MASTEROPPGAVE 2011 - buildingSMART

Det foreslås også at versjonsbehandling kan gjøres på objektnivå innenfor arbeidsområdet slik at midlertidig
informasjon kan lagres som backup internt uten at den nødvendigvis deles med andre interessenter. Det vil
også være en historikkfunksjon i det sentrale delingspunktet for all opplastet informasjon for å gjøre det mulig
å gjenfinne data (18). Dette er en smart funksjonalitet som synes å være fraværende i BIMservers løsning, men
er mer nødvendig her ettersom informasjonsutvekslingen mellom arbeidsstasjonene og serveren er foreslått å
være filbasert.
5.3) TILRETTELEGGING FOR 5D
Å bruke en BIM til 5D-planlegging krever at man har klart for seg hva hensikten med modellen skal være før
modelleringen påbegynnes. Hensikten med modellen vil avgjøre hvilket detaljnivå man skal legge seg på og
hvilke tidligere prosjekter man eventuelt kan bruke som referanser. For eksempel vil en BIM som skal brukes til
visualisering og styrkeanalyse ha et lavt krav til detaljnivå, mens planlegging av framdrift, innkjøp og kostnader
krever mye data. Det er også essensielt å planlegge i hvilken rekkefølge delene av modellen skal modelleres i.
Til framdriftsplanlegging vil det være naturlig å lage et tidsoverslag basert på beskrivelse og personlige
erfaringer før modellen tas i bruk. Senere, når modellen er grunnlaget for planleggingen blir planen mer og mer
detaljert i takt med modellen.
Figur 21: Grunnlag for framdriftsplanlegging av forskjellig nøyaktighetsgrad under designfase (18)
VICO har foreslått en måte å kartlegge og planlegge modelleringsprosessen på. Ved å ta bruk pre-definerte
detaljnivåer og så spesifisere krav til detaljnivå som kreves for de ulike fasene i prosjektet kan man sette opp en
plan for modellens utvikling. VICO kaller denne planen modellutviklingsspesifikasjon (Engelsk: “Model
Progression Specification” (MPS)). Som eksempel på detaljnivåer beskrives det steg fra nivå 100, som bare er
form og konseptuelt design, opp til 400, som er en modell av byggverket slik det er bygget. I Norge vil det være
et alternativ heller å bruke NS 3451 Bygningsdeltabellen, som har krav til beskrivelse av bygningsdeler ved ulike
detaljnivåer.
Metoden består av å dele modellen opp i såkalte designelementer. Som tidligere beskrevet er poenget å ha
modellen som utgangspunkt for tid- og kostnadsanalyse, og hvert designelement skal kunne holde på data
knyttet til dette.
31