 0495 OSLO Ekerv.5 - 2030 Nannestad - Tlf. 63993922 Rathkesg. 2 - 0558 OSLO 

Tlf. 22 22 04 95 Åpent hverdager 9-21 lørdager 9-20 Tlf. 412 09 176 

Telerra AS Wist Mikaelsen & Gifstad AS Injeksjonsteknikk AS 

Østre Akerv. 101 - 0596 OSLO Brobekkv. 68 - 0598 OSLO Pb. 219 Alnabru - 0614 OSLO 

Tlf. 970 11 108 Tlf. 22 15 39 05 Fax. 22 71 39 29 Tlf. 22 32 82 11 Mob. 917 87 828 

Truck & Trailer Industri AS MK Karosseri Meny Manglerud 

Pb. 121 Alnabru - 0614 OSLO Ensjøv. 11 - 0665 OSLO Plogv. 6 - 0679 OSLO 

Tlf. 23 03 96 00 Tlf. 23 24 44 30 Fax. 23 24 44 39 Tlf. 22 75 77 00 

Trafikkskolesenteret AS Nordtvet Gartneri og Hagesenter AMI Trans AS 

Strømsv. 233 - 0668 OSLO Gårdsv. 1-3 - 0952 OSLO Gamle Leirdalsv. 3 - 1081 OSLO 

Tlf. 22 64 22 20 Tlf. 22 25 85 42 Tlf. 22 72 01 30 Fax. 22 72 01 31 

TGI Fridays K.Aspelund AS GS Consult AS 

Klingenbergg. 5 - 0161 OSLO Rudsletta 97 - 1351 RUD Niels Leuchsv 99 - 1359 EIKSMARKA 

Tlf. 22 83 20 82 Tlf. 22 70 90 60 post@aspelund.no Tlf. 67 16 21 80 

Kiwi Nedre Stabekk Follo Jord AS Tak og Blikkarbeider Ketil Pedersen 

Prof.Kothsv. 84 A - 1368 STABEKK Søndre Ski Gård - Løkenv. 51 - 1400 SKI Bjarstadv. 2 - 1408 KRÅKSTAD 

Tlf. 67 58 34 84 Tlf. 64 87 47 00 Tlf. 64 86 38 97 Mob. 907 99 328 

Ås Rørleggerbedrift AS Kiwi Minipris AS Skandinavisk Oljesikkerhet AS 

Brekkev. 5 - 1431 ÅS Holterv. 3 - 1440 DRØBAK Kveldsrov. 14 - 1454 FAGERSTRAND 

Tlf. 64 97 50 60 Tlf. 64 93 58 33 Tlf. 66 91 65 00 

AB Asfalt AS T.Gran Eiendomsselskap AS Centrum Gummiservice AS 

Gamlev. 3 B - 1473 LØRENSKOG Solheimsv. 50 - 1473 LØRENSKOG Industriv. 9 - 1473 LØRENSKOG 

Tlf. 67 91 40 40 Fax. 67 91 40 41 Tlf. 67 90 25 20 Tlf. 67 98 96 50 www.centrum-dekk.no 

Tak & Vedlikehold AS Kjerringholmen Familiecamping Åsheim Fjellborring AS 

Rabekkg. 9 - 1523 MOSS 1580 RYGGE Underås - 1593 SVINNDAL 

Tlf. 69 25 41 89 Mob. 915 47 773 Tlf. 69 28 36 40 Tlf. 952 01 339 

Cerwonol Norge AS Gan Gjerdeservice AS Trond's Transport 

St.Nikolasg. 16 - 1707 SARPSBORG Postboks 188 - 1901 FETSUND Oslov. 541 - 1914 YTRE ENEBAKK 

Tlf. 69 15 76 15 Mob. 905 30 209 Tlf. 932 23 116 Tlf. 64 92 97 22 Mob. 950 54 184 

Rema 1000 Auto Service Lillestrøm AS Elektrikern Kjell Sæterøy AS 

1940 BJØRKELANGEN Depotg. 10 - 2000 LILLESTRØM Bjørkelia 31 - 2020 SKEDSMOKORSET 

Tlf. 63 85 61 48 Tlf. 63 81 08 00 Tlf. 63 87 42 32 

Skedsmo Pukkverk AS Febotec Foto Arne Bergem Transport 

Gjerdrumsveien - 2020 SKEDSMOKORSET Trondheimsv. 61 - 2040 KLØFTA Wethal - 2040 KLØFTA 

Tlf. 63 87 06 30 Tlf. 63 97 35 35 Tlf. 63 98 62 27 Mob. 926 33 841 

Spar SOS Biloppretting AS Herstua Grus AS 

Trondhjemsv. 86 - 2040 KLØFTA Myrvangv. 6 - 2040 KLØFTA Bjørkev. 12 B - 2050 JESSHEIM 

Tlf. 63 98 17 90 Tlf. 63 98 04 90 Mobil. 909 95 704 

Roadfeeders AS Moelven Elektro AS Dal Auto Bilberging AS 

Postboks 42 - 2061 GARDERMOEN Balder Allè 1 - 2065 GARDERMOEN PARK Huldertjernv. 16 - 2070 RÅHOLT 

Tlf. 63 94 24 00 Tlf. 63 92 87 90 www.moelven.no Tlf. 63 95 15 37 Mob. 909 13 000 


7

LEDELSE 

Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine Berg. 

av ledelse ikke alltid er lett å se er det 

viktig å fokusere på de store linjer og 

samtidig bruke lønns- og personalpolitikken 

til å skaffe gode medarbeidere. Det er 

viktig å erkjenne behovene for trening 

og egenutvikling. Forskning har vist at 

bedrifter som klarer å øke kompetanse 

blant de ansatte – er mer innovative. 

Politidirektoratet ønsket oss 

lykke til med programmet 

Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine 

Berg gav ros til Follo politidistrikt for initiativet 

og pekte på at det nå begynner å 

bli inn å snakke om ledelse. 

Med ledelse mener POD ledere som jobber 

strategisk og kunnskapsbasert, tilrettelegge 

for gode endringsprosesser og 

oppnår resultater gjennom andre. Gode 

ledere involverer, motiverer, engasjerer 

og utvikle dermed sine medarbeidere. 

Cathrine pekte videre at det er et lokalt 

ansvar å utvikle ledere. Det er et langsiktig 

og kontinuerlig arbeid og kan ikke 

vedtas eller utvikles gjennom direktiver. 

Det er viktig at arbeidsgiverrollen blir 

revitalisere og at vi trener opp motet til å 

være ledere. 

Hun avsluttet med å ønske oss lykke til 

med lederopplæringen og utnytte tiden 

til refleksjoner over eget lederskap – og 

til å dele erfaringer med medarbeiderne 

under mottoet: «Gjøre hverandre gode!» 

Småprat med Gunnar og Jan 

Foredragsholderne Gunnar Ekmann og 

Jan Thorsvik satt spesielt godt. Temaene 

8 


var bl.a. småprat i organisasjoner og uformelle 

ledere. 

Gunnar Ekmann skrev doktoravhandling 

om småprat i politiet under tittelen 

«Fra text til batong» og fikk prisen for 

beste avhandling i Sverige det året 

(1999) og da han gav ut boken «Fra 

tekst til resultat» fikk han også en pris 

for denne. 

Ekmann stilte spørsmålet om det er 

sammenheng mellom småpraten og 

våre tekster (planer og retningslinjer) 

og mente vider at veldig mye blir 

avgjort i småpraten. Sjefer må derfor 

delta i den uformelle samtalen, rimelig 

mye. Småpraten kan også være en arena 

for mobbing i småpraten, noe som 

kan få katastrofale følger. 

Ekmann mente vider at det er de uformelle 

reglene (kulturene) som bestemmer 

handlingene og ikke virksomhetsplanene. 

Alt som ledelsen sier blir testet i den 

uformelle småpraten før det blir gjort 

noe med det. Han hadde imidlertid 

erfart at enkelte beslutninger er enklere 

å forholde seg til – særlig hvis lederen 

går foran med et godt eksempel. Lederens 

avvikende adferd blir imidlertid 

spredt i småpraten. (Gjør noe annet 

enn han sier.) 

Møter og formelle dokumenter er nødvendig, 

fortsatte Ekmann, men det må 

også holde tak i den uformelle praten. 

For en leder er det viktig å lytte i små- 

Foredragsholder Gunnar Ekmann. 

Foredragsholder Jan Thorsvik. 

praten og ikke komme med løsninger og 

facit-svar. 

Jan Thorsvik er en anerkjent professor 

innen ledelse og organisasjonsfaget og 

medforfatter av boken «Hvordan organisasjoner 

fungerer» (Jakobsen og Thorsvik). 

Tema for Thorsviks forelesning var organisasjonskultur 

og han startet med å 

spinne videre på Gunnar Ekmanns foredrag. 

Han hevdet at i småpraten utvikles 

tilliten mellom lederen og de ansatte. 

Følgende punkter kan oppsummere småpratens 

betydning i organisasjoner: 

1) Småpraten er grunnlaget for dannelse 

av sosiale grupper og hvordan mennesker 

blir inkludert eller ekskludert i 

gruppene, som fragmenteres 

2) I småpraten utvikles det tolkninger og 

tillit 

3) I småpraten formes historier og fortellinger 

om kulturen 

4) I småpraten kan man velge om man 

vil gi mandat til ledere eller ta det fra 

dem. 

5) I småpraten fortolkes virkeligheten 

slik at det produseres «sannheter». 

Den subjektive oppfattelsen blir 

objektivisert. En kollektiv fortolkning 

av hva som skjer og hva det betyr for 

meg og fellesskapet. 

6) Det er vi som fortolker som det som 

skjer gjennom våre mentale skjemaer.

o Vi er mye sterkere drevet av føleleser 

en rasjonalitet i beslutningsøyeblikket 

o Når vi småprater overfører vi ikke 

bare holdninger, ideer og verdier, 

men vi overfører også følelser. 

Thorsvik fortsatt med å fokuserer på kulturens 

betydning for politiarbeidet. Det 

aller viktigste er at vi har legitimitet i 

utøvelsen av rollen og dette er avhengig 

av innholdet i tjenesten og i hvilken 

grad politiets organisering og arbeid er i 

samsvar med brukernes krav til tilgjengelighet, 

effektivitet, rettsikkerhet og personlig 

integritet. 

Han fortsatte med å peke på verdiers 

betydning for politiets arbeid. Verdier 

må stå sentralt og gi tyngde til argumentasjon 

for endring. Verdier kan ha 

en sterkt motiverende, identitetskapende 

og holdningsdannende effekt, 

samtidig som de kan formidles til publikum 

som hva politiet står for. Han konkluderte 

med at verdiene er viktig for 

politiets tillit og legitimitet. I hverdagen 

mente Thorsvik at vi ikke må skape 

urealistiske forventninger. Han rådet 

oss til å holde fast ved verdiene, men 

forklare tydelig hva befolkningen kan 

forvente. Det finnes ingen verdinøytrale 

organisasjoner, hevdet Thorsvik, og 

de sentrale spørsmålene er derfor ved 

enhver reform: 

– Hvilke verdier vil prege organisasjonen? 

– Hvilke verdier fremmes /svekkes i det 

praktiske politiarbeidet.? 

Thorsvik avsluttet forelesningen med at 

legitimitet er noe vi i politiet blir gitt på 

Engasjerte deltagere. 

bakgrunn av våre verdier, tilkjennegitt i 

våre handlinger. Tillitens styringslogikk 

gjør at vi må legge forholdene best mulig 

til rette gjennom: 

– Strategisk ledelse (klarlegge mål) 

– Gi inspirasjon til en felles visjon 

– Tenke systematisk om endringsledelse 

(Sette de ansatte i stand til å handle 

og forbedre virksomheten) 

– Verdibasert ledelse – klarlegge verdier 

og skape tilhørighet, dette er grunnlaget 

for trivsel på arbeidsplassen 

– Klarlegge etiske prinsipper og fremme 

ansvarlighet 

Han oppfordret oss til å jobbe med oss 

selv slik at vi kan utvikle tillitens styringskultur, 

og legge forholdene til rette 

gjennom organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. 


9

LEDELSE 

Toppsjefen Eivind Reiten gir råd om ledelse: 

– Ha sylskarpe mål 

Tekst og foto av Anita Myklemyr 

am@ukeavisen.no 

– Ledere får alltid høre 

at de kommuniserer for lite. 

Det er feil. Problemet er ikke 

for lite kommunikasjon, 

men for lite presisjon, 

sier Eivind Reiten. 

Eivind Reiten var konsernsjef i 

Norsk Hydro i en årrekke, og er 

nå styreleder i Norske Skog. Det 

har stormet rundt ham i flere omganger; 

blant annet i forbindelse med håndtering 

av opsjonsprogrammer og i kjølvannet av 

den såkalte Libya-saken. Nylig holdt den 

erfarne industrilederen foredrag om bærekraftig 

ledelse på et seminar i regi av Alfa 

& Omega og Innovasjon Norge. 

Han gikk ikke inn i noen av de turbulente 

sakene, men gjorde rede for det han 

mener er god og bærekraftig ledelse. Han 

mente for øvrig at det var et paradoks at 

akkurat han holdt foredrag på et seminar 

med overskriften «bærekraftig ledelse». 

– Jeg er over gjennomsnittlig allergisk 

mot moteord om ledelse. Jeg er like allergisk 

mot det som jeg er mot franske restauranter 

som anretter så mye rart på tallerkenen 

at det er vanskelig å få øye på 

hovedretten, sa den forhenværende 

Hydro-toppen. 

Han har vanskelig for å kjenne seg igjen 

bildet skapes av den heroiske leder. Reiten 

sier at å være leder dreier seg mye om 

å legge en kurs, og sin tid som Hydro-sjef 

måtte han gå foran som leder fra tid til 

annen, men stort sett regjerte han gjen - 

nom å sette i gang prosesser, som i neste 

10 


omgang ledet fram til beslutninger. Det 

handlet om å få menneskene med seg. 

