Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag
Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag
Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
POLITIFAG<br />
Kunnskapsmedarbeidere,<br />
kunnskapsledelse og turnover i politietaten<br />
«Hvorfor slutter polititjenestemenn i etaten?»<br />
Linda Åmelfot, Politioverbetjent,<br />
Sogn og Fjordane<br />
Anita Stokkeland, Lensmann,<br />
Randaberg<br />
Siril Veiåker Nilsen, Førstekonsulent,<br />
Helgeland<br />
Lena Susann Reif, Politioverbetjent,<br />
Kripos<br />
Bjørn Pedersen, Politiførstebetjent,<br />
Oslo<br />
Forts. fra forrige nummer:<br />
2. Teorigrunnlaget<br />
2.1. Generelt om kunnskap<br />
Kompetanse kan ses på som en samling<br />
av våre kunnskaper, holdninger, ferdigheter,<br />
evner, jf Gotvassli (2007). Gotvassli<br />
har forsøkt å illustrere kompetanse<br />
i følgende figur:<br />
Data defineres her som bokstaver og tall<br />
som satt inn i en sammenheng gir<br />
mening og blir til informasjon. Informasjonen<br />
kan lagres, men den må bearbei-<br />
26<br />
Fig 1: Kunnskapspyramide<br />
Politihøgskolen (PHS)<br />
Studie i ledelse og organisasjonsutvikling (LOU1)<br />
2008–<strong>2009</strong> – Del 2<br />
<strong>Lensmannsbladet</strong> / <strong>Politilederen</strong> <strong>nr</strong>. 5/<strong>2009</strong><br />
des av mennesker for å få betydning. Det<br />
er først da det kan kalles kunnskap.<br />
Kunnskap som er akseptert og blir brukt<br />
slik at det gir resultater, kan kalles klokskap.<br />
Dermed er klokskap i stor grad<br />
knyttet til den enkelte medarbeider.<br />
Gotvassli skiller videre mellom eksplisitt<br />
og taus kunnskap. Eksplisitt kunnskap<br />
kan nedtegnes og formidles til andre<br />
medarbeidere. Taus kunnskap defineres<br />
som «kunnskap som er knyttet til våre sanser,<br />
ferdigheter, fysiske erfaringer, teft og<br />
intuisjon». Siden slik kunnskap ikke kan<br />
nedtegnes vil det være en utfordring for<br />
lederne å beholde kunnskapen når kunnskapsmedarbeiderne<br />
slutter i etaten. En<br />
viktig start vil være å erkjenne kunnskapen<br />
som en ressurs, og deretter utvikle et<br />
system for nødvendig erfaringsover -<br />
føring.<br />
Det er når kunnskapen blir den viktigste<br />
ressursen i organisasjonen at vi kan kalle<br />
den en kunnskapsorganisasjon. Ifølge<br />
Gotvassli (2007:239) er typiske trekk<br />
ved en kunnskapsorganisasjon:<br />
– høyt utdannet og kvalifisert arbeidskraft<br />
– stor grad av autonomi i arbeidet<br />
– tilpasningsdyktige, ad-hoc-pregede<br />
organisasjonsformer<br />
– omfattende kommunikasjon for å sikre<br />
samordning og problemløsning<br />
– tjenesteyting overfor kunder/klienter<br />
som gir særegne betingelser og forhold<br />
– ofte skreddersydde løsninger/tjenester<br />
til kunden, som er vanskelig å repetere<br />
– ofte immaterielle leveranser overfor og<br />
til kundene<br />
– skjønnspreget og diskuterbar vurdering<br />
av kvalitet<br />
Vi mener politietaten har mange av disse<br />
elementene, og at den faller inn under<br />
begrepet kunnskapsorganisasjon. I Stortingsmelding<br />
42, 2004 – 2005 (Politirollemeldingen)<br />
leser vi at politiarbeidet<br />
blir mer komplekst og i mange sammenhenger<br />
krever spisskompetanse. Etaten<br />
vil stadig få flere medarbeidere med høyere<br />
og ulik kompetanse. Dette stiller etatens<br />
ledere overfor utfordringer som man<br />
også finner i typiske kunnskapsorganisasjoner.<br />
2.2. Kunnskapsmedarbeidere<br />
Tore Hillestad (2002) definerer kunnskapsmedarbeidere<br />
som velkvalifiserte<br />
arbeidstakere med personlige evner, kunnskap<br />
og/eller kompetanse som bidrar til å<br />
øke, realisere og stimulere en organisasjons<br />
verdiskapning og arbeidsprosesser. Vi vil<br />
hevde at de fleste polititjenestemenn er<br />
velkvalifiserte for de spesifikke politioppgavene<br />
med 3 år på Politihøgskolen, og<br />
deres personlige evner, kunnskaper og<br />
holdninger er avgjørende for politietatens<br />
resultater.<br />
Hillestad nevner videre at kunnskapsmedarbeiderne<br />
er opptatt av frihet og<br />
ansvar, de drives av en indre motivasjon,<br />
etterspør tilbakemeldinger, setter gjerne<br />
sine egne mål, og sist men ikke minst er<br />
organisasjonen mer avhengig av dem enn<br />
de er av organisasjonen. I følge Gotvassli<br />
(2007) er kunnskapsarbeidere svært autonome<br />
i sin arbeidsutførelse. De forventer<br />
mye individuell frihet i sitt arbeid og sin<br />
arbeidshverdag. Karlsen og Langseth<br />
(2005) sier at kunnskapsmedarbeidere<br />
også vet at de er attraktive medarbeidere<br />
og at de derfor stiller store krav og har<br />
store forventninger til sin arbeidsgiver.