MASTEROPPGAVE 2011 - buildingSMART

Om all informasjonen i BIMen gjøres tilgjengelig for alle som har bruk for den til enhver tid, og endringer kan
utføres i sanntid uten hensyn til filversjoner, kan det oppnås pull-metodikk også i prosjekteringen. I dette
legges det at mindre tid brukes på ikke-verdiskapende arbeid, og man reduserer behovet for å bruke tid på å
sende informasjon fram og tilbake ved å gjøre det mulig å hente informasjon etter behov.
Den mest framtredende løsningen for server-basert BIM er et forskningsprosjekt mellom flere europeiske
organisasjoner og universitetet i Eindhoven som lar brukeren kjøre spørringer mot, sammenflette, filtrere og
generere IFC-data (28). Prosjektet kalles BIMserver, er gratis å prøve ut, og kildekoden i java er open-source.
Dette kan være et sjakktrekk i forhold til å oppnå den oppslutningen som kreves for å bli en del av
“mainstream-byggenæringen”, enten gjennom å få støtte fra de store programvareleverandørene, eller ved at
nær sagt alle som vil kan skreddersy egne applikasjoner og web-løsninger til å kommunisere med serveren.
For framdriftsplanlegging, som også er en svært samarbeidsavhengig prosess, har det også vært lansert forslag
om bruk av server-baserte løsninger. Det er viktig for planleggere å holde følge med endringer i design for å
kunne vurdere følgene dette får for tidsforbruk. En gruppe tyske forskere har utarbeidet en pilotutgave av et
rammeverk med et sentralt delingspunkt som er eid av prosjektteamet eller byggherren. Igjen er det åpne
filformatet IFC grunnlaget for informasjonsutvekslingen, og et sett java-klasser blir satt til å representere
EXPRESS-skjemaet som IFC utgave 2X3 opprinnelig er definert ved. Dette er nødvendig ettersom EXPRESS er et
modelleringsspråk, ikke et programmeringsspråk (29). Verktøy for å lese, bearbeide og skrive IFC-data ble
utviklet basert på denne java-tilknytningen (18).
Figur 20: Systemarkitektur for rammeverk for deling av IFC-data (18).
Figur 20 viser til venstre hvordan forskjellige parter kobler seg opp mot en server enten direkte eller via et
arbeidsområde internt hos interessentene eller selskapene. Interne arbeidsområder gjør at datastrukturer eller
prosedyrer kan være de samme fra prosjekt til prosjekt innenfor selskapet og tilpasses foretrukket
programvare. Systemarkitekturen her skiller seg fra BIMserver gjennom at data ikke bearbeides i sanntid på
serveren, men lokalt hos interessentene.
Til høyre i figuren vises en sammenligning mellom en konfigurasjon med behandling av IFC-data direkte i
programvaren og en konfigurasjon med et arbeidsområde med konvertering og filtrering av data som er
relevant for framdriftsplanlegging. Mye av motivet for et slikt arbeidsområde er å bedre samhandling innad i
organisasjonen framfor på tvers av interessentene. Argumentasjonen for bruk av et arbeidsområde er også
basert på en forutsetning om at det kreves flere programvarer for å utføre modellbasert framdriftsplanlegging,
noe som for eksempel ikke er tilfelle med VICO.
30