Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag

LEDELSE
Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine Berg.
av ledelse ikke alltid er lett å se er det
viktig å fokusere på de store linjer og
samtidig bruke lønns- og personalpolitikken
til å skaffe gode medarbeidere. Det er
viktig å erkjenne behovene for trening
og egenutvikling. Forskning har vist at
bedrifter som klarer å øke kompetanse
blant de ansatte – er mer innovative.
Politidirektoratet ønsket oss
lykke til med programmet
Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine
Berg gav ros til Follo politidistrikt for initiativet
og pekte på at det nå begynner å
bli inn å snakke om ledelse.
Med ledelse mener POD ledere som jobber
strategisk og kunnskapsbasert, tilrettelegge
for gode endringsprosesser og
oppnår resultater gjennom andre. Gode
ledere involverer, motiverer, engasjerer
og utvikle dermed sine medarbeidere.
Cathrine pekte videre at det er et lokalt
ansvar å utvikle ledere. Det er et langsiktig
og kontinuerlig arbeid og kan ikke
vedtas eller utvikles gjennom direktiver.
Det er viktig at arbeidsgiverrollen blir
revitalisere og at vi trener opp motet til å
være ledere.
Hun avsluttet med å ønske oss lykke til
med lederopplæringen og utnytte tiden
til refleksjoner over eget lederskap – og
til å dele erfaringer med medarbeiderne
under mottoet: «Gjøre hverandre gode!»
Småprat med Gunnar og Jan
Foredragsholderne Gunnar Ekmann og
Jan Thorsvik satt spesielt godt. Temaene
8
Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009
var bl.a. småprat i organisasjoner og uformelle
ledere.
Gunnar Ekmann skrev doktoravhandling
om småprat i politiet under tittelen
«Fra text til batong» og fikk prisen for
beste avhandling i Sverige det året
(1999) og da han gav ut boken «Fra
tekst til resultat» fikk han også en pris
for denne.
Ekmann stilte spørsmålet om det er
sammenheng mellom småpraten og
våre tekster (planer og retningslinjer)
og mente vider at veldig mye blir
avgjort i småpraten. Sjefer må derfor
delta i den uformelle samtalen, rimelig
mye. Småpraten kan også være en arena
for mobbing i småpraten, noe som
kan få katastrofale følger.
Ekmann mente vider at det er de uformelle
reglene (kulturene) som bestemmer
handlingene og ikke virksomhetsplanene.
Alt som ledelsen sier blir testet i den
uformelle småpraten før det blir gjort
noe med det. Han hadde imidlertid
erfart at enkelte beslutninger er enklere
å forholde seg til – særlig hvis lederen
går foran med et godt eksempel. Lederens
avvikende adferd blir imidlertid
spredt i småpraten. (Gjør noe annet
enn han sier.)
Møter og formelle dokumenter er nødvendig,
fortsatte Ekmann, men det må
også holde tak i den uformelle praten.
For en leder er det viktig å lytte i små-
Foredragsholder Gunnar Ekmann.
Foredragsholder Jan Thorsvik.
praten og ikke komme med løsninger og
facit-svar.
Jan Thorsvik er en anerkjent professor
innen ledelse og organisasjonsfaget og
medforfatter av boken «Hvordan organisasjoner
fungerer» (Jakobsen og Thorsvik).
Tema for Thorsviks forelesning var organisasjonskultur
og han startet med å
spinne videre på Gunnar Ekmanns foredrag.
Han hevdet at i småpraten utvikles
tilliten mellom lederen og de ansatte.
Følgende punkter kan oppsummere småpratens
betydning i organisasjoner:
1) Småpraten er grunnlaget for dannelse
av sosiale grupper og hvordan mennesker
blir inkludert eller ekskludert i
gruppene, som fragmenteres
2) I småpraten utvikles det tolkninger og
tillit
3) I småpraten formes historier og fortellinger
om kulturen
4) I småpraten kan man velge om man
vil gi mandat til ledere eller ta det fra
dem.
5) I småpraten fortolkes virkeligheten
slik at det produseres «sannheter».
Den subjektive oppfattelsen blir
objektivisert. En kollektiv fortolkning
av hva som skjer og hva det betyr for
meg og fellesskapet.
6) Det er vi som fortolker som det som
skjer gjennom våre mentale skjemaer.