– Men det er helt avgjørende å ha kunnskap 

om det du skal lede. Du må hver 

eneste dag demonstrere at du har relevante 

mål for det du skal oppnå, hvis 

ikke kan du glemme å få tillit. 

Presisjon 

At en leder skal skape resultater, er en 

selvfølge. For å komme dit, må man 

imidlertid ha noen mål, og kommunisere 

godt. 

– Ledere får alltid høre at de kommuniserer 

for lite. Det er feil. Problemet er ikke 

for lite kommunikasjon, men for lite presisjon. 

Vi lurer hverandre fordi vi ikke er 

sylskarpe på målene vårene, sa Eivind Reiten, 

og viste til at de i prosjektstyringen av 

byggingen av Hydros aluminiumsverk i 

Quatar opererte med ferdigstillelsesmål på 

86,18 prosent ved en bestemt dato. 

Han presiserte at de ikke var «idioter» 

når de fulgte dette opp; det var ingen stor 

sak om ferdigstillelsen på den gitte datoen 

var 86,17 prosent. Like fullt mener 

han at mål skal defineres nøyaktig, og 

følges opp med presisjon. 

– Det er bare feighet som gjør at man 

ikke tør å kna målene ned til noe folk 

kan konfronteres med. Den viktigste 

lederjobben er nitid oppfølging av de 

målene det er enighet om. Nå sier noen 

at det må være fælt å ha en sånn sjef 

over seg. Nei, sier jeg. Det viktigste for 

en sjef er å kunne gi relevant ros, ikke en 

klapp på skulderen når noen har gjort en 

sånn noenlunde jobb. 

Relevant ros 

Igjen handler det om presisjon. Presisjon 

i oppfølging er helt avgjørende for relevant 

ros, mener Reiten. 

– Du skal ikke gi ros bare fordi læreboka 

sier det. Du skal gi relevant ros. Folk blir 

ekstremt glade for å få ros når de vet det 

er fordi du vet hvordan de ligger an. 

Også når det kommer til læring i organisasjoner, 

syndes det mye når det kommer 

til presisjon, mener industritoppen. 

– Her syndes det kolossalt mye. Man går 

igjennom case for å lære av feil, men ofte 

skjer dette på et så lavt presisjonsnivå at 

FAKTABOKS: 

Eivind Reiten 

• Styreleder i Norske Skog, generaldirektør 

i Norsk Hydro ASA 

fra 2001 til 2009. 

• Gjennomførte store omstruktureringer 

i Hydro, herunder en 

oppsplitting av selskapet. Olje- og 

gassvirksomheten ble fusjonert 

med Statoil. 

• Trakk seg som styreleder i StatoilHydro 

høsten 2007 da konsernet 

vedtok å granske den 

såkalte «Libya-saken» i Hydro, 

selskapet Reiten hadde hatt det 

øverste ansvaret for. 

• Gjorde politisk karrière i Senterpartiet. 

Var statssekretær i 

Finansdepartementet, 1983-85, 

og statsråd i to omganger: Fiskeriminister, 

1985-86. Olje- og 

energiminister, 1989-90. 

• Reiten knyttes særlig til energiloven, 

som ga Norge et liberalt 

strømmarked, samt til de store 

omstillingene i de statlige virksomhetene 

Posten og Telenor, 

hvor Reiten var styreleder. 

• Utdannet sosialøkonom ved Universitetet 

i Oslo (cand.oecon.)

man får dårlige læringsprosesser. Poenget 

er ikke å komme til evalueringsmøter 

med fin mappe under armen. Konfronter 

deg selv med de brutale fakta; først da får 

du virksom læring. 

Reiten advarte for øvrig mot dem han 

kaller status-quo tyrannene her i samfunnet. 

Mennesker som ser på endringer 

som problemer, ikke muligheter. Selv 

mener han at utvikling, vekst og endring 

er nødvendige forutsetninger for å kunne 

drive en organisasjon over tid. 

– Hvis veksten uteblir, skjer det noe med 

organisasjonen og den totale yteevnen, 

sa Reiten. 

Gå i krigen 

Som leder må du være forberedt på motstand, 

særlig ved endringer. Reiten har 

vært i mange stormer, og var krystallklar 

på at å stå i stormen er en toppleders 

oppgave og plikt. 

– Still opp for de ansatte, særlig når 

det blåser. Det er ingenting som gir mer 

respekt enn når du tar de vanskelige fightene. 

Man kan ha ulike syn på saker jeg 

har vært involvert i, men jeg sendte aldri 

sersjanten. Det kan være bekvemt å 

sende kommunikasjonsdirektøren, og det 

kan fungere overfor media og deler av 

omverdenen, men det fungerer elendig 

internt. Jeg tok fightene selv. Det var 

min oppgave. 

Reiten sa at man må være trygg på en 

endringsprosess før man setter den i 

gang. Sikker i den forstand at man vet at 

man som leder orker å stå prosessen helt 

igjennom. 

– Du kommer til mange veikryss hvor 

både du og dine nærmeste kan komme til 

å tvile på om beslutningene var riktige. Du 

skal ikke gå i gang før du har trygghet i deg 

til å satse med den kraften du tren ger. 

Ellers blir det hva jeg kaller tilløp uten 

hopp, hvilket er en lite produktiv øvelse. 

Balansert lytting 

Eivind Reiten understreket imidlertid at 

det er viktig for en toppsjef å lytte til 

mange stemmer. 

– Hvis man ikke tar inn andre stemmer, 

utøver man en arroganse som er livsfarlig. 

Han advarte imidlertid også mot den 

andre ytterligheten. 

– Det er like farlig å høre på så uendelig 

mange stemmer at du ender opp med 

å høre på all slags tullprat og tøys. Som 

leder må du ha trygghet nok til å sortere 

ut hva som er viktig, og så må du av og til 

forvente at du får kjeft. Jeg pleier å si at 

du må ha lytteapparatet i orden, men sorteringsmekanismen 

intakt. 


11

GJEST: OTTO STÆRK 

Politiets ressurser 

og prioriteringer 

Politiets ressurser er et stadig 

tilbakevendende tema, både 

blant politikerne, internt på 

alle nivåer i etaten vår, og 

ikke minst i media. 

Naturlig nok er det forskjellig 

tilnærming til temaet av hen - 

gig av den enkeltes ståsted og 

agenda. Jeg savner imidlertid ofte en bredere 

og mer helhetlig tilnærming i 

debatten. 

Politikerne på sin side, alle som en, omtaler 

som regel politiets ressurser enten med 

«det er bevilget mer» eller «det er bevilget 

for lite» – avhengig av den posisjon 

de er i. Og ofte glemmer de det meste av 

historien. Slik har det alltid vært og det 

lever vi godt med. Det som savnes, og 

som er av større betydning, er at de evner 

å se helheten i budsjettprosessen og 

sammenhengen mellom bevilgninger, 

helt nødvendige utgiftsøkninger og politiske 

pålegg og ønsker. Fra et budsjett er 

vedtatt i Stortinget til det tildelte driftsbudsjettet 

kommer ut til politidistriktene 

har tallene gjennomgått flere og helt nødvendige 

slankeprosesser. Først en fordeling 

og avsetninger i Justisdepartementet. 

Deretter avsetninger til pålagte og andre 

nødvendige investeringer og fellesutgifter 

i Politidirektoratet. Da viser ofte den 

endelige fordelingen til politidistriktene 

at den nominelle økningen har blitt til en 

reel reduksjon. 

Bortsett fra i enkelte helt spesielle år må 

vi kunne si at de reelle reduksjonene vi 

har opplevd stort sett har vært marginale 

sett i forhold til hva andre virksomheter 

har måttet tåle. Justert for de økte og stadig 

mer kompliserte oppgavene vi får blir 

imidlertid utfordringen større – særlig når 

de overordnede føringene gir svært liten 

støtte når de lokale prioriteringene skal 

foretas. De økonomiske og matematiske 

12 


utfordringene som ligger i varierende 

budsjettnivåer har politidistriktene klart 

å håndtere på en god måte. Det jeg for 

egen del synes er noe vanskeligere, og 

som i tillegg burde være unødvendig, er 

den pedagogiske utfordringen som ligger i 

å skulle kommentere et budsjett som har 

en reell reduksjon i den lokale tildelingen 

når politikerne samtidig argumenterer ut 

fra den nominelle økningen i den andre 

enden. Vi skal som ledere selvsagt være 

lojale overfor våre styrende politikere, 

men vi skal også være ærlige med de tallene 

som viser hva vi har til rådighet. Da 

handler det litt om lojalitet den andre 

veien også, at man ikke glemmer slankeprosessene 

og de pålegg og føringer man 

har lagt inn i forutsetningene. 

Så må vi heller ikke glemme de årene 

hvor budsjettet også reelt sett har gitt oss 

større handlingsrom. Som ledere skal vi 

skape resultater med de ressursene vi har. 

Det innebærer at vi utnytter rammene vår 

best mulig og ikke minst at vi klarer å gi 

bedre tjenester med økte budsjetter. Årets 

tildelinger, øvrige tverrpolitiske signaler, 

og ikke minst budsjettforslaget for 2010 

viser at det er grunn til å tro at bemanningsrapporten 

«Politiet mot 2020» har 

hatt gjennomslag. Det er gledelig og utvilsomt 

helt nødvendig. Samtidig vil en økt 

ressurstildeling over tid få langt større 

effekt dersom det gis anledning til mer 

langsiktig planlegging enn det som nå er 

tilfellet. En målstyring som fra før av er 

utfordrende blir ikke lettere når budsjettildelingene 

gjennom året kommer «i 

klæddær» som vi sier i Østfold. 

Media på sin side tilnærmer seg som 

regel spørsmålet om politiets ressurser ut 

fra enkeltsaker eller enkelttemaer. Og da 

gjerne med utgangspunkt i at en sak eller 

et tema ikke har fått nok oppmerksomhet 

eller god nok oppfølging. Svært ofte 

får jeg spørsmålet: Har politiet i Østfold 

nok ressurser til å håndtere asylstrømmen 

– de tunge narkotikasakene – den 

alvorlige økonomiske kriminaliteten – 

vold og uro i byene i helgene – o.s.v. Ett 

og ett tema ut fra hvordan de setter dagsorden. 

Hver for seg har vi ressurser nok 

til å håndtere alt dette, men ikke alt 

samtidig. Mine forsøk på å sette spørsmålet 

inn i en større sammenheng får 

gjerne ikke gjennomslag hos journalistene. 

En helhetlig vurdering av ressursbruken 

må nødvendigvis også avdekke 

alle de gode tiltak og resultater politiet 

kan vise til. Det kan virke dempende på 

den kritikken media ønsker å målbære. 

Medier som ikke ønsker å gi dette helhetlige 

bildet klarer etter min mening 

ikke å skille mellom det å være kritisk og 

det å være negativ. 

Hver gang politiet har vært nødt til å prioritere 

noe ned er det fordi vi har prioritert 

noe annet opp. Derfor hadde det 

både vært mer konstruktivt for oss og mer 

opplysende for publikum dersom debatten 

i større grad hadde dreid seg om hvorvidt 

vi foretar de riktige prioriteringene i 

vårt arbeid. Det er et utfordrende krysspress 

å skulle prioritere mellom sentrale 

pålegg og ønsker, lokale forventninger fra 

både politikere og publikum, og ikke 

minst de behovene vi selv ser ut fra den 

lokale kriminalitetsutviklingen. Det vil 

alltid være vårt ansvar som ledere å stå i 

dette krysspresset og prioritere så godt vi 

kan. Men det vil være et godt bidrag i de 

vanskelige prioriteringene dersom alt det 

gode arbeidet også fikk litt bedre plass i 

den offentlige debatten. Det vil styrke 

virkningen av den konstruktive kritikken 

av det som gjøres feil, dersom vi av og til 

også får noen gode


Byggmester 

Terje R. Opperud AS 

Årefjordstranda 5, 1570 Dilling • Tlf. 69 26 28 30 • Mob 995 93 143 

Telefon: 66 98 18 00 • www.naf.no 

Frendev. 8 – 1708 Sarpsborg 

Telefon 69 14 89 66 – Mobil 916 68 769 

Mobil 950 61 177 

Dæliv. 238 – 1820 Spydeberg 

• Grøntanlegg 

• Asfaltering • Transport 

• Utemiljø • Graving 

Sæther Elektriske AS 

Tlf: 63 80 40 60 • Faks: 63 81 04 50 

Nittedalsgt. 31 – 2000 Lillestrøm 

Røhneselmer Lillestrøm AS 

Telefon 64 84 14 00 

Hurdalsgt. 10 – 2003 Lillestrøm 

Prøv telefontolking! 

Døgnvakt 75 54 22 00 

TROMSØ: Tlf. 77 67 83 23 BODØ: Tlf. 75 54 22 00 

Faks 77 62 94 01 Faks 75 52 78 03 

E-post: tromso@noricom.no E-post: bodo@noricom.no 

internett: http://www.noricom.no 

Oversetting 

og tolking 

på over 

100 språk 

METALLCO BERGEN 

Telefon 55 34 17 70 – Damsgårdsvei 95-97 

bergen@metallco.com 

MALERMESTER 

Martin Uggedal 

6280 Søvik – Tlf. 909 38 433 

KLASSISK STIL! 

Mange spennende og tradisjonelle panelmønstre 

Med Svanepanel er oppussingen enklere og resultatet bedre! 

