POLITIFAG Lensmannen i Kabul: Halvor Hartz ledet i halvannet år de norske politirådgiverne i Afghanistan. Han frykter at myndighetene ikke er nok bevisst følgene av at politi og militære skal jobbe enda tettere sammen til neste år. Her i Meymaneh i august i fjor. 20 <strong>Lensmannsbladet</strong> / <strong>Politilederen</strong> <strong>nr</strong>. 5/<strong>2009</strong>
Den internasjonale innsatsen som Norge er en del av drives av personer og institusjoner som mangler faglig kunnskap og erfaring. Dagens 21 norske politirådgivere i Afghanistan utgjør bare en liten tue i den hengemyra av manglende framgang landet befinner seg i. Men det norske politibidraget er en del av den internasjonale innsatsen for å trene opp de afghanske sikkerhetsstyrkene, hæren og politiet, som er nødt til å fungere hvis afghanerne skal få fred og de internasjonale styrkene skal kunne trekkes ut. Problemet i dag er at store deler av politistyrken er analfabeter, korrupte, dårlig trent og utstyrt. For halvannet år siden skrev Dagbladet at løsningen ifølge Hartz var at Norge og andre europeiske land knyttet seg til amerikanernes program for å reformere hvert eneste politidistrikt. Det blir nå gjort. Innsatsen skal konsentreres til Faryab, provinsen hvor Norge leder stabiliseringsstyrken (PRT) i Meymaneh. Forsvaret har bestemt at de fra neste år skal bidra med et militærpolitilag i det som kalles PMT, Police Mentoring Team. Sivilt politi kommer etter. Statssekretærutvalget for Afghanistan bestemte i april å øke det totale antallet norske politirådgivere og omdisponere flere av dem til Faryab for å inngå i den samme innsatsen. Halvor Hartz er bekymret for at ikke myndighetene er godt nok forberedt. Ei arbeidsgruppe med embetsmenn fra tre departementer skal i løpet av oktober foreslå hvilke regler som skal gjelde. Men ifølge Hartz er det i mandatet deres ikke spesielt bedt om noen utredning av hvorvidt det vil oppstå politiske eller juridiske problemer om Norge skulle blande militært personell med politi i sine PMT-er. Oversatt til virkeligheten ute i felten, tegner Hartz opp følgende scenario for våren 2010: Et norsk Police Mentoring Team (PMT) har havnet i skuddveksling med Taliban da de sammen med et amerikansk PMT fulgte med en patrulje fra afghansk politi (ANP) på oppdrag i distriktet. De norske soldatene og de norske politimentorene skjøt tilbake i likhet med afghansk politi og amerikanske partnere, som også tilkalte fly som slapp bomber. Etterpå påstår landsbyledere at sivile – også barn – er blitt drept av de internasjonale sikkerhetsstyrkene. Hva er et sannsynlig etterspill av en slik aksjon? Ingen følger for ANP, bare nok en dag på jobben. Den amerikanske PMT-en besto i hovedsak av militært personell tilhørende Operation Enduring Freedom. De er per definisjon i krig og har hjemmel for sine handlinger i folkeretten. De norske soldatenes kan hjemles i folkerettens bestemmelser for borgerkrig. De norske politimentorene derimot er ikke stridende og har ikke krav på den beskyttelsen som folkeretten gir. Derfor vil det sannsynlig bli innledet etterforsking ved norske påtalemyndigheter for å avklare om vilkårene for nødrett var til stede, om de hadde forvoldt andres død, om maktanvendelsen var proporsjonal og for å avdekke om polititjenestemennene hadde gjort noe annet straffbart eller klanderverdig. – Kjenner de norske politirådgiverne til hvor grensene går for sin deltakelse i operasjoner ledet av sikkerhetsstyrkene? Det er et spørsmål som ikke er tatt nok på alvor i dag, sier Hartz. På samme vis spør han seg om norske militære er klar over når de deltar i borgerkrig, og når de må forholde seg til reglene for kriminalitetsbekjempelse. I Afghanistan er det ofte vanskelig å definere hvem som er opprørere, som norske soldater ifølge folkeretten kan drepe uten straffeforfølgelse, og hvem som er kriminelle og dermed har sivile rettigheter. – Siden forholdene i Afghanistan tvinger fram en situasjon hvor rollene til norsk politi og militære blir blandet, er det avgjørende at ansvarlige norske myndigheter i forkant avklarer prinsipielle, juridiske og operative uklarheter, sier Hartz. I en epost til Magasinet presiserer Justisdepartementet at arbeidgruppa Hartz refererer til har et vidt mandat: Rolleblanding: Norske militæres maktbruk er beskyttet av folkeretten, mens politiet må forholde seg til sivile rettigheter. Det kan bli et problem når de skal inn i operasjoner sammen. Halvor Andreas Hartz Født: 7. desember 1951. Stilling: Politistipendiat, Norsk ute<strong>nr</strong>ikspolitisk institutt (NUPI). Bakgrunn: Kontingentsjef for den norske politistyrken i Afghanistan, NORAF, fram til august 2008. Lensmann i Modum, Buskerud, fra 2001 til 2007. Politirådgiver for FNs fredsbevarende operasjoner ved hovedkvarteret i New York. En rekke andre politioppdrag i utlandet. Sjef for politistyrken som hadde ansvaret for sikkerheten under åpnings- og avslutningsseremonien under OL på Lillehammer. «Det er viktig for norske myndigheter å avklare hvor grensene går for hva norsk politi kan delta i. Blandede mentorlag er et helt nytt konsept på norsk side, og det kreves grundig utredning av en rekke praktiske og prinsipielle spørsmål. Før det blir fattet et endelig vedtak om etablering av norsk mentorlag, vil saken bli drøftet i Regjeringen på nytt. Arbeidsgruppa legger imidlertid til grunn at et eventuelt norsk mentorlag vil ha politifaglig ledelse.» tgj@dagbladet.no <strong>Lensmannsbladet</strong> / <strong>Politilederen</strong> <strong>nr</strong>. 5/<strong>2009</strong> 21
Change language