Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag

Den internasjonale innsatsen som Norge
er en del av drives av personer og
institusjoner som mangler faglig kunnskap
og erfaring.
Dagens 21 norske
politirådgivere
i Afghanistan utgjør bare en liten tue i
den hengemyra av manglende framgang
landet befinner seg i. Men det norske
politibidraget er en del av den internasjonale
innsatsen for å trene opp de
afghanske sikkerhetsstyrkene, hæren og
politiet, som er nødt til å fungere hvis
afghanerne skal få fred og de internasjonale
styrkene skal kunne trekkes ut. Problemet
i dag er at store deler av politistyrken
er analfabeter, korrupte, dårlig
trent og utstyrt. For halvannet år siden
skrev Dagbladet at løsningen ifølge Hartz
var at Norge og andre europeiske land
knyttet seg til amerikanernes program for
å reformere hvert eneste politidistrikt.
Det blir nå gjort. Innsatsen skal konsentreres
til Faryab, provinsen hvor Norge
leder stabiliseringsstyrken (PRT) i
Meymaneh. Forsvaret har bestemt at de
fra neste år skal bidra med et militærpolitilag
i det som kalles PMT, Police Mentoring
Team. Sivilt politi kommer etter.
Statssekretærutvalget for Afghanistan
bestemte i april å øke det totale antallet
norske politirådgivere og omdisponere
flere av dem til Faryab for å inngå i den
samme innsatsen.
Halvor Hartz er bekymret
for at ikke myndighetene er godt nok forberedt.
Ei arbeidsgruppe med embetsmenn
fra tre departementer skal i løpet
av oktober foreslå hvilke regler som skal
gjelde. Men ifølge Hartz er det i mandatet
deres ikke spesielt bedt om noen
utredning av hvorvidt det vil oppstå
politiske eller juridiske problemer om
Norge skulle blande militært personell
med politi i sine PMT-er. Oversatt til
virkeligheten ute i felten, tegner Hartz
opp følgende scenario for våren 2010:
Et norsk Police Mentoring Team (PMT)
har havnet i skuddveksling med Taliban da
de sammen med et amerikansk PMT fulgte
med en patrulje fra afghansk politi (ANP)
på oppdrag i distriktet. De norske soldatene
og de norske politimentorene skjøt tilbake
i likhet med afghansk politi og amerikanske
partnere, som også tilkalte fly som
slapp bomber. Etterpå påstår landsbyledere
at sivile – også barn – er blitt drept av
de internasjonale sikkerhetsstyrkene. Hva
er et sannsynlig etterspill av en slik aksjon?
Ingen følger for ANP, bare nok en dag på
jobben. Den amerikanske PMT-en besto i
hovedsak av militært personell tilhørende
Operation Enduring Freedom. De er per
definisjon i krig og har hjemmel for sine
handlinger i folkeretten.
De norske soldatenes kan hjemles i folkerettens
bestemmelser for borgerkrig. De
norske politimentorene derimot er ikke stridende
og har ikke krav på den beskyttelsen
som folkeretten gir. Derfor vil det sannsynlig
bli innledet etterforsking ved norske
påtalemyndigheter for å avklare om vilkårene
for nødrett var til stede, om de hadde
forvoldt andres død, om maktanvendelsen
var proporsjonal og for å avdekke om polititjenestemennene
hadde gjort noe annet
straffbart eller klanderverdig.
– Kjenner de norske politirådgiverne til
hvor grensene går for sin deltakelse i
operasjoner ledet av sikkerhetsstyrkene?
Det er et spørsmål som ikke er tatt nok
på alvor i dag, sier Hartz.
På samme vis spør han seg
om norske militære er klar over når de
deltar i borgerkrig, og når de må forholde
seg til reglene for kriminalitetsbekjempelse.
I Afghanistan er det ofte vanskelig
å definere hvem som er opprørere, som
norske soldater ifølge folkeretten kan
drepe uten straffeforfølgelse, og hvem
som er kriminelle og dermed har sivile
rettigheter.
– Siden forholdene i Afghanistan
tvinger fram en situasjon hvor rollene
til norsk politi og militære blir blandet,
er det avgjørende at ansvarlige norske
myndigheter i forkant avklarer prinsipielle,
juridiske og operative uklarheter,
sier Hartz.
I en epost til Magasinet presiserer Justisdepartementet
at arbeidgruppa Hartz
refererer til har et vidt mandat:
Rolleblanding: Norske militæres maktbruk
er beskyttet av folkeretten, mens politiet
må forholde seg til sivile rettigheter. Det
kan bli et problem når de skal inn i operasjoner
sammen.
Halvor Andreas Hartz
Født: 7. desember 1951.
Stilling: Politistipendiat, Norsk
utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Bakgrunn: Kontingentsjef for
den norske politistyrken i Afghanistan,
NORAF, fram til august
2008. Lensmann i Modum, Buskerud,
fra 2001 til 2007. Politirådgiver
for FNs fredsbevarende operasjoner
ved hovedkvarteret i
New York. En rekke andre politioppdrag
i utlandet. Sjef for politistyrken
som hadde ansvaret for
sikkerheten under åpnings- og
avslutningsseremonien under OL
på Lillehammer.
«Det er viktig for norske myndigheter å
avklare hvor grensene går for hva norsk
politi kan delta i. Blandede mentorlag er
et helt nytt konsept på norsk side, og det
kreves grundig utredning av en rekke
praktiske og prinsipielle spørsmål. Før
det blir fattet et endelig vedtak om etablering
av norsk mentorlag, vil saken bli
drøftet i Regjeringen på nytt. Arbeidsgruppa
legger imidlertid til grunn at et
eventuelt norsk mentorlag vil ha politifaglig
ledelse.»
tgj@dagbladet.no
Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009
21