• Skjult spikring • God overflatefinish 

• Enkel å montere • Ingen kvister og sprekker 

• Enkel å male • Et økonomisk alternativ 

Se vår hjemmeside: www.nortett.no 

Håndverkerveien 6 • 1820 Spydeberg 

Tlf. 69 83 34 40 • Fax 69 83 34 41 • firmapost@nortett.no 

Selektiv, miljøvennling riving 

Tradisjonelt grunnarbeid 

Behandling av forurenset grunn 

Tlf. 66 79 45 00 

Fax 66 79 50 26 

Besøksadr.: 

Industriv. 20, 1337 Sandvika 

Postadresse: 

P.b. 237, 3471 Slemmestad 

www.dokken.no 

1692 Nedgården - Tlf. 69 37 88 77 - Mob 906 29 687 

Ba Rør AS 

Alt innen vannbåren varme og kjøling – Industrileggere 

Snekkerstubakken 24 – 1738 BORGENHAUGEN 

Tlf. 69 13 81 00 – Mobil 908 20 787 

ØRJE SMØRE- OG VASKESERVICE 

Grønlia 1 – 1809 Askim 

Telefon: 414 61 844 

Jessheim Videregående Skole 

Telefon: 63 92 78 00 

Ringveien – 2050 Jessheim 

JETPAK NORGE AS 

www.jetpak.no 

TLF. 09 899 

Fridtjof Nansens vei 

2061 Gardermoen 

Cabot Specialty 

Fluids North Sea 

Telefon 

56 32 31 56 

Pb 4 – 5347 Kystbasen Ågotnes 


13

ORGANISASJON 

27. oktober 2009 

YS Arbeidslivsbarometer: 

Norske arbeidstakere 

fornøyd 

med lønn og 

arbeidsvilkår 

– Med YS Arbeidslivsbarometer har vi 

nå fått en unik mulighet til å måle 

trykket i norsk arbeidsliv. Arbeidslivsbarometeret 

viser at folk flest er fornøyd 

med lønn og arbeidsvilkår, men 

vi har noen utfordringer. Først og 

fremst må vi fange opp de som står i 

fare for å falle ut av arbeidslivet, sier 

YS-leder Tore Eugen Kvalheim. 

– Nesten ti prosent svarer at de er usikre 

på om de står i jobb om fem år. Dette er et 

urovekkende høyt tall, sier YS-lederen. 

YS Arbeidslivsbarometer gir en statusrapport 

om tilstanden i norsk arbeidsliv 

på utvalgte områder, og omfatter blant 

annet arbeidstakernes syn på fagforeningene, 

lønnsdannelsen, arbeidsvilkår, 

diskriminering, likestilling, tilknytning 

og trygghet i arbeidslivet. Barometeret 

viser også hvordan vi ligger an i forhold 

til andre land. 

YS Arbeidslivsbarometer bygger på 

analyser av subjektive vurderinger og erfaringer 

fra en ny intervjuundersøkelse til et 

representativt utvalg norske arbeidstakere, 

supplert med aktuell dokumentasjon og 

statistikk nasjonalt og internasjonalt. 

– Ofte stiller vi omfattende diagnoser 

om utviklingen i norsk arbeidsliv ut fra 

enkeltstående rapporter og hendelser. 

Derfor har YS engasjert Arbeids forsk - 

nings instituttet til å utarbeide et nytt 

måleinstrument. Gjennom YS Arbeids - 

livs baro meter vil vi både gi en statusrapport 

om tilstanden i norsk arbeidsliv og 

formidle endringer og ulikheter, sier 

Kvalheim. 

14 


27. oktober 2009 

YS Arbeidslivsbarometer: 

– Fagforeningene må ta 

tilbake kjerneoppgavene 

Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? 

Norske arbeidstakere ber fagforeningene 

prioritere kjerneoppgavene framfor 

å spre sine interesser for mye. I en 

landsomfattende undersøkelse svarer 

ett tusen arbeidstakere at det viktigste 

er å forhandle om lønn og arbeidsvilkår. 

Deretter skal fagforeningene jobbe 

for gode pensjonsordninger og et 

bedre arbeidsmiljø. 

– Dette er et klart signal til oss fagforeningsledere 

og tillitsvalgte fra arbeidstakerne. 

De ønsker at vi skal konsentrere 

oss om våre kjerneoppgaver, i stedet for å 

bli politiske aktører som mener noe om 

alt, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. 

I YS’ nye og årlige Arbeidslivsbarometer, 

utarbeidet i samarbeid med Arbeids- 

– YS Arbeidslivsbarometer sier mye 

om nå-situasjonen. Samtidig skal prosjektet 

gå over fem år. Vi har store forventninger 

til at vi over tid vil kunne 

vise utviklingstrekk og gi ny kunnskap 

om arbeidslivet. I en omskiftlig verden 

med større usikkerhet, større og raskere 

endringer og mer press, er det viktig å 

fange opp hvordan arbeidslivet oppleves. 

forskningsinstituttet (AFI), måles temperaturen 

i arbeidslivet slik arbeidstakerne 

opplever den. Arbeidstakere fra alle 

deler av arbeidslivet, sektorer og nivåer, 

er intervjuet. 

– En målsetting med YS Arbeidslivsbarometer 

er nettopp å stimulere til debatt 

om utviklingen i arbeidslivet. Signalet om 

at fagforeningene bør konsentrere seg om 

kjerneoppgaver som forhandling av lønnsog 

arbeidsvilkår, er en diskusjon vi nå må 

ta, sier Tore Eugen Kvalheim. 

Kontaktpersoner: 

YS-leder Tore Eugen Kvalheim, 

92 42 57 88 

Politisk rådgiver Marit Momrak Wright, 

91 88 11 92 

Barometeret skal gjøre det lettere for oss 

som er tillitsvalgte å prioritere, sier YSlederen. 

Kontaktpersoner: 

YS-leder Tore Eugen Kvalheim, 

92 42 57 88 

Politisk rådgiver Marit Momrak Wright, 

91 88 11 92

SIVILE GJØREMÅL 

Nordisk Insolvensseminar 2009 i København: 

Rapport fra 

Work-shop Gjeldsordning 

Arne Roti, Politiadvokat 

Sogn og Fjordane Politidistrikt, 

Eid lensmannskontor 

Norske deltagere: 

Arne Roti, Eid lensmannskontor – 

gruppeleder, arne.roti@politiet.no 

Yngvar Larsen, Asker og Bærum 

namsfogdkontor, n.larsen@politiet.no 

Bengt Scheldt, Gjeldsofferaliansen, 

goa@gjeld.org 

Ellen H. Wullum, namsfogden i Oslo, 

ellen.h.wullum@politiet.no 

Tone Kristine Lone, Sotra, Askøy og 

Øygarden lensmannskontor 

tone.lone@politiet.no 

Marianne Aae, Kristiansund politistasjon, 

marianne.aae@politiet.no 

1. Hvilke land har krav om 

utenretts lige forhandlinger 

(«egenforsøk») før søknad 

fremmes etter loven? 

Danmark Har aldri hatt et slikt vilkår 

Sverige Vilkåret ble fjernet ved 

end ringslov i 2007 

Finland Har tilsvarende vilkår 

Hvilke andre offentlige ordninger med 

økonomi/gjeldsrådgivning har de enkelte 

land? 

Samtlige land med unntak av Danmark 

har lovbestemt plikt til økonomisk 

rådgivning gjennom kommunene. Den 

kommunale tjenesten i Danmark har 

ikke tilstrekkelig kompetanse innen feltet. 

Ordningen er lite kjent i Danmark. 

En dansk deltager kunne opplyse at 

Grønland har dansk lovgivning innen 

dette feltet, men at ordningen er enda 

mindre kjent der. Hva angår Island står 

de helt uten gjeldsordningslovgivning. 

Synspunkt på det norske høringsutkastet 

om endringer mht egenforsøket: 

Sverige hadde ikke negative erfaringer, 

men opplyste at antall saker for kronofogden 

er mer en fordoblet som følge av 

endringen i 2007. Sverige har følgelig 

sterkt fokus på effektivisering og elektroniske 

løsninger i saksbehandlingen. 

2. Hvilket innhold har de 

gjeldsordninger som 

utarbeides? 

Antall 0 – dividendeløsninger: 

Danmark 10 – 15 % 

Sverige 25 % 

Finland 10 – 15 % 

Norge 70 % 

Ulikheten antas å måtte tilskrives ulikheten 

mht beløp for livsoppholdsnormsatsen 

der de norske reglene langt overstiger 

øvrige nordiske land. 

For så vidt gjelder Danmark er det en 

god del saker som «normalt» skulle 

vært gjeldsordningssaker, men der 

skyldner lar være å søke fordi skyldner 

kan oppnå en høyere levestandard uten 

en gjeldsordningssak. Dette har sin 

bakgrunn i de særegne danske regler 

der det ikke er adgangen til lønnstrekk 

for private krav. Har skyldner kun slike 

kreditorer vil skyldner kunne beholde 

hele sin lønn. 

Denne situasjonen gjelder først og fremst 

barnefamilier som vil skjerme barna for 

den trange økonomien som alternativt 

ville gjelde under gjeldsordning. 

3. Gjeldsordningsperiodens 

lengde og alternative 

oppgjørsformer. 

Normal Max Min Ettervarighet 

varighet varighet periode 

Danmark (5 år) (7 år) (3 år) Neg 

Sverige 5 år 7 år 3 år Neg 

Finland 5 år 7 år 3 år Ja 

Norge 5 år 10 år Ja 

De danske reglene fremgår ikke direkte 

av lovteksten, men følger av praksis. 

I Finland vil de nye reglene om total preskripsjon 

(foreldelse uten adgang til 

avbrytelse) innenfor en tidsfrist på henholdsvis 

15 og 20 år løpe parallelt med 

en gjeldsordning, – slik at enkeltkrav kan 

bortfalle før den tidsfristen etter gjelds - 

ordningsloven. 

Sverige drøfter nå en endring slik at normaltiden 

blir på 3 år. 

Det norske høringsforslaget om umiddelbart 

gjeldsbortfall har allerede tilsvaren - 

de regler i Danmark. Danske «0 løsnin - 

ger» innvilges som nevnt i forholdsvis få 

tilfeller, men de er til gjengjeld 0 både 

hva angår betaling og varighet. 

4. Mulighet for endring av 

gjeldsordning 

Alle land har likartede regler for justering 

av en etablert gjeldsordning som følge 

av endringer i skyldners økonomi. For 

så vidt gjelder Danmark har imidlertid 

ikke kreditorene adgang til å kreve 

omgjøring som følge av skyldners forbedrede 

økonomiske situasjon i gjeldsordningsperioden. 

5. Gjeldsordning flere ganger 

Samtlige land har en snever adgang til å 

oppnå gjeldsordning flere ganger. 


15


Marseille i Frankrike 7.–12. september 2009 

Den 20. internasjonale kongress for UIHJ 

– Organisasjon for utøvende myndighet 

Den 20. internasjonale namsmannskongress, 

20 th. International 

Congress of judical officers ble 

avholdt i Marseilles i perioden 

7. – 12. september 2009. Den 

internasjonale namsmannsforeningen, 

Union International des 

Huissiers de Justice – UIHJ –, var 

arrangør. Norges Politilederlag ble 

opptatt som medlem av denne 

foreningen i Paris i 2006. 

Norges representanter ved 

kongressen i Marseilles var; pi 

Mariann Moe fra Politidirektoratet 

og avdelingsleder Audhild 

Notø fra Moss politistasjon. 

Norge var representert med to 

representanter under tre av 

konferansens dager. Etter en 

høytidelig velkomst av over 700 representanter 

fra mer enn 60 land startet 

Avtroppende president i UIHJ, Jacuques Isnard samt påtroppene president, Leo Netten. 

16 


meningsutvekslingen rundt konferansens 

temaer. Et utvalg av hovedtemaene er 

gjengitt nedenfor. 

Klassifisering av eiendeler 

På et akademisk nivå ble det diskutert 

nødvendigheten av klassifisering av eiendeler. 

Det ble blant annet diskutert hva 

som kan klassifiseres som fast eiendom, 

tilbehør, løsøre og en rettighet. Som 

eksempel ble nevnt muligheten for å ta 

pant i bolig med tilbehør. Er en oljetank 

som er nedgravd i hagen fast eiendom, 

tilbehør eller løsøre? Kan man pantsette 

kun oljetanken? Ulike land praktiserte 

dette ulikt og målet er at vi i fremtiden 

skal få en så ensartet praksis som mulig. 

I land med utstrakt bruk av organdonasjon 

ble det diskutert om det var mulig å 

ta pant i blod og kroppsdeler. Ved organdonasjon 

vil det være rettigheten til 

organet som kan pantsettes. Dette temaet 

er noe fremmed for namsmyndighetene 

i de nordiske land, men det er ikke 

utenkelig at dette i fremtiden vil bli mer 

vanlig også hos oss. 

Harmonisering av regelverket 

til en felles standard for utøving 

av namsmyndighet 

I Norge er inndriving fordelt på tre ulike 

særnamsmenn og den alminnelige namsmann. 

I Sverige står Kronofogden for 

inndriving av alle krav, mens i Frankrike 

er deler av namsmannens oppgaver satt 

ut til private inndrivere. De private inndriverne 

er vanligvis advokater som på 

den ene siden bistår begge parter i avtaleinngåelse 

mens de i ettertid får oppgaven 

å tvangsgjennomføre avtalens oppfyllelse 

på vegne av én av partene. Det 

ble stilt spørsmål ved habiliteten ved en 

slik ordning. Spesielt med tanke på at 

namsmannen skal være en garantist for 

rettsikkerheten. 

Kan moderne kommunikasjonsformer 

endre namsmannens 

arbeidsmetoder? 

Det ble vist en film som viste praksis for 

forkynnelse av dokumenter i de ulike 

verdensdeler. Dagens elektroniske hjelpemidler 

gir mulighet andre arbeidsme-

toder enn det som i dag er vanlig. Vil vi i 

fremtiden kunne forkynne på sms eller epost? 

I så fall bør det på plass rutiner og 

regelverk som håndterer dette. 

