Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009 - Norges Politilederlag

Doktorgradsstipendiat i Kreftforeningen, Torstein Lindstad.
seg, og som derfor ikke ville vært dødelig.
Pasientene kunne klart seg med noe
mildere behandling, men på grunn av
usikkerhet hos både pasient og lege
behandler man heller for mange enn for
få, sier Lindstad.
Behandlingen er svært mye bedre i dag
enn for 10 og 20 år siden.
– Likevel vet vi egentlig lite om hva
som skjer i svulsten når man benytter
hormonbehandling for å få kreftutviklingen
til å stoppe opp. Vi ser at krefttilfeller
som reagerer på hormonbehandling
etter en tid kan slå om og bli ufølsomme
for behandlingen. Vi vet ikke hvorfor.
Dette ønsker vi også å finne ut mer om,
sier Lindstad engasjert.
Har fettvev betydning?
– Siden proteinet STAMP2 også finnes
i fettvev, kan dette forklare at prostatakreft
har økt samtidig som overvekt og
fedme har økt i samfunnet?
– Det ser ut til å være en økt risiko for de
mest aggressive prostatakreftsvulstene
ved fedme, men vi ser ikke noen økt risi-
30
Lensmannsbladet / Politilederen nr. 5/2009
ko for prostatakreft generelt sett. Vi tror
at fedme kan ha betydning for behandlingen.
Ved fedme kan kirurgien lett bli
mer upresis. Det er vanskeligere å fjerne
alt kreftvev. Dette kan være en årsak til
at det er flere som dør av prostatakreft
blant dem som har høy vekt.
– I fettvev oppstår det en svak betennelsestilstand
– en inflammasjon – dersom
fettlagringen øker over et visst nivå.
Mange spekulerer på om inflammasjon
har betydning for kreftvekst. Har dere
funnet sammenhenger her?
– I prøver fra prostatakjertelen ser man
at det ofte er mye inflammasjon. Inflammasjonen
kan være et toegget sverd. Den
kan være beskyttende, men problemer
kan oppstå dersom inflammasjonen oppstår
på feil sted og i for sterk grad.
Vi vet i dag at fettvev fungerer som en stor
kjertel som skiller ut en rekke hormoner
og signalstoffer. Disse stoffene vil også
påvirke prostata, og man kan tenke seg at
noen av dem kan stimulere vekst av kreftceller.
Enkelte studier viser at signalstoffer
og hormoner fra fettvev kan stimulere prostatakreft,
andre viser det motsatte. Derfor
er dette spørsmålet fortsatt uavklart.
Førstefiolin
– Sammen med vår samarbeidspartner i
Boston har vi funnet ut at STAMP2 har
en viktig funksjon i fettvev, vi ønsker å
finne om det har like viktige oppgaver i
prostatakreft, fortsetter Lindstad.
– Vi tror det handler om et enzym som
spiller en viktig rolle for cellevekst, men
dette er vi ennå ikke sikre på. Det er fortsatt
grunnforskning, og det vil derfor ta
tid før arbeidet kan resultere i nye diagnose-
og behandlingsmetoder, men vi
arbeider allerede sammen med flere kliniske
forskningsgrupper, for vi forfølger
noe vi tror vil bli viktig.
Internasjonalt er det mange forskere som
forsøker å finne ut mer om hvorfor prostatakreftceller
vokser og deler seg.
– Vi leter etter det stoffet eller den signalveien
som spiller førstefiolin i det biokjemiske
orkesteret som får prostatakreft
til å utvikle seg, sier Lindstad.
Om STAMP2 spiller første-, annen- eller
tredjefiolin er ennå for tidlig å si.
FAKTA
Prostatakreft er den hyppigste
kreftformen blant menn I Norge. I
2007 var det 4392 menn som ble
rammet. Om lag halvparten av tilfellene
oppstår før 74 år og halvparten
etter 74 år. Det er sjelden kreftformen
oppstår før 50 år.
Antall tilfeller av prostatakreft øker.
Årsaken kan være høyere levealder
eller at flere oppdages.
Mange tar såkalte PSA-prøve – en
blodprøve som viser om det er
økte verdier av stoffet PSA (prostataspesifikt
antigen) i blodet. Økt
verdi gir grunnlag for videre undersøkelser.
I Norge anbefales ikke
rutinemessig måling av PSA, fordi
prøven er for lite presis, mange har
økt PSA-verdi uten å ha kreft. Bare
hvis man tilhører en familie med
økt arvelig risiko anbefales PSAmålinger.
Kilde: kreftregisteret.no