Bibelgaven 2/2023

More documents

Recommendations

Info

BIBELGAVEN I UKRAINA TEKST OG FOTO: BJØRN HÅKON HOVDE Moren til Ivan (bildet) arbeidet som sykepleier ved et stort sykehus i Mariupol. Da bombene falt, og sykehuset fyltes av sårede, tok hun kontakt med Vladimir og Oksana: «Jeg må nå jobbe dag og natt på sykehuset. Min mann døde i en trefning for noen måneder siden, og jeg har ikke lenger mulighet til å ta hånd om sønnen min. Kan han bo hos dere på senteret?» Vladimir ønsket Ivan velkommen. – En dag fikk jeg en telefon. En venninne av moren fortalte at en rakett hadde truffet sykehuset. De fleste hadde blitt drept, også Ivans mor. – Da vi fortalte ham om det forferdelige som hadde skjedd, gråt Ivan og sa: «Jesus gav sitt liv for å redde mennesker. Det samme skjedde med min mor på sykehuset: Hun jobbet for å redde andres liv, men mistet sitt eget». – Da sa jeg til ham: «Du skal være stolt av din mor, Ivan, hun er en helt,» forteller Vladimir. 10 Bibelgaven I nummer 2 I 2023 Oksana og Vladimir har bygd opp «Fredens ark» å tilby Alfa-kurs. Via disse kursene ble det etablert bibelgrupper i hjemmene. Før vi måtte forlate det gamle «Fredens ark» og Sjerokino, hadde det vokst fram ti slike husgrupper. I løpet av de 6,5 årene arbeidet pågikk i Sjerokino ble det opparbeidet en menighet på over 50 mennesker som jevnlig kom til gudstjeneste og 10-11 husgrupper. – Vi så det var behov også i andre landsbyer, og fra senteret spredte arbeidet seg i nærmiljøet. Pastorer fra pinsekirken, baptistkirken og den katolske kirken har hjulpet hverandre i dette arbeidet, og stått sammen på tvers av kirkesamfunn, sier Vladimir. Krigen kommer nærmere Men hovedsaken var hele tida omsorgen for foreldreløse barn, eller barn som på andre måter var rammet av krigen. – Også jeg ble totalt forvandlet etter å ha tilbrakt tid med disse barna. De har alle opplevd helbredelse på tross av forferdelige tap. Hos oss føler de seg hjemme, og de opplever at de er verdifulle og har avstand til krigen, sier Oksana. Da invasjonen kom, skjedde alt raskt: – Jeg og vår medarbeider, Vasilij, hadde forberedt et kombinert bomberom og tilfluktsrom, med vann og mat. Skulle det komme et angrep, ville vi skjule oss der forteller Vladimir. Etter hvert innså ekteparet at situasjonen ble uholdbar. – Vi besluttet å sende barna til et hus for flyktninger i nærheten av hovedstaden Kyiv, sier Vladimir. Vasilij kjørte mellom dette senteret og «Fredens ark», og han hentet stadig nye grupper som måtte evakueres. Samtidig falt bombene omkring dem. – Jeg ringte til skoler og andre institusjoner i Mariupol – og spurte om de kjente til foreldreløse barn, for vi vil hente ut alle vi hadde plass til, forteller Oksana. Til Polen og Italia De siste turene til Mariupol skjedde under tungt artilleri. Da måtte barna ha skuddsikre vester. Like etter fikk Vladimir en telefon med beskjeden om at russerne nå hadde inntatt byen deres. – Jeg tok kontakt med en katolsk organisasjon i Polen, og fortalte at vi var tvunget ut av landet vårt, sier Vladimir. Deretter satte 42 mennesker - barn, unge og voksne – av gårde i biler til den polske grensen. – Da Oksana og den første kontingenten var ute av landet, fortsatte jeg og Vasilij med transport av barn som trengte redning.