I dagens samfunn er internett og andre 

elektroniske kommunikasjonsmetoder 

mer vanlig enn tidligere. Dette har 

blant annet ført til endret adferd hos 

forbrukere når det gjelder hvordan innkjøp 

gjøres. De fleste har en eller annen 

gang bestilt en reise, bøker eller klær på 

internett. Når det gjelder kjøp av reiser 

vil et trinn i bestillingen være at det 

hakes av for at vilkårene som er knyttet 

til reisen aksepteres. De fleste vet at 

kun et fåtall leser disse vilkårene – skal 

alle likevel være bundet av avtalen? 

Det er åpenbart behov for en tilpasning 

av dagens regelverk til nye måter å gjøre 

innkjøp på. 

Behovet for en reform av det 

juridiske systemet i Chile 

Dagens juridiske system i Chile har vært 

uforandret siden 1893. Dagens prosessregler 

medfører lang saksbehandlingstid og 

er svært kostbart. Chile opplever en 

eksplosjon i antall saker for retten og fra 

2005 til 2008 har sakene økt fra ca 950 

000 til 1 700 000. 80 % av disse sakene er 

saker for namsmannen. 

I dag har Chile et system der sakene først 

behandles i noe som kan sammenlignes 

med forliksrådet. Dersom saken ikke 

løses der blir den behandlet i noe som 

kan sammenlignes med tingretten. Saksbehandlingstiden 

i forliksrådet er i dag 

på over 2000 dager og saksbehandlingstiden 

i tingretten er på over 700 dager. 

Dersom det skulle oppstå en tvist i forbindelse 

med et bilkjøp ville det ta opptil 

7 år før kjøpet kunne heves. Den langsomme 

saksbehandlingen medfører med 

andre ord en rekke utfordringer. 

Chile har besøkt flere land for å få ideer 

til reform av sitt juridiske system. I den 

forbindelse er en organisasjon som UIHJ 

en viktig møteplass for utveksling av 

erfaringer. Chile ser at utfordringene er å 

få innbyggerne til å forstå det nye og 

avlære det gamle systemet. Forventningene 

til reformen er å få et mer effektivt 

system som øker rettssikkerheten. 

Opptak av nye medlemsland, 

valg av ny president 

og styre i UIHJ 

På konferansens siste dag var det opptak 

av fire nye medlemsland og valg av ny 

president og nytt styre i UIHJ. Ulike 

land hadde ulikt antall stemmer og Norge 

deltok i valget med én stemme. Ny 

president ble Leo Netten fra Nederland. 

Avslutning: 

Kulturforskjellene mellom de ulike land 

var store. I Frankrike er det ikke uvanlig 

at en konferanse forløper uten organiser- 

te pauser og at en ligger flere timer etter 

skjema. Deltagerne tok egne pauser når 

det passet, uavhengig av om det var midt 

under et foredrag eller ikke. 

Vår oppfatning er at det har vært diskutert 

svært aktuelle temaer og det var 

interessant å høre hvordan namsmannens 

oppgaver ble utført i de ulike land. 

Vi ser absolutt nytten av at Norge deltar 

på en arena der viktige meningsutvekslinger 

blir gjort og muligheten til å påvirke 

er stor. 

Fullstendig referat vil bli lagt ut på UIHJ 

sine nettsider, se WWW.UIHJ.COM 

Våre nordiske kolleger: Nicola Hesslen, Oluf Dahnell og Eva Adler Liedstrøm fra Sverige – 

Juhani Toukola og Ulf Bøling fra Finland og Audhild Notø og Marianne Moe fra Norge. 


17


Faglig påfyll i den sivile rettspleien 

Av namsfogd Britt Hjeltnes 

Romerike politidistrikt har 

fokus på kompetanseutvikling 

innen den sivile rettspleie 

på grunnplanet. 

Bakgrunn: 

Som et ledd av omorganiseringen av 

den sivile rettspleie på grunnplanet 

i 2006 opprettet politidistriktet 

et namsfogdkontor i Skedsmo, hvor 

namsfogden fikk et funksjonelt ansvar for 

fagområdet. Dette innebærer blant annet 

at kontoret skal være et kompetansesenter 

i politidistriktet på fagområdene i den sivile 

rettspleien. De siste årene har kontoret 

derfor rekruttert og utviklet medarbeidere 

for å kunne nå målsetningen om være et 

kompetansesenter. Vi har blant annet 

ansatt jurister, sendt ansatte på kurs på 

Politihøgskolen og hatt et høyt fokus på 

faglig utvikling. I dette arbeidet har det 

vært viktig å få satt sivil rettspleie på 

«kartet», da dette er et fagområde som 

lenge har ligget i skyggen av politiets 

andre gjøremål. Det har vært sentralt å få 

oppmerksomhet på nødvendigheten av å 

ha god fagkompetanse for å få utført effektiv 

og riktig saksbehandling. 

Hva gjør vi? 

I det daglige mottar kontoret henvendelser 

fra saksbehandlere i distriktet som 

ønsker å diskutere ulike faglige problemstillinger. 

Vi har organisert oss slik at det 

18 


Namsfogd Britt Hjeltnes. 

er minst to fagansvarlige saksbehandlere 

på hvert av de tre hovedområdene, 

tvangsfullbyrdelse, forlik og gjeld, slik at 

vi kan bistå med god faglig veiledning. 

Som kompetansesenter arrangerer vi 

også kurs, foredrag og fagmøter. I november 

holdes det blant annet et foredrag om 

tilbakeleveringsforretninger og et foredrag 

om fravikelser. Disse er i utgangspunktet 

for ansatte i Romerike politidistrikt, men 

når vi har kapasitet så er deltakere fra 

nabodistriktene også velkomne. 

Namsfogden i Skedsmo arrangerer årlig 

en temadag for ansatte i den sivile rettspleien. 

Ved årets temadag sto rolleforståelse 

og holdninger på dagsorden, og vi tok 

i bruk et undervisningsopplegg som Politihøgskolen 

nylig har utviklet. Skolen tilbyr 

nå ferdige «opplæringspakker» innen de 

fleste fagområdene i sivil rettspleie, og vi 

tok utgangspunkt i pakken som heter 

«Praktisk tvangsfullbyrdelse». Vi fikk da 

oversendt en teoridel, en presentasjon og 

et manus. Erfaringene med å bruke undervisningsopplegget 

er kun positive, og vi 

planlegger nå å bruke en slik opplæringspakke 

ved nybegynneropplæring i utlegg. 

På årets temadag kunne vi også dele ut 

rutinehåndbok for utleggsforretninger. 

Den har blitt til gjennom et samarbeidsprosjekt 

med deltakere fra alle lensmannskontorene 

i distriktet, og skal bidra til å 

skape en riktig og mer enhetlig praksis i 

distriktet. Rutinehåndboken er et levende 

dokument som Namsfogden i Skedsmo 

har ansvar for å videreutvikle og oppdatere. 

Vi har som målsetning å utarbeide 

rutinehåndbøker innen flere sakstyper, og 

er allerede i gang med arbeidet med en 

rutinehåndbok for forkynnelser. 

Fagområdet gjeldsordning gir særlige 

utfordringer i forhold til å ha den nødvendige 

kompetansen ved alle lensmannskontor. 

For å sikre god kvalitet og 

en effektiv og ensartet saksbehandling av 

alle gjeldsordningssakene i distriktet, har 

vi nylig ansatt en gjeldsordningskoordinator. 

Vedkommende har som hovedoppgave 

å bistå alle lensmannskontorene 

med råd og veiledning innen gjeldsordning, 

foreta opplæring og holde kurs for 

hele distriktet. Vedkommende kan også 

utføre saksbehandling ved lensmannskontor 

som i overgangsperioder mangler 

nødvendig kompetanse. 

Samarbeid er viktig 

Dette var litt om hva vi hos Namsfogden i 

Skedsmo gjør for å sørge for faglig påfyll i 

den sivile rettspleien i Romerike politidistrikt. 

En av utfordringene er at vi skal dekke 

mange ulike fagområder og at vi ikke 

har kapasitet til å holde alle de kurs og 

foredrag som det er behov for. Vi ser det 

derfor som viktig å få til et samarbeid med 

politidistriktene som ligger i geografisk 

nærhet. Foreløpig er det opprettet kontakt 

mellom koordinatorene innen sivil rettspleie 

i Asker og Bærum, Østfold, Follo og 

Romerike med en målsetning om å få til et 

samarbeid innen kompetanseutvikling.

Tekst: Tore Gjerstad 

Foto: Jacques Hvistendahl 

«Kjenner de norske 

politirådgiverne til 

hvor grensene går?» 

Halvor Hartz, ekssjef for 

de norske politistyrkene i 

Afghanistan. 

Det er verken folk 

eller norske myndigheter klar over, ifølge 

Halvor Hartz, tidligere kontingentsjef 

for det norske politibidraget i 

Afghanistan (NORAF). Det har helt 

siden starten i 2002 vært en blanding 

av helhjertet innsats, stadige skifter, 

krangler med militæret, mangel på 

resultater og juridiske stridsspørsmål. 

Bak skjuler det seg også en motstand 

mot Operasjon Enduring Freedom 

(OEF), den USA-ledede krigen mot 

terror, som også står bak et program for 

opptrening av det afghanske politiet, 

kalt FDD. Norge trakk seg ut av OEF i 

2005, en av SVs seiere under regjeringsforhandlingene. 

Og regjeringen 

nektet lenge å delta i FDD på grunn av 

skepsis til at USA, i mangel av politi- 

POLITIFAG 

Når norske militære tar liv i 

Afghanistan, går de fri. 

Hvis norske politifolk deltar i 

den samme operasjonen, 

risikerer de å bli tiltalt for drap 

faglige mentorer, benyttet militære 

styrker og private kontraktører i opptreningen. 

Men i det stille har Norge likevel 

innrullert flere politifolk i programmet. 

Til neste år vil det bli enda flere, 

inkludert norske militære. Heller ikke 

det tror Halvor Hartz folk er klar over. I 

halvannet år var han sjef for NORAF i 

Afghanistan. Da han kom hjem, ble 

han stipendiat på Norsk utenrikspolitisk 

institutt (NUPI). Nå er rapporten 

hans klar: «Samarbeid eller samrøre? 

Norsk politi og militære sammen om 

politiopplæring i Afghanistan.» Der 

beskriver han hva som har gått galt og 

hva som bør gjøres framover. Kortversjonen 

er at den norske innsatsen har 

vært fragmentert, uforutsigbar og at det 

ikke kan dokumenteres noen positiv 

effekt på det afghanske politiet (ANP). 

USA-løsningen: Halvor Hartz har lenge ønsket at de norske politirådgiverne bør overføres til det amerikanske programmet for å trene det afghanske 

politiet. Han har fått viljen sin. Her er afghansk og norsk politi sammen med norske soldater på oppdrag i Faryab-provinsen for ett år siden. 


19

POLITIFAG 

Lensmannen i Kabul: Halvor Hartz ledet i halvannet år de norske politirådgiverne i Afghanistan. Han frykter at myndighetene ikke er nok 

bevisst følgene av at politi og militære skal jobbe enda tettere sammen til neste år. Her i Meymaneh i august i fjor. 

20 

Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009

Den internasjonale innsatsen som Norge 

er en del av drives av personer og 

institusjoner som mangler faglig kunnskap 

og erfaring. 

Dagens 21 norske 

politirådgivere 

i Afghanistan utgjør bare en liten tue i 

den hengemyra av manglende framgang 

landet befinner seg i. Men det norske 

politibidraget er en del av den internasjonale 

innsatsen for å trene opp de 

afghanske sikkerhetsstyrkene, hæren og 

politiet, som er nødt til å fungere hvis 

afghanerne skal få fred og de internasjonale 

styrkene skal kunne trekkes ut. Problemet 

i dag er at store deler av politistyrken 

er analfabeter, korrupte, dårlig 

trent og utstyrt. For halvannet år siden 

skrev Dagbladet at løsningen ifølge Hartz 

var at Norge og andre europeiske land 

knyttet seg til amerikanernes program for 

å reformere hvert eneste politidistrikt. 

Det blir nå gjort. Innsatsen skal konsentreres 

til Faryab, provinsen hvor Norge 

leder stabiliseringsstyrken (PRT) i 

Meymaneh. Forsvaret har bestemt at de 

fra neste år skal bidra med et militærpolitilag 

i det som kalles PMT, Police Mentoring 

Team. Sivilt politi kommer etter. 

Statssekretærutvalget for Afghanistan 

bestemte i april å øke det totale antallet 

norske politirådgivere og omdisponere 

flere av dem til Faryab for å inngå i den 

samme innsatsen. 

Halvor Hartz er bekymret 

for at ikke myndighetene er godt nok forberedt. 

Ei arbeidsgruppe med embetsmenn 

fra tre departementer skal i løpet 

av oktober foreslå hvilke regler som skal 

gjelde. Men ifølge Hartz er det i mandatet 

deres ikke spesielt bedt om noen 

utredning av hvorvidt det vil oppstå 

politiske eller juridiske problemer om 

Norge skulle blande militært personell 

med politi i sine PMT-er. Oversatt til 

virkeligheten ute i felten, tegner Hartz 

opp følgende scenario for våren 2010: 

Et norsk Police Mentoring Team (PMT) 

har havnet i skuddveksling med Taliban da 

de sammen med et amerikansk PMT fulgte 

med en patrulje fra afghansk politi (ANP) 

på oppdrag i distriktet. De norske soldatene 

og de norske politimentorene skjøt tilbake 

i likhet med afghansk politi og amerikanske 

partnere, som også tilkalte fly som 

slapp bomber. Etterpå påstår landsbyledere 

at sivile – også barn – er blitt drept av 

de internasjonale sikkerhetsstyrkene. Hva 

er et sannsynlig etterspill av en slik aksjon? 

Ingen følger for ANP, bare nok en dag på 

jobben. Den amerikanske PMT-en besto i 

hovedsak av militært personell tilhørende 

Operation Enduring Freedom. De er per 

definisjon i krig og har hjemmel for sine 

handlinger i folkeretten. 

De norske soldatenes kan hjemles i folkerettens 

bestemmelser for borgerkrig. De 

norske politimentorene derimot er ikke stridende 

og har ikke krav på den beskyttelsen 

som folkeretten gir. Derfor vil det sannsynlig 

bli innledet etterforsking ved norske 

påtalemyndigheter for å avklare om vilkårene 

for nødrett var til stede, om de hadde 

forvoldt andres død, om maktanvendelsen 

var proporsjonal og for å avdekke om polititjenestemennene 

hadde gjort noe annet 

straffbart eller klanderverdig. 

– Kjenner de norske politirådgiverne til 

hvor grensene går for sin deltakelse i 

operasjoner ledet av sikkerhetsstyrkene? 

Det er et spørsmål som ikke er tatt nok 

på alvor i dag, sier Hartz. 

På samme vis spør han seg 

om norske militære er klar over når de 

deltar i borgerkrig, og når de må forholde 

seg til reglene for kriminalitetsbekjempelse. 

I Afghanistan er det ofte vanskelig 

å definere hvem som er opprørere, som 

norske soldater ifølge folkeretten kan 

drepe uten straffeforfølgelse, og hvem 

som er kriminelle og dermed har sivile 

rettigheter. 

– Siden forholdene i Afghanistan 

tvinger fram en situasjon hvor rollene 

til norsk politi og militære blir blandet, 

er det avgjørende at ansvarlige norske 

myndigheter i forkant avklarer prinsipielle, 

juridiske og operative uklarheter, 

sier Hartz. 

I en epost til Magasinet presiserer Justisdepartementet 

at arbeidgruppa Hartz 

refererer til har et vidt mandat: 

Rolleblanding: Norske militæres maktbruk 

er beskyttet av folkeretten, mens politiet 

må forholde seg til sivile rettigheter. Det 

kan bli et problem når de skal inn i operasjoner 

sammen. 

Halvor Andreas Hartz 

Født: 7. desember 1951. 

Stilling: Politistipendiat, Norsk 

utenrikspolitisk institutt (NUPI). 

Bakgrunn: Kontingentsjef for 

den norske politistyrken i Afghanistan, 

NORAF, fram til august 

2008. Lensmann i Modum, Buskerud, 

fra 2001 til 2007. Politirådgiver 

for FNs fredsbevarende operasjoner 

ved hovedkvarteret i 

New York. En rekke andre politioppdrag 

i utlandet. Sjef for politistyrken 

som hadde ansvaret for 

sikkerheten under åpnings- og 

avslutningsseremonien under OL 

på Lillehammer. 

«Det er viktig for norske myndigheter å 

avklare hvor grensene går for hva norsk 

politi kan delta i. Blandede mentorlag er 

et helt nytt konsept på norsk side, og det 

kreves grundig utredning av en rekke 

praktiske og prinsipielle spørsmål. Før 

det blir fattet et endelig vedtak om etablering 

av norsk mentorlag, vil saken bli 

drøftet i Regjeringen på nytt. Arbeidsgruppa 

legger imidlertid til grunn at et 

eventuelt norsk mentorlag vil ha politifaglig 

ledelse.» 

tgj@dagbladet.no 


21

POLITIFAG 

Prosjektsamarbeidet Grenseløs 

– en nyskapning i norsk politihistorie 

Av politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen 

leder for Prosjektsamarbeidet Grenseløs 

Norsk politi er organisert i distrikter 

og tradisjonelt har vi vært 

opptatt av hva slags kriminalitet 

som skjer i vårt eget distrikt eller vår 

egen by. Den «nye» kriminaliteten stiller 

vår organisasjon overfor nye utfordringer 

og jeg tør påstå at tradisjonell polititenkning/regelverk 

ikke er tilpasset dagens virkelighet. 

I sommer kunne man gjentatte ganger lese 

i de store riksmediene om de mobile kriminelle 

og politiets manglende evne til å 

håndtere dette. Inntrykket som ble skapt 

var at Norge nærmest flommet over av 

utenlandske kriminelle og at politiet ikke 

evnet å være annet enn passive tilskuere. 

Til overmål fremstod også gode kolleger 

med budskap som iallfall ikke bidro til en 

faktabasert tilnærming til problematikken. 

Etter mitt syn er det ikke holdepunkter for 

slike slutninger; tvert i mot er det fullt 

mulig å håndtere de mobile vinningskriminelle 

og Prosjektsamarbeidet Grenseløs 

er ett eksempel på mulig organisering. 

Vestfold politidistrikt så tidlig at de mobile 

kriminelle var i ferd med å utvikle seg til 

en utfordring for norsk politi. Vinteren 

2007 bestemte Vestfold politidistrikt for å 

etablere en ny og egen enhet i kampen 

mot de mobile kriminelle, OP Grenseløs. 

OP Grenseløs bestod av 4 etterforskere og 

en jurist. Disse skulle utelukkende arbeide 

med dette fagfeltet og ble skjermet for alle 

andre gjøremål. Resultatene lot ikke vente 

på seg og det er nå besluttet at Grenseløs i 

Vestfold skal gjøres om til en permanent 

egen seksjon. Den 12. oktober 2009 ble 

det imidlertid dannet en helt ny enhet og 

som er unik i norsk politihistorie. Politidistriktene 

Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud 

og Asker og Bærum gikk sammen og 

dannet Prosjektsamarbeidet Grenseløs. 

Hvert av politidistriktene har øremerket 

personell inn i en stor enhet bestående av 

22 


Artikkelforfatteren. 

til sammen 13 etterforskere og 4 politijurister. 

Gruppen er skjermet fra alt annet 

arbeid og skal kun arbeide med mobil vinningskriminalitet. 

Prosjektets øverste 

autoritet er styringsgruppen som består av 

de fire politimesterne. Undertegnede er 

prosjektleder og ved min side står referansegruppen 

som består av ressurs eierne/ 

utpekte kompetansepersoner (pob Georg 

Andersen, politistasjonssjef Øystein Holt, 

pob Håkon Grøtland og politiinspektør 

Nina Bjørlo). 

I prosjektplanen er det nedfelt to ufravikelige 

prinsipper for Prosjektsamarbeidet 

Grenseløs: 

1. Etterforskningen skal være kunnskapsbasert 

og personrettet 

2. Distriktsgrenser er irrelevant 

Prinsippet om at etterforskningen skal 

være personrettet, er basert på kunnskapen 

om at noen få personer står for svært 

mye av den totale kriminaliteten. Av 

denne grunn bruker Prosjektsamarbeidet 

Grenseløs svært mye tid på å «peke ut de 

rette personene» for så å ta disse ut av 

kriminalitetsspiralen. Tiltalebeslutninger 

på mellom 15 til 95 straffbare forhold 

som norm, viser at denne teorien stemmer 

med virkeligheten. 

Prinsippet om at distriktsgrenser er irrelevant, 

er basert på kunnskapen om de 

kriminelles metoder. Mobiliteten er de 

kriminelles våpen og en bevisst valgt strategi. 

Ikke sjelden ser vi at personer som 

den ene natten stjeler i Tønsberg, neste 

natt slår til i Asker eller Porsgrunn. Skal 

politiet makte å håndtere denne kriminaliteten, 

kan heller ikke vi bry oss om distriktsgrenser 

– vi må være Grenseløse. 

Den mobile kriminaliteten er mangeartet 

og fremstår som like forskjellig som 

all annen kriminalitet. Men enten det 

dreier seg om innbruddstyverier fra villaer, 

lommetyverier fra eldre kvinner eller 

sjokkbrekk fra urmakere, så har de det 

felles at de utsetter uskyldige personer for 

et betydelig overgrep som skaper grobunn 

for engstelse og utrygghet. Det 

overordnede målet med Prosjektsamarbeidet 

er derfor å redusere denne typen 

vinningskriminalitet for derved å skape 

trygghet for publikum i hele regionen. 

Prosjektsamarbeidets arbeidsform innebærer 

at de lokale teamene skal håndtere 

egne saker med aktiv bistand fra prosjektledelsen. 

Teamene har faste møter hver 

fjortende dag. Den kanskje mest spennende 

nyskapingen i Prosjektsamarbeidet 

ligger i muligheten for rokering av ressursene. 

Det tilligger prosjektleder å styre de 

tilgjengelige ressurser på best mulig vis og 

det betyr at vi i konkrete operasjoner kan 

sette hele eller deler av mannskapsstyrken 

inn mot ett definert miljø/nettverk for 

eksempel i Skien. Prosjektsamarbeidet 

Grenseløs representerer derfor en betydelig 

slagkraft mot de mobile vinningskriminelle. 

Denne rokeringsmuligheten er 

allerede benyttet med suksess innenfor 

Prosjektsamarbeidet Grenseløs. 

Etter 14 dagers drift har Prosjektsamarbeidet 

14 personer i varetekt og 3 domfellelser. 

Selv om det ikke skal konkluderes 

endelig før prosjektslutt (31.5.2010), 

kan vi iallfall konkludere med at vi allerede 

har gjort regionen til et litt tryggere 

sted for publikum.


Hega Bygg AS Gunn og Jan Engebretsen AS Salong Kari 

Kolbjørnbakken 31 - 2080 EIDSVOLL Minne Industriområde 31 - 2092 MINNESUND 2092 MINNESUND 

Tlf. 63 96 44 80 Mob. 901 50 625 Tlf. 63 96 66 40 Tlf. 63 96 86 07 

Sand Trevare AS Skotterud Blikkenslagerverksted Taxi Hedmark AS 

2120 SAGSTUA Vilsbergv. 30 - 2240 MAGNOR 2317 HAMAR 

Tlf. 62 97 18 40 Tlf. 62 83 70 60 Mob. 992 77 863 Tlf. 62 55 50 00 

Kaj Østlie AS Ingeniør Oddbjørn Hagen AS Hornmoen Bruk AS 

2337 TANGEN Postboks 263 - 2381 BRUMUNDDAL Langholsveien - 2409 ELVERUM 

Tlf. 62 58 24 19 Mob. 909 73 690 Tlf. 62 33 26 30 Tlf. 62 41 14 39 

Elverum Bygg & Restaurering AS Kjells Hytteservice Joker Strandli 

Nordskogbygda - 2410 HERNES 2432 SLETTÅS Tørråsen - 2435 BRASKEREIDFOSS 

Tlf. 62 42 66 24 Mob. 926 67 373 Tlf. 917 96 514 Tlf. 62 42 31 51 

Rena Hytteservice-Mur-og Vaktselskap Cafe Toscana AS Kjells Bygg og Hytteservice 

Linbo - 2450 RENA Storg. 73 - 2609 LILLEHAMMER Tromsnesv. 31 - 2634 FÅVANG 

Tlf. 928 00 376 Tlf. 61 25 12 00 Tlf. 61 28 28 57 Fax. 61 28 29 57 

Murermester Arvid Halvorsen AS Hafjell Vaktmesterkompani Sikkilsdalsseter/overnatting/servering 

Lindalsv. 5 - 2634 FÅVANG Slettmoringen - 2636 ØYER Sande - 2643 SKÅBU 

Tlf. 928 54 331 Tlf. 61 27 72 51 Tlf. 61 29 55 14 

Kristian Stensæter Graving/Sprenging Larsen's Kjøleservice Arild Bøe Maskinentreprenør 

Brattfossen 5 - 2743 HARESTUA Postboks 48 - 2807 HUNNDALEN 2843 EINA 

Tlf. 917 30 833 Tlf. 61 36 54 50 Tlf. 971 90 022 

Bilitt Fagmøbler Lena Stian Portaas Transport 

Kiosk og Gatekjøkken Kinogata - 2850 LENA Korvaldv. 97 - 3050 MJØNDALEN 

2848 SKREIA - Tlf. 61 16 32 48 Tlf. 61 16 03 23 Tlf. 32 87 72 66 Mob. 905 39 660 

JRK Turbusser ANS Kaldal Graving & Pigging Geoingeniørene AS 

Furulia 20 - 3055 KROKSTADELVA Brekkebakken 19 - 3070 SANDE I VESTFOLD Åslyv. 19 - 3107 SEM 

Tlf. 32 27 33 26 Tlf. 905 39 880 Tlf. 33 36 76 91 Fax. 33 36 76 90 

Flybunkringsservice Torp AS JHS Engineering AS Maskinservice Vegard Jenssen 

Postboks 1243 - 3205 SANDEFJORD Torsvang 4 - 3271 LARVIK Nordre Hagav. 13 A - 3271 LARVIK 

Tlf. 33 45 24 22 Tlf. 33 14 14 60 Tlf. 33 11 68 70 Mob. 909 99 779 

Viking Redningstjeneste AS Bygg & Entreprenørfirma Toppenhaug Samdrift DA 

Rommestad - 3271 LARVIK 3296 NEVLUNGHAVN Bermingrudv. - 3300 HOKKSUND 

Tlf. 33 11 12 12 Tlf. 906 54 426 Mob. 412 32 016 Tlf. 975 30 234 

Jahr Bilservice XY Geithus Else Berit's Renhold og Vinduspuss 

Jahrveien - 3340 ÅMOT Stalsbergv. 1 - 3360 GEITHUS Postboks 11 - 3371 VIKERSUND 

Tlf. 32 78 56 08 Mob. 971 53 729 Tlf. 32 78 03 30 Tlf. 32 78 86 65 Mob. 924 28 997 

Svidal Minibusser og Turbilservice Trond Fladby Varme & Energiservice AS 

3430 SPIKKESTAD ola-svi@online.no Maskinentreprenørvirksomhet - 3474 ÅROS Haugsg. 10 - 3513 HØNEFOSS 

Tlf. 932 17 770 Fax. 31 28 33 95 Mob. 958 74 499 Tlf. 32 12 95 50 

A/S Helge R.Olsen & Sønn Hønefoss Steinhuggeri Huken Produkter 

Postboks 1168 - 3503 HØNEFOSS Kirkeg. 4 - 3510 HØNEFOSS 3535 KRØDEREN 

Tlf. 32 17 97 50 Tlf. 32 12 16 50 Fax. 32 14 67 32 Tlf. 32 14 79 95 

Byggmester Anders J.Olsen Ål Bygg og Hytteservice AS Fjellsprenger AS 

Klokkerplassen - 3536 NORESUND 3570 ÅL www.fjellsprenger.no 

Tlf. 32 14 93 54 Mob. 917 05 408 Tlf. 32 08 47 25 Mob. 906 84 679 Tlf. 915 76 464 

Audun Groven Transport Fulsås Gjenvinning AS Kongsberg Energi Eiendom AS 

Kemner Ruudsv. 1 - 3610 KONGSBERG Gomsrud Terrasse 39 - 3610 KONGSBERG Møllebakken 14 - 3611 KONGSBERG 

Tlf. 32 73 05 94 Mob. 992 00 024 Tlf. 909 23 767 Tlf. 32 21 61 50 


23

POLITIFAG 

Kronikk skrevet i forbindelse med Topplederutdanningen/ Politihøgskolen 2008/2009: 

Politiets beredskap i Vestfinnmark 

Av politimester Geir Ove Heir 

Gjennom media er det fra 

publikum og ulike organisa - 

sjoner kommet kritikk mot 

politiets beredskap i deler av 

Vestfinnmark politidistrikt. Ja vi 

kan bli bedre, situasjonen er 

ikke optimal, men vi leverer 

etter forholdene gode 

resultater. 