Oksana og Paulina med valpene. I nesten fire måneder kjørte vi nesten nonstop mellom Vest- og Øst-Ukraina, forteller Vladimir. I mellomtiden hadde barna blitt transportert videre til Italia, som del av en avtale om å fordele flyktninger innad i EU. Men allerede i Polen hadde barna begynt å snakke om at de savnet hjemlandet, og ønsket seg tilbake. Nonnens hus Noen kvinner fra «Fredens ark» hadde i 2017 besøkt et nonnekloster i Vest-Ukraina. Kvinnene der tilhørte en orden som hadde forpliktet seg til isolasjon. – Vi hadde den gangen snakket om virksomheten vår i Mariupol, og en av nonnene hadde sagt at hun ville være forbeder for oss, forklarer Oksana. På tross av at klosteret var stengt, hadde denne kvinnen tillatelse til å reise ut – ettersom hun eide et hus og en eiendom i byen Serednje. – Hun stilte nå sin eiendom til disposisjon for flyktninger, og på den måten kom vi i kontakt med nonnen, forteller Oksana. Først kjente de hverandre ikke igjen, men da de utvekslet telefonnummer og nonnen slo opp i sin notatbok, skjedde det noe uventet: «Men jeg har jo nummeret ditt fra før!» sa nonnen. Så husket hun: «Jeg har bedt for dere hver dag siden vi møttes forrige gang.» Et mirakel – Dette var et tegn fra Gud. Vi fikk en konkret bekreftelse om at denne kvinnens hus var tiltenkt oss, som det nye «Fredens ark», og nonnen lot oss kjøpe huset hennes. – 1. september i fjor hentet vi 23 barn og ungdommer fra Italia tilbake til Ukraina og til dette hjemmet, sier Oksana. Ekteparet sier at de har opplevd Guds levende hånd over alle deler av tjenesten: – I Mariupol hadde vi alt, til og med en liten Diana og Simba båt. Da vi måtte forlate stedet, tok vi med barna og de nødvendighetene vi kunne bære med oss. Like etter at vi forlot det gamle «Fredens ark» kom russiske soldater og plyndret alt: Møbler og vaskemaskiner – alt ble tatt. – Men vi har fått det hele tilbake. I løpet av bare seks måneder har vi her fått tilbake alt som vi brukte over seks år på å skaffe oss i Diana (14) har et spesielt Donetsk, sier Oksana. godt forhold til Simba: Galina skal gifte seg – Han er bare 1,5 år En av de eldste jentene på senteret, Galina gammel, og var bare en (19), har funnet seg en kjæreste – og skal kattunge da vi måtte snart gifte seg med Ivan (22). flykte. Etter bombingen i Da senteret ble etablert på nytt i Serednje, Mariupol ble han døv, hyret Vladimir inn to personer for å hjelpe til forteller Diana. å rehabilitere og utstyre huset. – Da vi var i Italia ble han – De viste seg å være far og sønn, og sønnen Ivan har blitt værende her, smiler Vladimir. – I en periode var også jeg på flukt. – Og så er han veldig glad Sammen med far jobbet jeg på et kraftverk i i fisk og kjøtt, forteller Tsjekkia, forteller Ivan. Diana. På den tiden brydde han seg ikke særlig, verken om Kirken eller Bibelen. – Men da jeg kom hit fikk jeg erfare hva Gud kan utrette. Helt konkret så jeg Guds kjærlighet utspille seg i handlinger foran øynene mine. Og Gud har også gitt meg kjærlighet til en kvinne som gave, smiler han – idet han gir Galina en stor klem, og trykker henne inntil seg. – Nå studerer jeg pedagogikk på universitetet. Jeg takker Gud for at han har gitt meg Ivan, og så er det kanskje vi to som skal overta senteret her når Vladimir og Oksana ikke orker mer, sier Galina lurt mens hun titter på forloveden sin. • På «Fredens ark» er det både to valper, og en katt, Simba. Katten har vært med barna helt fra Mariupol via Polen og Italia, og er nå tilbake i Ukraina skremt, og stakk av. Alle vi barna lette etter Simba i tre timer før vi fant han. nummer 2 I 2023I Bibelgaven 11
Page 1 and 2: 2 23 BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE
Page 3 and 4: FOTO: BJØRN HÅKON HOVDE 8 Krigen
Page 5 and 6: innflytelse. For Bibelselskapet er
Page 7 and 8: Golgata, sør i den ukrainske byen
Page 9: Utenfor vaier det ukrainske, det po
Page 13 and 14: Først noen dager etter fikk han en
Page 15 and 16: Hun er likevel overbevist om at Gud
Page 17 and 18: Far og datter Boris og Julia er far
Page 19 and 20: BIBELGAVEN I UKRAINA TEKST OG FOTO:
Page 21 and 22: Are Tjihkkom er 20 år, interessert
Page 23 and 24: Jordskjelv i Tyrkia og Syria Den la

Bibelgaven 2/2023

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?