Hvordan er den faktiske situasjonen 

i politidistriktet mht beredskap 

og kriminalitetsutfordringer? 

Kan befolkningen stole på at politiet 

skaper den trygghet som forventes? 

Beredskapen i Vestfinnmark politidistrikt 

har vært omtalt flere ganger det 

siste halve året, og da ikke med positivt 

fortegn. En del episoder har skapt oppslag 

som bl.a. manglende bistand til 

ambulansepersonell i Hasvik kommune, 

manglende uttrykning i forbindelse 

med person som ville hoppe i sjøen, og 

lang uttrykningstid til ordensoppdrag i 

Kautokeino. Siste oppslag omhandlet 

manglende politidekning i Hammerfest 

sentrum denne påsken. Det er politi - 

mesterens ansvar innenfor gjeldene ressurs- 

og mannskapsdisponeringer å legge 

til rette for både beredskapen og 

bekjempelsen av kriminaliteten i politidistriktet. 

Tilstedeværelse 

Vår beredskap er oppbygd rundt operasjonssentralen 

som bemannes 24 timer i 

døgnet. Det vil alltid være en politimann/kvinne 

som svarer på nødtele - 

fonen 112. Vi har dessverre ikke aktiv 

tjeneste hele døgnet ved Alta lensmannskontor 

og Hammerfest politista- 

24 


Artikkelforfatteren. 

sjon, hvor kriminaliteten og hendelsene 

skjer oftest. De må som de andre mindre 

lensmannsdistriktene basere beredskapen 

på hjemmevakt i ukedagene og deler av 

helga. Da må operasjonsleder vurdere 

alle oppdrag etter gitte kriterier hvorvidt 

politiet skal ikle seg uniformen, kjøre fra 

sin bopel og rykke ut til aktuell adresse 

eller oppdragssted. Dersom man rykker 

ut ved hjemmevakt, «sperrer» man for 

nye oppdrag i kommende timer pga hviletidsordningen 

med hjemmel i arbeidsmiljøloven. 

Ordningen med hjemmevakt 

er regelen i de andre lensmannsdistriktene, 

dog slik at man har vaktsamarbeidsordinger 

som gjør at man kan yte 

«nabohjelp» i en viss utstrekning. 

Til tross for denne ordningen, løser politiet 

stort sett de vanskelige oppdragene. 

Vi burde hatt aktiv tjeneste døgnet 

rundt i Alta og Hammerfest. Vi burde 

hatt bedre bemanning på operasjonssentralen, 

og vi burde hatt noe bedre 

bemanning i noen små lensmannsdistrikter. 

Dette ville kreve flere politistillinger 

til Vestfinnmark. Da hadde vi 

vært bedre i stand til å jobbe forebyggende 

i «gata», blant publikum og på 

utesteder. Da hadde også «ventetiden» i 

de små distriktene vært kortere for 

publikum før politiet dukket opp. Selv 

med flere politistillinger vil vi aldri komme 

i den situasjon at vi kan bygge en 

beredskap i alle små distrikt som til 

enhver tid takler de aller tyngste opera- 

tive situasjoner, men vi kan lage beredskapsordninger 

som innenfor gitt tidsrammer 

takler de fleste situasjoner. 

Kriminalitet og trygghet 

Vår statistikk for kriminaliteten i Vestfinnmark 

politidistrikt for 2008, viser at 

41 % av all kriminalitet foregår i Alta, 

33 % i Hammerfest og 11 % i Porsanger. 

Resten fordeles jevnt mellom de andre 

distriktene. Politidistriktet gjorde mye 

bra arbeid med å oppklare forbrytelsene i 

Vestfinnmark i fjor. Antall forbrytelser 

gikk ned, og oppklaringsprosenten var på 

56 %, nest høyest i landet. Alta hadde i 

særdeleshet stor suksess med å avdekke 

et narkotikamiljø i vekst. Alt dette forteller 

meg at vi har et meget dyktig politikorps 

i Vestfinnmark, hvor fokus er 

folks trygghet. 

Imidlertid så viste den nasjonale innbyggerundersøkelsen 

gjennomført av TNS 

Gallup på vegne av Politidirektoratet, at 

83 % av de spurde i Vestfinnmark var 

helt eller delvis enig at politiet skapte 

trygghet, mens landsgjennomsnittet var 

på 89 %. Samtidig svarte 95 % av de 

spurde i Vestfinnmark at de hadde stor 

eller svært stor grad av følelse av trygghet. 

Her var landsgjennomsnittet 93 %. 

Jeg velger å tolke tallene slik at man 

tross alt har det trygt i Vestfinnmark, og 

at politiet i stor grad gjennom sin tilstedeværelse 

faktisk er trygghetsskapende. 

MEN, vi kan fortsatt bli bedre mht 

beredskap, og dette skal vi jobbe videre 

med. 

Samhandling 

Politi og lensmannsetaten har alltid vært 

til stede i lokalsamfunnene. Vi har som 

regel definert våre egne mål og i mindre 

grad vært aktive med å innhente synspunkter 

på hvordan vi skal jobbe, og hva 

vi skal prioritere i de ulike distriktene. 

Vår berettigelse vil nok alltid være der, 

men jeg mener at vi i større grad skal lytte 

til publikums krav og forventninger. 

Samtidig må vi faktisk være strategiske

og jobbe med tiltak vi tror på, og som vi 

vet virker. Gjennom aktivt samspill med 

politikere og publikum, også med de sivile 

politirådene i kommunene, må vi samhandle 

på en bedre måte. Politiet må 

kommunisere sitt budskap og holdninger 

på en klar og tydelig måte, derigjennom 

skape forutsigbarhet for publikum. Som 

politimester må jeg bringe budskapet 

videre til sentrale aktører, men først å 

fremst jobbe for at vi skal få et bedre 

samfunn med mindre kriminalitet her i 

Vestfinnmark. Det mest forebyggende 

arbeidet politiet foretar seg, i tillegg til å 

være synlig, er faktisk å avdekke kriminalitet 

på et tidlig stadium, stille de rette 

personene til ansvar for sine gjerninger, 

og derved skape trygghet for publikum. 

Fremtiden 

Ett trekk i samfunnsutviklingen i Vestfinnmark, 

er at folk flytter til de store 

sentra, dette i likhet med landet for 

øvrig. Hos oss øker befolkningen mest i 

Alta og i Hammerfest. De små kommunene 

har lekkasje i forhold til innbyggertall. 

Aktiviteten i de store sentra øker, vi 

ser stadig nye utfordringer i forhold til 

oppvekstmiljø og til nye måter å begå 

kriminalitet på. Kriminaliteten profesjo- 

HOK EXPRESS 

Tor Atle HAUGLAND 

Tlf. 52 41 23 10 – Mobil 95 11 86 30 

Øklandslio 93 – 5414 Stord • www.hokexpress.com 

P.b. 86 – 5594 Skånevik 

Tlf. 53 77 14 30 

Telefon: 55 20 80 80 Telefaks: 55 20 80 81 

Fabrikkgaten 5 • E-post: post@bergenbatteri.no • www.bergenbatteri.no 

naliseres på mange områder, nettverk og 

tekniske hjelpemidler benyttes i større 

grad til å begå kriminalitet. Jeg må ta 

dette med i betraktning når fremtiden 

skal planlegges i forhold til kriminalitetsbekjempelsen 

og beredskapen. 

– Alt i batterier, ladere 

og batterirekvisita 

• Selskapslokaler • Kurs og konferanser 

• Bryllup og Blåturer 

5955 Lindås – Tlf. 56 34 21 00 

www.westlandhotel.no 

Kan man forlange skuddpremie 

når man kjører over en rev 

med bil? Spørsmålet er blitt 

aktuelt i Telemark. Av pressereferatet 

fremgår det at lensmannen i Tinn nekter 

å utbetale rovdyrpremie for dyr som 

er overkjørt. Lensmannen henviser til 

at det er lovens forutsetning for skuddpremie 

at dyret avlives på en human 

måte, og det er denne bestemmelse 

sammen med forbudet mot bruk av 

Til slutt: Jeg ønsker å utvikle politiets 

beredskap ytterligere til det beste for 

publikum. Publikum skal kunne stole på 

politiet. Vi er imidlertid avhengig av konstruktivt 

samarbeid og gode innspill fra 

alle innbyggerne for at vi skal lykkes. 

Teatergaten 35 – 5010 Bergen 

Tlf. 55 30 34 00 

Kanalvn. 107, 5068 Bergen. Tlf 55 59 69 00 

www.profitek.no – sikkerhet@profitek.no 

Revejakt 

pr. bil og 

skuddpremien 

kunstig lys under jakt, som er lensmannskontorets 

grunnlag for å nekte 

utbetaling. Ved lensmannskontorene i 

Nedre Telemark regner man det imidlertid 

for betydningsløst på hvilken 

måte dyret er drept, og betaler premien. 

Iflg. Rjukan Dagblad er fylkesmannen 

av den oppfatning at det bør betales 

skuddpremie, også for overkjørte dyr. 

Hva mener lensmenn for øvrig om 

spørsmålet? 

Stort utvalg i dame- og 

herresko for enhver anledning! 

Skålagato 5 – 5470 Rosendal 

Tlf. 53 48 12 13 

Profitek avd. Sikkerhet 

Adgangskontroll Alarm ITV 

Brannalarm • Porttelefon 

Alt i Lås og beslag 


25

POLITIFAG 

Kunnskapsmedarbeidere, 

kunnskapsledelse og turnover i politietaten 

«Hvorfor slutter polititjenestemenn i etaten?» 

Linda Åmelfot, Politioverbetjent, 

Sogn og Fjordane 

Anita Stokkeland, Lensmann, 

Randaberg 

Siril Veiåker Nilsen, Førstekonsulent, 

Helgeland 

Lena Susann Reif, Politioverbetjent, 

Kripos 

Bjørn Pedersen, Politiførstebetjent, 

Oslo 

Forts. fra forrige nummer: 

2. Teorigrunnlaget 

2.1. Generelt om kunnskap 

Kompetanse kan ses på som en samling 

av våre kunnskaper, holdninger, ferdigheter, 

evner, jf Gotvassli (2007). Gotvassli 

har forsøkt å illustrere kompetanse 

i følgende figur: 

Data defineres her som bokstaver og tall 

som satt inn i en sammenheng gir 

mening og blir til informasjon. Informasjonen 

kan lagres, men den må bearbei- 

26 

Fig 1: Kunnskapspyramide 

Politihøgskolen (PHS) 

Studie i ledelse og organisasjonsutvikling (LOU1) 

2008–2009 – Del 2 


des av mennesker for å få betydning. Det 

er først da det kan kalles kunnskap. 

Kunnskap som er akseptert og blir brukt 

slik at det gir resultater, kan kalles klokskap. 

Dermed er klokskap i stor grad 

knyttet til den enkelte medarbeider. 

Gotvassli skiller videre mellom eksplisitt 

og taus kunnskap. Eksplisitt kunnskap 

kan nedtegnes og formidles til andre 

medarbeidere. Taus kunnskap defineres 

som «kunnskap som er knyttet til våre sanser, 

ferdigheter, fysiske erfaringer, teft og 

intuisjon». Siden slik kunnskap ikke kan 

nedtegnes vil det være en utfordring for 

lederne å beholde kunnskapen når kunnskapsmedarbeiderne 

slutter i etaten. En 

viktig start vil være å erkjenne kunnskapen 

som en ressurs, og deretter utvikle et 

system for nødvendig erfaringsover - 

føring. 

Det er når kunnskapen blir den viktigste 

ressursen i organisasjonen at vi kan kalle 

den en kunnskapsorganisasjon. Ifølge 

Gotvassli (2007:239) er typiske trekk 

ved en kunnskapsorganisasjon: 

– høyt utdannet og kvalifisert arbeidskraft 

– stor grad av autonomi i arbeidet 

– tilpasningsdyktige, ad-hoc-pregede 

organisasjonsformer 

– omfattende kommunikasjon for å sikre 

samordning og problemløsning 

– tjenesteyting overfor kunder/klienter 

som gir særegne betingelser og forhold 

– ofte skreddersydde løsninger/tjenester 

til kunden, som er vanskelig å repetere 

– ofte immaterielle leveranser overfor og 

til kundene 

– skjønnspreget og diskuterbar vurdering 

av kvalitet 

Vi mener politietaten har mange av disse 

elementene, og at den faller inn under 

begrepet kunnskapsorganisasjon. I Stortingsmelding 

42, 2004 – 2005 (Politirollemeldingen) 

leser vi at politiarbeidet 

blir mer komplekst og i mange sammenhenger 

krever spisskompetanse. Etaten 

vil stadig få flere medarbeidere med høyere 

og ulik kompetanse. Dette stiller etatens 

ledere overfor utfordringer som man 

også finner i typiske kunnskapsorganisasjoner. 

2.2. Kunnskapsmedarbeidere 

Tore Hillestad (2002) definerer kunnskapsmedarbeidere 

som velkvalifiserte 

arbeidstakere med personlige evner, kunnskap 

og/eller kompetanse som bidrar til å 

øke, realisere og stimulere en organisasjons 

verdiskapning og arbeidsprosesser. Vi vil 

hevde at de fleste polititjenestemenn er 

velkvalifiserte for de spesifikke politioppgavene 

med 3 år på Politihøgskolen, og 

deres personlige evner, kunnskaper og 

holdninger er avgjørende for politietatens 

resultater. 

Hillestad nevner videre at kunnskapsmedarbeiderne 

er opptatt av frihet og 

ansvar, de drives av en indre motivasjon, 

etterspør tilbakemeldinger, setter gjerne 

sine egne mål, og sist men ikke minst er 

organisasjonen mer avhengig av dem enn 

de er av organisasjonen. I følge Gotvassli 

(2007) er kunnskapsarbeidere svært autonome 

i sin arbeidsutførelse. De forventer 

mye individuell frihet i sitt arbeid og sin 

arbeidshverdag. Karlsen og Langseth 

(2005) sier at kunnskapsmedarbeidere 

også vet at de er attraktive medarbeidere 

og at de derfor stiller store krav og har 

store forventninger til sin arbeidsgiver.

Vi ser av dette at kunnskapsmedarbeiderne 

både arbeider og tenker forskjellig 

fra den tradisjonelle industriarbeideren. 

Industriarbeideren har i større eller mindre 

grad blitt erstattet av kunnskapsmedarbeideren 

som selv ønsker å bestemme hvordan 

arbeidsoppgavene skal løses og utførere 

sitt arbeid med stor grad av 

selvstendighet. Dette vil naturlig nok skape 

flere utfordringer for lederne. Vi snakker 

altså ifølge Jacobsen og Thorsvik 

(2008) om en ny generasjon arbeidstakere 

som ikke er så lojale mot arbeidsgiver og 

som legger avgjørende vekt på interessante 

arbeidsoppgaver og gode læringsmuligheter. 

Lojaliteten er ifølge Nordhaug (2008) 

større til sin egen karriere enn den er til 

arbeidsgiver. Kunnskapsmedarbeiderne 

krever i tillegg en inspirerende leder og 

lønn er ikke det mest sentrale aspektet (jfr. 

også AFFs lederundersøkelse, 1999/2000). 

2.3. Kunnskapsledelse 

Ledelse blir ofte definert som det å «nå 

mål gjennom sine medarbeidere» (Colbjørnsen, 

2004). Vi mener en mer passende 

definisjon er å nå mål sammen 

med andre. Samhandling gjennom menneskelig 

interaksjon er grunnpilaren for 

om organisasjonen vil nå sine mål. 

Jacobsen og Thorsvik (2008) har en 

treffende betegnelse i det de hevder at 

«ledelse er en spesiell atferd som mennesker 

utviser i den hensikt å påvirke menneskers 

tenkning, holdning og atferd». 

Kunnskapsledelse defineres av 

Gottschalk (2008) som en metode som 

forenkler prosessen med å dele, distribuere, 

skape, fange og forstå en virksomhets 

kunnskap. 

Hva må så ledere ta hensyn til i 

dagens kunnskapsorganisasjoner, og hva 

sier empirien er den mest optimale måte 

å lede kunnskapsmedarbeidere på? 

Henry Mintzberg (1998) argumenterer 

for at medarbeidere først og fremst responderer 

på inspirasjon, ikke veiledning eller 

rådgivning. For å få til en inspirerende 

lederstil er empati en sentral egenskap for 

ledere. Spurkeland (2006) hevder at jo 

mer emosjonelt bevisst lederen er, jo høyere 

resultatoppnåelse vil vedkommende 

ha. Man må altså som leder bevisstgjøre de 

kognitive elementer. 

Hillestad (2002) sier at empowerment er 

en sentral måte å lede på i dagens kunn- 

skapsorganisasjoner. Med det mener han 

en økt myndiggjøring av kunnskapsmedarbeideren 

gjennom delegering. Begrepet 

transformasjonsledelse kan også naturlig 

knyttes til dette, da denne ledelsesformen 

påvirker følelsene til kunnskapsmedarbeideren 

gjennom intellektuell stimulering 

ved hjelp av utfordringer, ansvarliggjøring, 

motivasjon, frihet og respekt (Jacobsen og 

Thorsvik, 2008). 

Berg (2006) er en av mange som mener 

at coaching er en god og moderne ledelsesform. 

Han definerer det til å være en 

handlingsregulert dialog der man utfordrer 

og støtter et individ eller et team til å 

påvirke sin være-, tenke og læremåte samt 

sine gode følelser, for å nå personlige 

og/eller organisasjonsmessige mål. 

I Politirollemeldingen s. 105 står det: 

«Ledere må derfor delegere fullmakter til 

kompetente medarbeidere og grupper innenfor 

klart definerte mål og resultatforventninger». 

Dette er i tråd med Hillestad sin 

måte å lede på. Politirollemeldingen sier 

også at «til denne kategorien medarbeidere 

vil det i mange situasjoner være nødvendig å 

utøve ledelse ved å innta rollen som veileder 

og coach». 

Som en følge av disse definisjonene, 

skjønner vi at kunnskapsledelse blant 

annet handler om: 

– å utnytte det fulle potensialet hos 

kunnskapsmedarbeiderne (den menneskelige 

kapital) 

– ivareta kunnskapsmedarbeidernes ferdigheter 

– gjennom samhandling enes om målsetninger 

– kontinuerlig vurdere prestasjonene for 

å engasjere, utfordre, stimulere, inspirere, 

motivere, anerkjenne og ansvarliggjøre 

kunnskapsmedarbeideren 

Fig. 2: Maslows behovspyramide 

– optimalisere kommunikasjonen 

– bidra til læring, fremsynthet, mestring, 

selvstendiggjøring, frihet og begeistring 

hos kunnskapsmedarbeiderne. 

Vi har ovenfor redegjort for kunnskapsmedarbeidere 

og forskjellige måter å lede 

disse på. Sentral er da prosesser som er 

med å påvirke menneskets tenkning, 

holdninger og atferd. Det er derfor naturlig 

å se nærmere på motivasjon, eller rettere 

sagt drivkraften som får oss mennesker 

til å handle som vi gjør. 

2.4. Motivasjonsfaktorer 

Kaufman og Kaufman (2008:43) definerer 

begrepet motivasjon som: «Motivasjon 

er de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene 

som aktiverer, gir retning til og opprettholder 

atferd i ulike grader av intensitet i 

forhold til måloppnåelse». 

Mange teoretikere har valgt å se på 

motivasjonsbegrepet som ubevisste krefter 

som ligger skjult i mennesket. Maslow 

er en av de mest kjente forskerne innenfor 

behovsteoriene, og hans behovspyramide 

har lenge stått sentralt i studier og 

teori rundt motivasjon i arbeidet (Jacobsen 

og Thorsvik, 2008). Maslow hevdet 

at alle mennesker har fem grunnleggende 

behov som er drivkrefter for å handle. 

Det er fysiologiske behov (individets biologiske 

drifter), sikkerhetsbehov (behov 

for trygghet i omgivelser og mot fysisk og 

psykisk skade), sosiale behov (behov for 

tilknytninger til andre mennesker), 

behov for anerkjennelse (status og prestisje) 

og øverst står behovet for selvrealisering 

(å få utnyttet sine evner og potensialer). 

(Se figur 2.) 


� 

27

Prostatakreft: 

Leter etter stoffer 

som spiller førstefiolin 

Tekst: Hanna Hånes/Kreftforeningen 

Foto: Ediz Calay 

Et biokjemisk orkester er i 

sving når kreft utvikler seg. 

Doktorgradsstipendiat i Kreftforeningen, 

Torstein Lindstad, 

er på jakt etter førstefiolinen 

i orkesteret. I samarbeid med 

amerikanske kolleger forfølger 

han nå et spor de tror er 

viktig for prostatakreft. 

Åfinne stoffer som bare finnes i 

kreftsvulster og ikke i friske 

celler, er svært viktig forskning. 

For slike stoffer kan utnyttes til å 

stille diagnose eller være utgangspunkt 

for kreftvaksiner og andre moderne 

behandlingsmetoder. 

Innen arbeidslivet er ofte begrepet 

«forventningsteori» benyttet. Dette be - 

grepet tar utgangspunkt i at menneskers 

motivasjon kommer av at en forventer at 

en blir belønnet for det arbeidet en yter 

til bedriften. Selvaktualisering kan være 

en belønning på lik linje med belønning 

i penger. Dersom innsatsen viser seg ikke 

å bli belønnet eller «være verdt strevet», 

vil motivasjonen etter hvert svikte. I følge 

Jenkins (Kaufmann & Kaufmann 

2008:50) vil eksempelvis belønning i 

penger, påvirke kvantitet i jobbutførelsen, 

men ikke kvalitet. 

E.L Deci og R.M Ryan (Kaufmann & 

Kaufmann, 2008) er to amerikanske forskere 

innen kognitiv motivasjonsteori 

som hevder at kvaliteten i arbeidet står 

sentralt. De skiller mellom to motivasjonssystemer: 

28 


Nytt protein – STAMP2 

For en tid tilbake oppdaget forskningsgruppen 

til Fahri Saatcioglu ved Institutt 

for molekylær biovitenskap, Universitetet 

i Oslo, proteinet STAMP2. 

Det er funnet både i fettvev og prostatavev. 

Lindstad arbeider i denne forskningsgruppen 

og får forskningsmilder 

fra Kreftforeningen. 

Da vi tar kontakt, befinner han seg ved 

Harvard School of Public Health i Boston, 

USA. Den amerikanske gruppen 

som han samarbeider med, er eksperter 

på STAMP2 i fettvev, mens Lindstad 

arbeider med STAMP2 i prostatavev. 

Det kan bli til gjensidig nytte. 

Foreløpig kan han slå fast at det er mer 

STAMP2 i prostatakreft enn i friskt 

prostatavev. Det er også sammenheng 

mellom STAMP2 og mannlige kjønnshormoner. 

Hormoner spiller en rolle for 

vekst av prostatakreftsvulster. 

1. Den indre motivasjon, det vil si motivasjon 

som ligger i selve utførelsen av 

arbeidet, i denne ligger det to grunnleggende 

elementer 

behov for kompetanseopplevelse 

behov for selvbestemmelse 

2. Den ytre motivasjon, det vil si for 

eksempel lønn, pensjonsordninger, 

frynsegoder. 

De egenskaper ved selve jobben som 

fremhever arbeidstakernes motivasjon og 

prestasjon har fått betegnelsen «Jobbkarakteristikamodeller». 

Richard Hackman og Greg Oldham har 

en godt utviklet modell for å måle en 

jobbs motivasjonspotensiale: 

– Vi tror at STAMP2 spiller en rolle i de 

tidlige stadier av prostatakreftutviklingen. 

Om vi har rett, kan STAMP2 bli en 

markør som kan benyttes i tidlig diagnostikk, 

sier Lindstad som nå undersøker 

STAMP2 i ulike celletyper i prostata. 

Vet egentlig lite 

– Prostatakreft er en hyppig kreftform. 

Likevel vet vi lite om hva som skjer på 

molekylnivå. For eksempel ønsker kreftspesialistene 

at de hadde en metode som 

på et tidlig tidspunkt kunne skille 

mellom de pasientene som har forholdsvis 

harmløse svulster, og de som har «sintere» 

svulster som absolutt bør behandles 

aktivt på et tidlig tidspunkt. 

– Målet vårt er å plukke ut de aggressive 

og farlige svulstene og sette inn tidlige 

og effektive behandlingstiltak. Nå er 

det mange pasienter som får behandling 

med kirurgi eller andre metoder selv om 

de har en svulst som ikke ville spredd 

1. Variasjon i ferdigheter (mulighet for å 

bruke forskjellige evner, ferdigheter 

og kunnskaper i en jobb) 

2. Oppgaveidentitet (delta i hele arbeidsprosessen) 

3. Oppgavebetydning (se en større 

mening med jobben en gjør) 

4. Autonomi (kontroll over og ansvar for 

egen arbeidssituasjon) 

5. Tilbakemelding (informasjon om resultatet 

av vårt arbeid) 

Kaufmann & Kaufmann (2008:61) hevder 

at «jo mer en jobb er preget av disse 

trekkene, desto mer egnet er den til å 

engasjere individets indre motivasjon for 

arbeidet». 

Fortsettelse neste nr.

Telefon: 

40 40 40 94 

PALLAR & KRAGAR – ALLA DAGAR 

Wike Oskar 

og Tormod AS 

Bjellandveien 14 – 3172 Vear – Tlf. 99 22 90 00 – Fax: 94 77 67 00 

mail@otwike.no – www.otwike.no 


Vi utfører: • Grunn- og grøftearbeider 

• Opparbeidelse av veier og tomter 

• VA-ledninger • Betongarbeider 

Telemark Dekksenter AS 

Flodmyrv. 26 – 3946 Porsgrunn – Tlf. 35 93 35 50 

ROLF LYCKE AS 

Energivegen 4 – 4056 Tananger 

Tlf.: 51 48 93 00 

EUROSKILT AS 

Tlf. 51 57 87 50 

Fax 51 57 87 60 

Dekk • Felger • Hjulstilling • Bilgummi-verksted 

Møllendalsvn. 15. 5009 Bergen. Tlf. 55 20 88 55 

Lave priser ¥ Frokosthotell 

Sentralt i Bergen n r universitetet 

Pub med enkel servering 

Vestre Torgg. 20 A, 5015 Bergen 

Faks 55 59 90 91 

www.hotelbergen.com 

55 59 90 90 

BERGEN PARKERING 

ByGarasjen – Fjøsangerv. 4 

Klostergarasjen – Vestre Muralm. 14 

Tlf. 55 56 88 70 / 55 56 07 70 

www.bergenparkering.no 

MC-Marine AS Tlf. 55 36 23 00 

Kanalv. 98. 5068 Bergen. www.mcmarine.no 

Autorisert MC-verksted 

Salg av MC Moped Scooter Påhengsmotorer 

Telefon 55 33 30 90 

Faks 55 33 30 91• Conrad Mohrs vei 15, 5072 Bergen 

firmapost@vvsbygg.no • www.vvsbygg.no 

Oppland Mur og Flis AS 

Øverbyv. 33 – 2819 Gjøvik 

Tlf. 61 13 25 98 – Mobil 918 05 902 

Grov Service 

Telefon: 41 41 17 44 

Brogaten 25 – 4400 Flekkefjord 

BILVERKSTEDET I BERGEN SENTRUM 

Jekteviken 5 

5010 Bergen 

Telefon: 55 33 66 90 www.autotjenester.no 

Tokke 

Begravelsesbyrå 

3891 Høydalsmo 

Vi ordner alt med gravferder og kremasjoner i 

Vest Telemark 

Telefon: 35 07 73 12 Mobiltelefon: 92 81 36 34 

Innehavar: Torgeir Kovajord 

Eldbjørg Landsverk 

Sandslimarka 50, 5254 Sandsli 

Åpningstider: 8–20 (9–18) 

Tlf. 55 52 27 00 • www.biltema.no 

Idrettsveien 126, 5353 Straume 

BILLAKKERING KOKSTAD AS 

Gratis prisoverslag Faste forhåndspriser Garanti 

40 års erfaring Spasialister på BMW og Toyota 

Tlf. 55 91 40 10 • www.billakkeringas.no 

Kokstadveien 42 – 5257 Kokstad 

BRYGGEN TAXI 

Sentral tlf.: 55 70 80 90 Bergen 

www.bryggentaxi.no 

Tlf. 56 32 16 17 

• Spesialkompetanse på bilskader 

• Alt innen bilglass 

• Forsikringsskader 

• Avis-leiebil 

Tilgjengelighet og punktlighet gjør 

Bryggen Taxi til et sikkert valg. Uansett 

når på døgnet du har behov for transport. 

Moderne bilpark. 

Maxi-taxier for sightseeing, selskap og 

bryllupskjøring m.v. 

Grønamyrsvegen – 5353 Straume 

Tlf. 56 31 68 71 

Sotra Rør & Sanitær AS 

Autorisert rørleggerbedrift – Tellnes Næringspark – 5357 Fjell 

Kontor, Lager og Verksted i Tellnesskiftet 

Tel. 56 33 61 50 – Tel.fax. 56 33 62 65 

Mobil 92 23 10 90 – www.sotraror.no 


29

Doktorgradsstipendiat i Kreftforeningen, Torstein Lindstad. 

seg, og som derfor ikke ville vært dødelig. 

Pasientene kunne klart seg med noe 

mildere behandling, men på grunn av 

usikkerhet hos både pasient og lege 

behandler man heller for mange enn for 

få, sier Lindstad. 

Behandlingen er svært mye bedre i dag 

enn for 10 og 20 år siden. 

– Likevel vet vi egentlig lite om hva 

som skjer i svulsten når man benytter 

hormonbehandling for å få kreftutviklingen 

til å stoppe opp. Vi ser at krefttilfeller 

som reagerer på hormonbehandling 

etter en tid kan slå om og bli ufølsomme 

for behandlingen. Vi vet ikke hvorfor. 

Dette ønsker vi også å finne ut mer om, 

sier Lindstad engasjert. 

Har fettvev betydning? 

– Siden proteinet STAMP2 også finnes 

i fettvev, kan dette forklare at prostatakreft 

har økt samtidig som overvekt og 

fedme har økt i samfunnet? 

– Det ser ut til å være en økt risiko for de 

mest aggressive prostatakreftsvulstene 

ved fedme, men vi ser ikke noen økt risi- 

30 


ko for prostatakreft generelt sett. Vi tror 

at fedme kan ha betydning for behandlingen. 

Ved fedme kan kirurgien lett bli 

mer upresis. Det er vanskeligere å fjerne 

alt kreftvev. Dette kan være en årsak til 

at det er flere som dør av prostatakreft 

blant dem som har høy vekt. 

– I fettvev oppstår det en svak betennelsestilstand 

– en inflammasjon – dersom 

fettlagringen øker over et visst nivå. 

Mange spekulerer på om inflammasjon 

har betydning for kreftvekst. Har dere 

funnet sammenhenger her? 

– I prøver fra prostatakjertelen ser man 

at det ofte er mye inflammasjon. Inflammasjonen 

kan være et toegget sverd. Den 

kan være beskyttende, men problemer 

kan oppstå dersom inflammasjonen oppstår 

på feil sted og i for sterk grad. 

Vi vet i dag at fettvev fungerer som en stor 

kjertel som skiller ut en rekke hormoner 

og signalstoffer. Disse stoffene vil også 

påvirke prostata, og man kan tenke seg at 

noen av dem kan stimulere vekst av kreftceller. 

Enkelte studier viser at signalstoffer 

og hormoner fra fettvev kan stimulere prostatakreft, 

andre viser det motsatte. Derfor 

er dette spørsmålet fortsatt uavklart. 

Førstefiolin 

– Sammen med vår samarbeidspartner i 

Boston har vi funnet ut at STAMP2 har 

en viktig funksjon i fettvev, vi ønsker å 

finne om det har like viktige oppgaver i 

prostatakreft, fortsetter Lindstad. 

– Vi tror det handler om et enzym som 

spiller en viktig rolle for cellevekst, men 

dette er vi ennå ikke sikre på. Det er fortsatt 

grunnforskning, og det vil derfor ta 

tid før arbeidet kan resultere i nye diagnose- 

og behandlingsmetoder, men vi 

arbeider allerede sammen med flere kliniske 

forskningsgrupper, for vi forfølger 

noe vi tror vil bli viktig. 

Internasjonalt er det mange forskere som 

forsøker å finne ut mer om hvorfor prostatakreftceller 

vokser og deler seg. 

– Vi leter etter det stoffet eller den signalveien 

som spiller førstefiolin i det biokjemiske 

orkesteret som får prostatakreft 

til å utvikle seg, sier Lindstad. 

Om STAMP2 spiller første-, annen- eller 

tredjefiolin er ennå for tidlig å si. 

FAKTA 

Prostatakreft er den hyppigste 

kreftformen blant menn I Norge. I 

2007 var det 4392 menn som ble 

rammet. Om lag halvparten av tilfellene 

oppstår før 74 år og halvparten 

etter 74 år. Det er sjelden kreftformen 

oppstår før 50 år. 

Antall tilfeller av prostatakreft øker. 

Årsaken kan være høyere levealder 

eller at flere oppdages. 

Mange tar såkalte PSA-prøve – en 

blodprøve som viser om det er 

økte verdier av stoffet PSA (prostataspesifikt 

antigen) i blodet. Økt 

verdi gir grunnlag for videre undersøkelser. 

I Norge anbefales ikke 

rutinemessig måling av PSA, fordi 

prøven er for lite presis, mange har 

økt PSA-verdi uten å ha kreft. Bare 

hvis man tilhører en familie med 

økt arvelig risiko anbefales PSAmålinger. 

Kilde: kreftregisteret.no

REC ScanCell AS 

Teknologiveien 10 

8512 Narvik 

Tlf. 76 96 45 00 • Fax 76 96 45 01 • www.recgroup.com 


Herrefrisør Gulliksen Ragnar Hanssen AS Bjerkeflåta Camping 

Storg. 12 - 3611 KONGSBERG Bautzg. 1 B - 3616 KONGSBERG Bjerkeflåta - 3632 UVDAL 

Tlf. 32 73 25 81 Tlf. 32 73 22 48 Mob. 906 89 495 Tlf. 32 74 36 04 

H E N Transport Telemarkens Libris Metso Minerals(Norway)AS 

3660 RJUKAN - Tlf. 35 09 16 70 Storg. 28 - 3674 NOTODDEN Bjørndalsjordet 1 - 3919 PORSGRUNN 

Fax. 35 09 12 10 Mob. 414 16 029 Tlf. 35011933 - Fax. 35014375 www.libris.no Tlf. 35 57 18 21 

Svakstrøm AS Goa Malerservice AS Stavanger Taxi BA 

Auglendsmyrå 4 - 4016 STAVANGER Nådelandsknausene 25 - 4033 STAVANGER Pb. 1013 Hillevåg - 4095 STAVANGER 

Tlf. 51 82 68 00 Tlf. 51 57 98 80 Tlf. 51 90 90 90 

Ola Fisketjøn AS Ørsland Transport Lindesnes Våpen 

4237 SULDALSOSEN Skailandsv. 20 - 4376 HELLELAND 4521 SPANGEREID 

Tlf. 52 79 91 86 Fax. 52 79 94 40 Tlf. 51 49 74 18 Mob. 982 95 462 Tlf. 901 79 791 

Bertel O.Steen Kristiansand AS Arild Aasen Anleggstransport Bergen Lastebilkontor BA 

Svanedamsv. 6-8 - 4621 KRISTIANSAND S Kverve - 4827 FROLANDSVERK Storbotn 110 - 5106 ØVRE ERVIK 

Tlf. 38 00 35 00 Mobil. 905 35 163 Døgnvakt tlf. 55 20 67 60 www.blk.no 

Ådnekvam Auto / Mek.Verksted AS Oasen Servicesenter AS ESSO Torgeir Strand Transport 

Salhusv. 55 v/ Åsane Byggsenter Folke Bernadottesv. 52 - 5147 Fyllingsdalen Bønesskogen 381 - 5152 BØNES 

5131 Nyborg - Tlf. 55 18 03 23 Tlf. 55 16 06 60 Fax. 55 16 54 99 Mob. 911 31 719 

Byggmester Valde AS Bergs Maskin AS Alfa Anleggsteknikk AS 

Smøråsv. 22 - 5238 RÅDAL Brattlandsv. 136 - 5268 HAUKELAND 5295 FOTLANDSVÅG 

Tlf. 55 13 05 80 Mob. 907 87 715 Tlf. 55 10 07 05 Mob. 900 55 531 Tlf. 56 19 10 65 

Sotra Fiskeindustri AS Orlaugs Bunadservice Gjerstad Billakkering 

5381 GLESVÆR Oma-åse 150 - 5632 OMASTRAND Storaneset 43 - 5260 INDRE ARNA 

Tlf. 56 32 79 00 Tlf. 56 55 41 85 Tlf. 55 24 39 40 

Fokus Regnskap AS Skorpa Fiberglas Securitas 

Herøysenteret - 6092 EGGESBØNES 6094 LEINØY Fosnag. 22 - 6509 KRISTIANSUND 

Tlf. 70 08 12 90 www.fokusregnskap.no Tlf. 70 08 65 92 Fax. 70 08 67 22 Tlf. 71 67 80 30 

Økonsult AS Helland Bakeri AS SOGNEFJORD HOTEL AS 

Postboks 109 - 6201 STRANDA 6399 VESTNES - Tlf. 71 18 05 47 Sognefjordv. 20 - 6863 Leikanger 

Tlf. 70 26 91 40 Ferske brødvarer på lørdager TLF. 57 65 11 00 www.sognefjordhotel.no 

Sameiet Olavskvartalet Nord Entreprenør AS Brødrene Dahl AS 

Kjøpmannsg. 48 - 7010 TRONDHEIM Vestre Rosten 54 - 7072 HEIMDAL Heggstadmoen 47 - 7080 HEIMDAL 

Tlf. 73 53 57 30 Tlf. 72 88 93 35 Mob. 924 16 410 Tlf. 72 59 32 00 

Sand Bil & Karosseriverksted Inter Revisjon Orkanger AS Transportfirma Frank Steensen 

Sund - 7100 RISSA Tlf. 72 48 15 00 - 7300 ORKANGER Storjord - 8110 MOLDJORD 

Tlf. 73 85 13 89 Fax. 73 85 10 70 e-post : orkanger@interrevisjon.no Mob. 905 23 702 

Biostar AS Narvik Taxi NAF/Viking 

Postboks 139 - 8301 SVOLVÆR Tlf. 07 550 Hammerv. 11 - 8626 MO I RANA 

Tlf. 913 99 171 Tlf. 977 06 000 

Bunker Oil AS Glassmester Erling Eriksen AS 

Fr.Nansens plass 1 - 9008 TROMSØ Terminalg. 114 - 9019 TROMSØ Betalt annonseplass 

Tlf. 77 66 41 20 Tlf. 77 51 98 00 

MELHUS KOMMUNE 

støtter politiets arbeid 

Tlf. 72 85 50 00 – Rådhusv. 2 – 7224 Melhus 


31

SECURITAS AS 

Storetveitv. 56 – 5892 Bergen 

Tlf. 55 36 12 20 

www.securitas.no 

B-BLAD 

Returadresse: 

Norges Politilederlag 

Pb. 9096 Grønland 

0133 Oslo 

Leder trenden mot 

høyere sikkerhet. 

Tlf. 97 05 53 00 

Sandbekkev. 96 – 5225 Nesttun • www.laasservice.no

Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?